tirsdag 18. desember 2012

Natten drømmer om dagen av Ingvar Ambjørnsen

"Når du går alene i naturen, ser du annerledes på ting. Det er bare noe som skjer når man går. Du får tanker som ikke kan oppstå i den siviliserte verden."  
(Fra Amagasinets artikkel om "Vandreren", januar 2006) 

Gjennom hele dette året har jeg fulgt tilblivelsen av romanen Natten drømmer om dagenbloggen til Ingvar Ambjørnsen. Det har vært en spennende prosess å følge med på. I bloggen sin har Ambjørnsen latt oss ta del i den lange skriveprosessen; fra kladdestadiet til ferdig bokmanus, språkvask og omskrivninger, valg av omslag og endelig korrektur. Det har vært en fascinerende reise!

De små smakebitene fra den nye boka gjorde det raskt klart for meg at romanen ville være ganske annerledes enn bøkene jeg tidligere har lest av forfatteren. Jeg var veldig spent på hvor annerledes. I tenårene var det Pelle og Proffen (Døden på Oslo S!), Hvite Niggere og Den siste revejakta som åpnet øynene mine for Ambjørnsens forfatterskap; i 20-årene leste jeg Elling-serien flere ganger, og spesielt Utsikt til Paradis gjorde stort inntrykk på meg. Jeg var derfor veldig spent på om Natten drømmer om dagen kunne gi meg en like god leseopplevelse som de tidligere bøkene.

Sune er hovedpersonen i denne nye boka til Ambjørnsen. "Sune i skogen", som han kalles blant de som kjenner ham, har et urolig sinn og en rastløs sjel. Alt han vil er å være i fred, alene "i tråkket" der han vandrer i den norske skogen. Sune går fra hytte til hytte og bryter seg inn der det måtte passe for losji, klær og mat. Han tar det han trenger men ikke mer enn han må. Hytteeierne og politiet ser dessverre ikke på besøkene hans på samme måte. En kveld skjer det noe som tvinger Sune til å sette sine egne planer til side. En ung, asiatisk kvinne kommer ut av den mørke skogen. Fra det øyeblikket er ikke Sune lenger alene. De er to som går. Han foran og hun to skritt bak. Slik fortsetter historien.

Foto: Stein Bjørge

Jeg synes "Sune i skogen" framstår som en ganske typisk Ambjørnsen-karakter. Han er en anti-helt, en outsider som selv har valgt å leve på siden av samfunnet. Denne typen romanfigur støter man ofte på i Ambjørnsen sine bøker. Men til forskjell fra hovedpersonene i tidligere bøker får jeg aldri helt grep om hvem denne Sune egentlig er. Jo, han er i 40-årene, er fraskilt og har to barn. Han har en noe brokete fortid og en heller lurvete omgangskrets. Han kan islandsk og leser Knausgårds Ute av verden: "Jeg tenker at jeg ikke har sett noen skrive så godt om mørket før" (s. 267).

For Sune bærer på et mørke. Skogen er tilfluktsstedet hans, selv om roen der står i skarp kontrast til den uroen som raser i ham. Sune vandrer for å holder sine indre demonene i sjakk og for å få være i fred. Men hva slags frihet er det Sune egentlig søker der ute i skogen? Etterhvert som jeg leser blir det mer og mer naturlig (og mer interessant, kanskje) å spørre hva det er han rømmer fra? I skogen betyr hverken fortiden, nåtiden eller framtiden noe, og jeg får intrykk av at det er dette "vakuumet" Sune søker. I skogen har han bare ansvar for deg selv, i alle fall inntil den unge kvinnen kommer inn i livet hans. Dette blir et slags vendepunkt for Sune.

Ambjørnsen skriver så mosen spretter. Naturskildringene i boka er gode, og de er mange. Det lukter rå ved på bålet, man kjenner fuktigheten i gresset, sjøsprøyten i ansiktet og den gode følelsen av å komme inn i ei hytte etter å ha sovet under åpen himmel. I Natten drømmer om dagen finner vi mange av temaene som går igjen i Ambjørnsens bøker; rusmisbruk, psykiatri, utenforskap og samfunnskritikk. Slik er Ambjørnsen fortsatt en aktuell og interessant forfatter.

For meg var boka "helt grei" lesing, men den klarte dessverre ikke å leve opp til de høye forventningene jeg hadde på forhånd. Jeg savnet et dypdykk i Sunes sinn, og jeg hadde ønsket at Ambjørnsen hadde utforsket forholdet mellom hovedpersonen og den unge kvinnen enda nærmere. Men jeg slår meg til tåls med at dette ikke var bokas prosjekt. I en artikkel i Dagsavisen sier Ambjørnsen at det ikke vil komme noen oppfølger til Natten drømmer om dagen. Men han utelukker ikke at vi lesere vil møte Sune i en senere bok. Det ser jeg fram til, for jeg merker at jeg ble veldig nysgjerrig på "Sune i skogen" og hva salgs liv han forsøker å legge bak seg.

Andre bloggere som har omtalt boka er KNIRK, Skrivehula, Solgunn sitt og Ingalill.

Foto: Trond Løvmo


8 kommentarer:

  1. Hmm.. Sånn like etter "Doppler" av Loe så har jeg ikke helt fått nok av menn i skogen... Jeg har vært på nippet til å kjøpe denne flere ganger, men så har jeg havnet på andre bøker istedenfor. Jeg har etter å ha lest flere omtaler av boka fått samme inntrykk som du beskriver her... Jeg er ikke overbevist ennå, men har ikke helt slått ham fra meg heller. God omtale!

    SvarSlett
  2. Ja, hva er det med disse gutta på skauen?!? :) Jeg er glad for at jeg endelig har fått lest noe av Ambjørnsen igjen, for det var sannelig på tide. Denne boka passer godt når man vil ha en pause mellom actionfylte krimbøker og andre pulshøydare. Jeg er glad i Ambjørnsens måte å skrive på, men med denne romanen følte jeg han var i det stillferdige hjørnet. Uten at det er til forkleinelse for boka sånn sett.

    SvarSlett
  3. Jeg er litt glad for at jeg ikke visste om dette - følg-bok-tilblivelsen-på-blogg prosjektet. Det ser ut til at det var grunnen til at flere av omtalene snakker om for høye forventninger.
    Sånn ellers ser vi ut til å være ganske enige -)

    Har forresten heller ikke fått med meg at Ambjørnsen har sagt - ingen oppfølgere - (jeg er virkelig elendig på å holde meg oppdatert), og jeg som var overbevist om at dette var starten på en ny serie. Sune som ny Elling.

    SvarSlett
    Svar
    1. Høye forventninger er aldri bra! Jeg synes det har vært helt fantastisk å følge Ambjørnsen på blogg. Han skriver jo så godt, sånn helt generelt, og det er en fornøyelse å lese tankene han gjør seg om smått og stort.

      Men forfatternes blogg-prosjekter kan være et tve-egget sverd. Fallhøyden blir stor når leserne (i alle fall jeg) har dannet meg et bilde av hva slags bok jeg har foran meg. Det er ikke nødvendigvis forfatterens feil. Vi som er glad i bøker har jo ofte god fantasi :)

      Ja, det harhar svirret rykter om en oppfølger til denne boka, og jeg håper VIRKELIG at Ambjørnsens motbeviser uttalelsene fra september 12. Jeg skulle gjerne lest mer om Sune!

      Slett
  4. Så god omtale. "For Sune bærer på et mørke. Skogen er tilfluktsstedet hans, selv om roen der står i skarp kontrast til den uroen som raser i ham. Sune vandrer for å holder sine indre demonene i sjakk og for å få være i fred." <3

    Også "Ambjørnsen skriver så mosen spretter." Hi hi! Ja, så bra, hihi!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk!! Jeg suger til meg de rosende ordene. Det var godt å lese på morgenkvisten :)

      Slett
  5. Så spennende at Ambjørnsen har delt skriveprosessen på bloggen sin, det må jeg sjekke ut! Lenge siden jeg har lest noe av ham, tror det må bli denne boken i så fall. Selv om den ikke levde opp til de høye forventningene du hadde :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er spennende å få et innblikk i Ambjørnsens forfatterhverdag! Dessuten skriver han godt og interessant om andre emner i bloggen også. Det er vel verdt og lese, og det er "Natten drømmer om dagen" også. Med moderate forventninger er jeg sikker på at du vil like boka :) Ambjørnsen er, etter min mening, en av våre beste forfattere her på berget.

      Slett