”Å være ung er for jævlig," "Døden på Oslo S," "Hard asfalt" …
Bøker og filmer som tok for seg narkotika og stoffmisbruk var velkjent for oss som vokste opp på 1980- og 90-tallet. Jeg er sikker på at jeg ikke var alene om å sluke alt av bøker som hadde med denne tematikken å gjøre. Jeg var spesielt fascinert av bøker "fra virkeligheten" som skildret misbruk og avhengighet i all sin gru. Det som stod i disse bøkene var så langt unna min egen virkelighet som overhode mulig. Kanskje det var det som ga historiene en slik tiltrekningskraft?
For en liten stund tilbake leste jeg en omtale av Jon Michelets kriminalroman ”Hvit som Snø” på bokbloggen ebokhylla mi. Det satte virkelig nostalgien i sving. Michelets Rivertonvinnende krimbok er fortsatt en av mine absolutte favoritter innenfor sjangeren. Jeg likte boka så godt at jeg skrev særemne (eller ”temastudium” som det het dengang) om den i 3. klasse på videregående. Sist jeg var hjemme hos foreldrene mine lette jeg frem dette særemnet. Snakk om artig gjensyn!
I 1994, da jeg lagde dette arbeidet, var det forbudt med innleveringer skrevet på PC. Alt ble skrevet for hånd, med kulepenn og med blankoen i beredskap. Bøkene jeg tok for meg var ”Hard asfalt” av Ida Halvorsen, ”§162” av Petter Kokkim (selv etter å ha lest mitt eget handlingsreferat klarer jeg ikke å huske denne boka), ”Hvit som snø” av Jon Michelet og ”Den siste Revejakta” av Ingvar Ambjørnsen. De to siste titlene har jeg lest flere ganger siden, og Ambjørnsens bok har jeg blant annet omtalt her.
Oppgaven stod til en 5'er. Handlings-referatene er meeeeeget grundige, mens analysene var nok absolutt i korteste laget.
Her er forøvrig en liten smakebit fra konklusjonen min etter å ha lest "Den siste revejakta" anno 1994:
”Den siste revejakta” er etter min mening en av Ambjørnsens beste bøker (Her må jeg tilføye at jeg før oppgaven ble skrevet aldri hadde lest noe av Ambjørnsen...). Det er en spennende roman der det er lett å forstå personenes følelser og reaksjoner. Vi får et interessant innblikk i storbyens utgrupper, der loven utenfor loven er beinhard og brutal. Jeg selv og sikker mange lesere med meg, oppfattet forfatterens kritikk av samfunnets negative syn på hasj. At Ambjørnsen betrakter Vinmonopolets varer på lik linje, hvis ikke verre, kan kanskje ha noe for seg, men det unnskylder ikke bruken av narkotiske stoffer. Hovedpersonen Cark F. Wang, viser jo selv hvilken vei alt misbruket fører når han åpent forteller om alle mulige virkninger.”
Åhh.. der fikk du meg nedover memory lane også! Skrev særoppgave av ingen andre enn ett av psevdonymene på bokbloggertreffquiz'en, nemlig Bernhard Borge :-) Nå må jeg rett og slett se om jeg finner min. Jon Michelet var fantastisk bra. Utrolig at jeg har "unngått" ham til nå! Jeg leste selv Hard Asfalt, Døden på Oslo S og Å Være Ung Er Forjævlig. Sosialrealisme på sitt beste dengang da. Tenker tilbake på alt det fryktelige jeg konsentrerte lesingen min om i perioder. Narkotika-perioden ble nemlig erstattet av slaveriet i Afrika og 2.verdenskrig (om nordmenn på "begge sider"). Bevares så samfunnsbevisste man var i ung alder! :-)
SvarSlett"Hvite Niggere" av Ambjørnsen var også en roman jeg leste med stor nysgjerrighet. Ja, vi var heldige som hadde denne sosialrealismen så tett innpå, ikke minst i skolens regi:) (Jeg husker hele klassen var på kino og så "Døden på Oslo S - Pelle & Proffen) Jeg er imponert over at du valgte Bernhard Borge som særemne i den alderen! Jeg tror nok jeg ikke hadde hørt om Borge/Bjerke da jeg var 18 år! Det hadde vært artig om du hadde funnet oppgaven din. Da er det påkrevd med smakebiter fra den på bloggen! :)
SlettFant særemnet mitt - pent "limt inn" blant grønne (!) papp-permer, skrevet på en skrivemaskin som jeg husker jeg satte lillefinger'n fast i mellom bokstavene p og å... Du verden som man minnes! Smakebit på bloggen ja, der sa du noe. Kanskje jeg rett og slett skulle driste meg til det. Hadde vært moro! Jeg har faktisk ikke lest gjennom særoppgaven min ennå, men funnet den frem. Skal jammen lese den når jeg kommer hjem fra utflukten jeg er på. I 18-års alderen var jeg særdeles påskrudd rent litterært. Hadde en (egentlig fryktelig) lærerinne som tvangstrykket på oss det meste av spesiell norsk litteratur. Strategisk så valgte jeg Bjerke og skrev om tre av bøkene hans og koplet De Dødes Tjern opp mot Freud sin parapsykologi. Ren taktikk! Jeg skulle ha 5'er i norsk. Jeg fikk 5'er i norsk, hehe... Skal faktisk bli morsomt å se igjen hvordan jeg angrep bøker dengang - for over 30 år siden... *kremt* -)
SlettHer er det et absolutt krav om utdrag fra særemne, Marianne! Man kan ikke ta hensyn til egen skamrødme når man skal finner fram egne "litterære synder." Karakterene kan vi i alle fall være stolte av! Koblingen Bjerke og Freud var utrolig ambisiøst som 18-åring! Jeg håper du deler med deg av dypsindige analyser og konklusjoner :)
SlettÅåååå så kult! Skulle ønske jeg hadde valgt noe slikt som dette. Jeg skrev om Beatles (LSC) og ungdomsopprør. Men Hard asfalt og Christiane F. er den dag i dag to av mine favoritter. Artig konklusjon :) jeg er så flau over mitt bezzerwizzer særemne at jeg tviler på jeg orker lete det frem.
SvarSlett"Beatles" og ungdomsopprør høres heller ikke ut som noe dårlig temavalg! Det var i alle fall artig å lese oppgaven på nytt, men man var jo så ....ung :) Også min oppgave har en viss besserwissisk schwung. Jeg ble nok litt påvirket av Ambjørnsens rebelske syn, samtidig som jeg overhode ikke hadde peiling denne siden av samfunnet. Hard Asfalt og Christiane F skildret en helt annen, men virkelig, verden. Det fascinerte!
SlettJøje meg Anne! Jeg er veldig imponert over dette arbeidet! Jeg kan ikke huske at jeg jobbet så godt med mitt særemne som var forfatteren Anne Karin Eldstad. Dessuten syntes jeg ikke at det var så morsomt å skrive særemne heller da, men jeg tror jeg ville ha elsket den oppgaven i dag. Hadde vel blitt vanskelig å plukke tema.
SvarSlettTemaet ditt var spennende da, og historien om Christiane F var grusom! Den gjorde inntrykk og gjør det enda.
Takker og bukker! Jeg må si jeg ikke ble helt lite imponert selv. Jeg tenker da først og fremst på de 40 sirlig håndskrevne sidene som ble produsert. Hvor lang tid hadde vi egentlig på oss tro? Noen måneder? Et halvt år? Jeg husker ikke. Du har nok rett i at tema er alfa og omega når man skal skrive denne type oppgaver. Jeg tror jeg koste meg med denne :)
SlettHistorien om Christiane F er og blir en sterk historie. Hun kom ut med en oppfølgerbiografi for et par år siden (på tysk). Jeg har ikke lest boka, men litt anmeldelser og intervjuer. Livet hennes har vært fult av opp- og nedturer. Det har ikke vært lett å være tysklands (Ja, kanskje Europas) mest kjente misbruker...
Kostelig. (Ditlev var forresten usannsynlig kjekk i Christiane filmen. Både filmen og boka sitter forøvrig limt til minnet - man var så påvirkelig i unge år -)
SvarSlettJeg skrev om Bjørneboe, med hovedvekt på Bestialiteten Historie, med tilleggsbøkene Haiene og Jonas. Det var sikkert besserwisselig nok, men når jeg tenkter tilbake var jeg mest opptatt av språket og hvor humoristisk han beskriver historiens skrekkeligheter. Jeg var nok immun for død, ondskap og menneklige kår på den tiden. Ord. Ord og Teorier. Jeg hadde sikkert fått fullstendig bakoversveis hadde jeg lest bøkene på nytt.
Mitt 18.årige self var tydligvsi helt uten medmennesklighet -))
Artig det du skriver om 18-åringers manglende medmenneskelighet :) Jeg har faktisk ikke lest noe av Bjørneboe (!). Jeg kjenner jo til tematikken i bøkene, og jeg kvier meg for å gi meg i kast med slikt. Men det er oppløftende å vite at det muligens er litt humor i bøkene hans. Kanskje man virkelig leste med et filter som ung. Som litt mer moden og med barn på slep er man jo blitt livenes redd for alt død og ondskap...
SlettKonklusjonen må være at noen bøker faktisk egner seg best for dem under 20?
Nostalgisk indeed! Jeg er glad vi slipper å skrive for hånd så mange sider nå for tiden, skjønt det gjelder ikke eksamen hvor jeg får vondt i hånden i flere dager etterpå. Men men, "Hard asfalt" husker jeg godt :)
SvarSlettAt det fortsatt er krav om håndskrevne innleveringer i 2014 er jo egentlig helt hinsides. Før hadde vi i alle fall opparbeidet en slags "skrivemuskulatur" (og ikke minst en pen håndskrift). Dette er jo nærmest gått tapt i våre dager.
SlettJa, egentlig ganske merkverdig i og med at "alle" har en laptop, eller skolene har tilgjengelige pc-rom. Ganske tidkrevende å skulle skrive for hånd og attpåtil referere til seg selv der en ønsker å legge inn noe nytt. Jeg har forresten alltid fått skryt for min håndskrift, men etter studiene synes jeg den har utviklet seg i svært negativ retning :D
Slett