mandag 12. mars 2012

Kafka on the shore (Kafka på stranden) av Haruki Murakami


Har det noen gang hendt deg at du har mistet et busstopp eller to fordi boken du har lest har hatt et så sterkt grep om deg? At boken du leser forfølger deg i drømmene dine, og når du har lest den ferdig, bærer du den med deg i lang tid etterpå? Kafka on the shore er en slik bok - og du er hermed advart!

I "Kafka på stranden", som romanen heter på norsk, følger vi Kafka Tamura, en 15 år gammel gutt som rømmer hjemmefra, og den aldrende "katteviskeren" Nakata. I boken blir livene deres snudd på hodet av dramatiske hendelser utenfor deres kontroll, og historiene til de to hovedpersonenen veves stadig tettere sammen etterhvert som boka utvikler seg.

Kafka on the shore er en forundringspakke i bokformat. Den har mange lag, overraskende vendinger og flerfoldige tråder (som ikke nødvendigvis samles i slutten av boken). Deler av handlingen foregår i en slags "twilligt zone", en parallell virkelighet hvor grensene mellom lys og skygge, mellom vitenskap og overtro og mellom tid og rom viskes ut, både for leseren og personene i boken. Jeg hadde ingen problemer med å godta at det i boken regnet fisk og igler fra himmelen, at katter snakker med mennesker, ånder tar bolig i ulike skikkelser, t-shorter fulle av blod og ødipuskomplekser, for å nevne noe. For meg var det disse mystiske og mytiske elementene som gjorde leseropplevelsen til noe helt spesielt.

Det hadde vært utrolig spennende å lese denne boka på orginalspråket, men så språkmektig er jeg dessverre ikke. Den engelske oversettelsen likte jeg derimot godt. Den klarer å fange og formidle den helt spesielle stemningen i boka. Språket er enkelt og nøkternt men skaper en ut-av-verden-følelse som trollbinder. Det at handlingen foregår i Japan gir historien et litt fremmed og spennende preg. Murakami beskriver personene i boken og forholdet dem i mellom på en troverdig måte. Personene som skildres er ikke perfekte. De har alle sine feil og mangler, noe som gjør dem ekte og jeg får sympati med dem. 

Jeg tror alle bokelskere har noen bøker de tar frem og leser igjen med jevne mellomrom. Slik er det med meg også. Når det gjelder Kafka on the shore så blir jeg ikke mentalt ferdig med denne boken. Derfor er jeg sikker på at våre veier kommer til å krysses flere ganger i dette lesende livet.

13 kommentarer:

  1. Interessant! Jeg leste min første Murakami-bok denne måneden og ble ikke imponert - bla. av alle de løse trådene som ble unaturlig hengende etter boka var ferdiglest.
    Du som mange liker Murakami veldig godt. Jeg tror jeg må lese ei bok til for å gjøre meg opp en mening om forfatteren :) Jeg leste "Elskede Sputnik" og er ikke helt overbevist. Ennå...
    Velkommen som bokblogger! Jeg fant deg nå :)

    SvarSlett
  2. Takk for kommentar og hilsen! Jeg ble helt bergtatt av "Kafka på stranden", men har tidligere lest "Sauejakten" (The wild sheep chase), og den fenget meg ikke. Så jeg har en mistanke om at Murakami kan være litt ujevn, selv om jeg ikke har så stort grunnlag å bedømme det på. Jeg tror at den mystiske stemningen i "Kafka..." enten treffer deg, eller så gjør det den ikke. Og det er en del løse tråder som ikke avsluttes i denne boka også, men det var kanskje det jeg i likte ekstra godt med boken...

    SvarSlett
  3. Flott omtale, Bokofilia! Jeg ser at vi har falt for de samme tingene når det gjelder denne boka :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. YES! Det er så gøy å se at flere likte boka så godt. Og at det ikke bare er meg som trekkes mot det skrudde og uforståelige :)

      Slett
  4. Jeg misunner deg veldig opplevelsen av å bli oppslukt av boken! Selv må jeg slite meg gjennom den, og har mest lyst til å lese noe annet akkurat nå. Jeg har heller ingen problemer med de mystiske elementene i boken, de kan jeg like. Men jeg klarer ikke å engasjere meg i karakterene, fordi jeg ikke tror på dem.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det var veldig interesant å lese innlegget ditt om boken, den ga andre perspektiv og fikk meg til å gruble enda mer:) Som jeg skrev i mitt svar til deg så er det ikke så mye hovedpersonene (Kafka og Nakata) som gjør denne historien for meg men snarere at det er så mye jeg ikke forstår, så mange brikker som skal falle på plass for at det hele skal gå opp. Og den litt foruroligende stemningen som kryper inn over meg når jeg plutselig ikke ikke aner om det er drøm eller virkelighet jeg befinner meg i. Akkurat nå leser jeg Murakamis IQ84, og jeg merker hvordan forfatteren benytter seg av de samme fortellergrepene som i Kafka.

      Slett
  5. Jeg fikk også lyst til å lese boken på originalspråket! Vi får sette i gang med japansk-studier!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det høres ut som en super plan! :) Det hadde vært stas!

      Slett
  6. Jeg synes du har truffet godt når du sier det er en forundringspakke i bokformat! Kafka på stranden er en bok som nekter å slippe taket...jeg skal definitivt lese mer av Murakami :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Uansett hva man mener om boka så skaper den debatt og mange tanker! Det er flott, og jeg gleder meg til å følge lesesirkelen videre! :)

      Slett
    2. Ja, det skal være sikkert! Spennende! Jeg holder akkurat på å gå gjennom flere av de andre som har skrevet innlegg om boken - ser frem til enda flere opplevelser av boken.

      Slett
  7. Fin omtale, Bokofilia! Denne boken splittet meg virkelig: på et plan elsket jeg alle assosiasjonene og som du sier hele "twilight zone" opplevelsen. Jeg går fremdeles rundt og tenker på den og hadde stor glede av å lese den. Samtidig tenkte jeg litt at "alt som glitrer er ikke gull" fordi boken glitrer, men for meg manglet den dybde nesten på alle plan, kanskje fordi jeg ikke klarte å leve meg inn i menneskene, slik du gjorde.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg forstår hva du mener når du tenker at "alt som glitrer ikke er gull". Spør man meg f.eks om jeg synes Murakami er Nobelprismateriale vil jeg personlig si nei. Til det synes også jeg at bøkene mangler den dybden du etterlyser.(Men han må gjerne få prisen, for da kan jeg sole meg i glansen og skryte av å ha lest bøkene hans!).

      Men på den andre siden synes jeg Kafka og 1Q84, som jeg leser nå, er gull i betydningen av en suveren leseopplevelse. Begge bøkene har stjålet timer av nattesøvnen min, og forfatteren er uhyre dyktig på å skape denne spesielle stemningen som griper rundt hjertet. Og i den forstand kan jeg ikke kreve mere :)

      Slett