Mange av oss har hørt navnet Madame de Pompadour tidligere, men hvem var hun egentlig? I denne biografien gir den svenske forfatteren Herman Lindquist oss både en fremstilling av denne bemerkelsesverdige kvinnen og et spennende innblikk i livet ved det franske hoffet i Versailles på midten av 1700-tallet.
Jeanne-Antoinette Poisson, som senere fikk tittelen Madame de Pompadour, ble født inn i det franske borgerskapet i 1721. Da hun var 23 år ble hun den offisielle elskerinnen til kong Ludvig den femtende, sønnesønn av "solkongen" Ludvig den fjortende. Madame de Pompadour tilbragte nesten 20 år ved kongens side, og hun opparbeidet seg stadig større innflytelse og makt, både politisk og kulturelt. Biografien forteller om hennes vei mot toppen, og hvordan det var mulig for henne, til tross for sitt kjønn, status og sin ikke-adelige opprinnelse, å styre Frankrike.
Jeg synes Herman Lindquist har en skrivestil og fortellermåte som på mange måter ligner Karsten Alnæs sine bøker "Historien om Norge" og "Historien om Europa". Språket i Madame de Pompadour er enkelt, og selv om det er mange personer og steder som presenteres i biografien, så er historien lett å følge og boken er lettlest. Jeg visste ikke spesielt mye om denne epoken i fransk historie før jeg startet lesingen, men da boken var ferdiglest satt jeg absolutt igjen med mer kunnskap om temaet enn jeg hadde på forhånd. Jeg tror det er ganske typisk når man leser biografier.
Madame de Pompadour var uten tvil en spesiell og interessant kvinne av sin tid, og med en "karriere" som var helt eksepsjonell. Forfatter Lindquist virker da også nærmest forelsket i sitt historiske objekt. Han skildrer henne i nesten utelukkende positive vendinger, noe jeg synes gjør hovedpersonen og selve historien noe endimensjonal, ja til tider nesten kjedelig.
På den andre siden gir forfatteren en god innføring i det franske hofflivet på den tiden. Versailles var som et eget "land" i Frankrike der de kongelige og adelige levde etter strenge regler, både skrevne og uskrevne, fjernt fra den vanlige franskmann og samfunnet forøvrig. Jeg hadde ønsket at Lindquist hadde satt historien om Madame de Pompadour inn i en bredere historisk sammenheng enn det han gjør i denne biografien. Det var jo nettopp denne store avstanden mellom konge og adel på den ene siden og det franske samfunnet på den andre som til slutt ledet frem til den franske revolusjonen (1789-99), drøye 25 år etter Madame de Pompadours død.
Biografien om Madame de Pompadour var fort lest, og for min del, raskt glemt. Jeg tror i stedet jeg trenger et gjensyn med "Les miserables" av Victor Hugo. Kanskje jeg klarer å finne plass til denne på leselisten for 2012?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar