Hundreåringen som klatret ut... av Jonas Johansson

Mmmmmm... Bare tittelen på denne boken, Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant, får en til å slikke seg om munnen, smatte og kjenne smaken av "Populærmusikk fra Vittula" av Mikael Niemi og "Hundehode" av Morten Ramsland - og det allerede før man har lest et eneste ord! Bøkene jeg nevner over er begge historiefortelling og "jug" av beste merke. Ikke rart man får store forventninger av en bok som hevdes å være noe av det samme.

Boken har et fantasifylt plot. Allan Karlsson er på rømmen. Samme dag som han skal feire hundreårs-dagen sin, klatrer han ut av vinduet på aldershjemmet og stikker av. Underveis får han tak i en koffert, den kan jo komme til nytte, og snart er han ikke bare på flukt fra gamlehjemsbestyreren men har både kjeltringer og politi i hælene. Under flukten får Allan hjelp av en noe brokete skare medhjelpere (inklusive en elefant!), og det tar ikke lang tid før de alle er dypt innvolvert i Allans rømningsferd.

Boken veksler mellom nåtid og fortid. I de tilbakeskuende kapitlene følger vi hovedpersonens liv gjennom hundre år. Allan er en jordnær mann med svært liten interesse for politikk. Likevel er det kanskje nettopp disse to egenskapene som bringer han ut på en århundre lang reise verden rundt. Her møter han viktige og virkelige historiske personer, og leseren får oppleve hvordan Allan faktisk er med på å endre verdenshistorien en rekke ganger.

Hundreåringen som klatret ut... er en skikkelig "feel-good"-bok som bør nytes langsomt i feriemodus, gjerne i solveggen eller i godstolen. Skulle det skorte på sol og ferie gjør lesing på bussen til jobben heldigvis (nesten) samme nytten. Dette er en fornøyelig, ironisk, humoristisk, morbid, anti-autoritær bok med et fargerikt persongalleri. Det eneste jeg ergrer meg litt over er at jeg ikke leste boken på svensk. Oversettelsen til norsk er god, men bokas underfundige og tørvittige humor gjør seg nok aller best i svensk språkdrakt.

Ta med deg denne boken på ferie neste gang!