søndag 17. april 2016

Norsk krigsdrama - Her lå Tirpitz av Ingrid Storholmen



Det sies at en person først er død, virkelig og ugjenkallelig borte, når ingen lenger husker ham eller henne. Så lenge et navn ikke glemmes vil i alle fall et fragment av dette mennesket fortsatt være blant oss levende. Å lese Ingrid Storholmens roman «Her lå Tirpitz» (utgitt 2014) er som å lytte til et kor av stemmer fra fortiden. «Hør oss! Se oss! Ikke glem oss!» ber de inntrengende. I denne boka vekkes døde sjeler til live. Glemte liv og skjebner trer frem for oss i et nytt lys.

Bokas tittel henviser til et dramatisk kapittel i norsk krigshistorie, nemlig senkningen av det tyske slagskipet Tirpitz utenfor Tromsø under andre verdenskrig. Sammen med søsterskipet Bismarck var Tirpitz den tyske marinens stolthet. På grunn av den enorme størrelsen på skipene anså man dem som umulig å senke. Dermed spilte de en viktig rolle i det tyske propagandamaskineriet. I krigsårene 1942-1944 var Tirpitz stasjonert langs Norskekysten, og store deler av bokas handling utspiller seg i fjordarmene der skipet lå for anker. Både i romanen og i virkeligheten nådde historien om Tirpitz sitt brutale klimaks i 1944 da britisk marine og flyvåpen lyktes med å senke båten. De menneskelige tapene var store; mer enn 900 ombord omkom i angrepet.

I «Her lå Tirpitz» blir skipets siste reise gjenfortalt gjennom et kollasj av stemmer. Alle som kommer til orde i romanen har på ulikt vis et bånd til skipet. Gjennom mange og korte avsnitt får vi høre historiene til matroser og befal, tyskere og nordmenn, unge og gamle, fedre, mødre, koner og kjærester. Vi blir kjent med mange av dem som døde da båten ble senket, og vi møter også de som kom fra det med livet i behold, men med vansirede kropper og arr på sjelen. I siste del av romanen følger vi også noen av de overlevende etter krigens slutt. Portrettene av romanfigurene er nydelig tegnet. Selv om personene i boka er fiktive, fremstår de som svært ekte og representative for historien.

Jeg likte denne romanen svært godt. Selv om den er skrevet mot et dystert bakteppe, er språket vakkert og persongalleriet troverdig. At krig påvirker og former menneskers liv på avgjørende måter er hevet over en hver tvil. I bunn og grunn er ikke krig annet enn et hav av venting, skitt og redsler. Dette får forfatteren tydelig frem i denne romanen. "Her lå Tirpitz" viser også med all tydelighet hvordan skjønnlitteraturen kan gi nye perspektiver på historien. Ved å ta i bruk romanformatet blir krigens lidelser noe konkret, også for leseren. Med sin roman makter Storholmen å vise krigens meningsløshet og vilkårlighet, sett fra ståstedet til den "lille mann." Det er en vinkling man sjelden får i artikler på  Wikipedia eller i sakprosabøker om emnet.

Utsnitt fra den tyske krigskirkegården på Alfaset utenfor Oslo, sommeren 2015.


8 kommentarer:

  1. Hennes fortelling er så unik og virkningsfull at det er vanskelig å skrive annet enn FANTASTISK! LES! LES! LES! Jeg er glad for at du evner å beskrive hvorfor.

    "Et kor av stemmer fra fortiden"... Ja! Nemlig!

    SvarSlett
    Svar
    1. Helt enig med deg, Elliken, at dette er en svært særegen roman. (Den burde da absolutt vært listet til Bokbloggerprisen 2014, men det er jo litt sent å komme med nå).

      Jeg synes ofte sakprosa om denne type hendelser kun er en oppramsing av tap og seire. I denne romanen kommer man så nært på allmennmenneskelige følelser, og skillet mellom okkupant (tyskere) og den okkuperte (nordmenn) viskes på en måte ut. Veldig besnærende!

      Slett
  2. Jeg likte ikke boken så godt, men omtalen din fikk meg til å vurdere å lese den igjen, med litt andre øyne.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så hyggelig kommentar, Tine! Dette er en roman med mange aspekter, og den kan leses på forskjellige måter. Og jeg kan forstå at den ikke treffer alle. Selv er jeg jo litt over gjennomsnittet interesser i temaet, og jeg blir helt revet med når forfattere klarer å gi en ny vinkling på en allerede godt belyst historie.

      Slett
  3. Du har verkligen skrivit ett bra inlägg om denna händelse och denna bok. Du väcker mitt intresse och jag känner att jag riktigt gärna vill läsa den. Det är viktigt att inte glömma, att minnas!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for de gode ordene! Ja, det er viktig å minnes, og litteraturen er en veldig god måte å gjøre historien levende for senere generasjoner som oss. Så bra at du ble nysgjerrig på denne boken! :)

      Slett
  4. Jeg noterer meg, fortsatt, denne tittelen. Boka hadde jeg faktisk med meg hjem fra biblioteket sommeren 2015, fordi jeg husket mange bokbloggere skrev om den året før, men hadde jeg tid til å lese den? Neida... Heldigvis er ikke bøker ferskvare, så det er ikke for sent.

    SvarSlett
  5. Jeg har også lest denne og ble som deg svært begeistret! Jeg blir alltid glad når noen oppdager denne boka!

    SvarSlett