Sumobrødre av Morten Ramsland

Endelig er Morten Ramsland tilbake med ny roman! For seks år siden kom den danske forfatteren ut med en av mine favorittbøker,"Hundehode", som er en fantasifull, morsom og burlesk familiekrønike fra 1900-tallets Bergen. Siden den gang har jeg ventet på mer.

I Sumobrødre befinner vi oss Odense, og året er 1981. Her møter vi den den 11 år gamle Lars som vokser opp i et boligområde kalt Paradishagen sammen med lillebroren "Overbittet", den hjemmeværende moren og faren, en overvektig skolisse-selger. Paradishagen er ikke slettes ikke noe paradis å vokse opp i. Det hersker en streng hakkeorden blant barna, og det er den sterkestes rett som gjelder. Lars og kameratgjengen banker de mindre barna, mens de selv blir banken opp av de større:

"Det var ikke bare Sofie og Tyrenakken vi var redde for. Det var også Ørnen og det tårnhøye helvete. Det var Feite John. Det var Brannmajoren og Lille Svin. Det var Eggehodet og Bjørnen. Det var Jens Peter S og Neger-Michael. Det var Nakke Paw og Mekaniker-John. Det vrimlet av dem."

Gjennom små, korte kapitler gir Ramsland oss et innblikk i Lars sitt liv, hans forhold til kameratene og til familien. Kapitlene har ofte morsomme, men treffende, navn som "Flyvende tallerken", "Barnebarnet", "Spastikeren", "Kaptein ku" og "Stygg mann i grønn stasjonsvogn". Kapitlene forteller om kameratskap, men også om hvor vanskelig det kan være å vokse opp i en verden som er så brutal, men likevel så alminnelig og uskyldig som bare en 11-årings verden kan være.

I Sumobrødre lever barna i et univers som er fjernt fra de voksne som har sine egne hemmeligheter. Lars forstår at moren og faren ønsker å holde ting skjult, ikke bare for ham og broren, men også for hverandre. Moren har blant annet vært gift en gang tidligere, og faren har nettopp fått et barn med en annen etter utroskap. Utover i boken begynner Lars å stille spørsmål ved dette. Er faren den virkelige faren hans? Og hvorfor får han ikke treffe besteforeldrene? Når han spør foreldrene får han ingen fullgode svar, men forfatteren gir oss nok ledetråder til at vi lesere kan trekke våre egne slutninger.

Ramsland skriver godt og levende om det å være barn og om å prøve og finne sin plass, både i kameratgjengen og i familien. Boken er veldig anderledes en den forrige romanen hans, "Hundehode", både i tematikk og oppbygning. Jeg likte likevel boken godt. Sumobrødre er en vàr fortelling om kameratskap og det å vokse opp litt. Jeg synes Ramsland lykkes godt i å gi oss et glimt av verden gjennom en 11-årings øyne.

En smakebit på søndag # 16 Sumobrødre av Morten Ramsland

En smakebit på søndag er en ukentlig bloggutfordring hos Marit på bloggen Flukten fra virkeligheten. Her oppfordres man til å gi en liten smakebit fra boken man holder på med akkurat nå og dele den med andre blogglesere.

Nå er den danske forfatteren Morten Ramsland endelig tilbake med ny roman! For seks år siden kom forfatteren ut med en av mine favorittbøker, "Hundehode", en fantasifull, morsom og burlesk familiekrønike fra 1900-tallets Bergen. Siden det har jeg ventet på mer, og den nye boka Sumobrødre ser ut til å innfri de høye forventningene jeg hadde på forhånd.

Lars er 11 år og vokser opp i boligområdet Paradishagen. Til tross for navnet er stedet langt fra noe paradis. I nabolaget hersker en streng hakkeorden. Lars og kameratene herser med de mindre barna og lever selv i stadig frykt for juling av de større barna. Gjennom små, korte kapitler gir Ramsand oss innblikk i Lars sitt univers. Dette universet spinner både rundt kameratgjengen og Lars sin familie. Både vi og barna i boken aner at de voksne har sine hemmeligheter, og etterhvert begynner også noen av disse hemmelighetene å komme til syne.

Søndagens smakebit er hentet fra begynnelsen av kapittelet med det spenstige navnet "Stygg mann i grønn stasjonsvogn" (s.73):

 "Han stod nede i veien med bilen sin. Det var en grønn stasjonsvogn uten baksete, og den var full av skrot: gamle pappesker, jernstenger, rustne spiker og skruer, hageavfall. Først trodde jeg det var en tilfeldig gammel mann som satt og hvilte i bilen sin, men det var det ikke. Det var han."




Ramsland skriver kjempegodt, som alltid. Med varsom penn, og med både humor og varme, skildrer han Lars sin verden hvor mye ikke er slik det ser ut som ved første øyekast. Det er veldig bra lesning så langt!

Alle ukens søndags-smakebiter finner du her. Kanskje du lar deg inspirere?