Vinterstengt av Jørn Lier Horst

For første gang på lenge har jeg nytt den luksusen det er å lese en hel bok i løpet av en (lang-) helg. Min travle hverdag gir sjelden rom for rolige, sammenhengende lesestunder, men så er lykken desto større når man får tilbragt litt kvalitetstid med en god bok. Denne helgen har mannen min og jeg vært på tur til det store utland, uten barn i bagasjen. Med på reisen tok jeg med meg krimromanen Vinterstengt av Jørn Lier Horst, og boka viste seg å være et veldig godt reisefølge.

Det er ikke så lenge siden jeg gjorde min "Horst-debut" med forfatterens siste bok "Jakthundene," en bok jeg omtalte i rosende vendinger her. Vanligvis foretrekker jeg å lese et krimforfatterskap i kronologisk rekkefølge, men slik har det ikke blitt med Lier Horst sine bøker. Her har jeg rett og slett startet med siste bok i serien og begynt å lese meg bakover. Dette har så langt fungert veldig bra. Privatlivet til hovedpersonen, politimannen Wisting, er ikke av den mest turbulente sorten. Det er oppklaringen av kriminalsaken som er det mest sentrale hos Horst. Det har derfor ikke vært noe problem for meg å lese bøkene uten å tenke på kronologien.

I Vinterstengt blir en mann funnet drept på en av de vinterstengte hyttene langs Vestfold-kysten. Både identiteten til offeret, dødsårsaken og hvem som står bak drapet er uklart, men politiet setter mordet raskt i sammenheng en rekke hytteinnbrudd i distriktet. Når ukjente gjerningsmenn gjør alt de kan for at den drepte ikke skal identifiseres blir etterforskningen enda mer komplisert. Jakten på sannheten fører Wisting til Liauen og "Tyvenes Marked" i Vilnius, til København og tilbake til Oslo. Snart dukker flere lik opp, og døde fugler begynner å styrte fra himmelen...

Nok en gang leverer Lier Horst en krimroman med godt språk og en realistisk og troverdig handling. Han klarer også å formidle tankesettet til de kriminelle på en overbevisende måte i denne boka. Når han skildrer disse på godt og på vondt får handlingen en ekstra og interessant dimensjon. Persongalleriet er derimot ganske lite, og utover i boka får jeg derfor en følelse av hvordan ting henger sammen og hvem som er den virkelig skyldige i saken. I mindre gode krim-bøker er dette noe herk, men fordi denne boka er så velskrevet synes jeg at Horst kommer greit fra det. Det er helt greit å være ett skritt foran Wisting i denne saken.

Med denne boka har Horst begått nok en velskrevet krim-roman, og jeg forstår godt at Vinterstengt fikk bokhandlerprisen i fjor. Den er lett å like og lett å anbefale til alle som liker krim uten for mye vold og gørr. Horst har funnet en oppskrift som fungerer, og jeg blir derfor ikke overrasket om også "Jakthundene" blir å finne blant de nominerte til prisen i år.