Det vi kan stå for av Geir Lippestad

Jeg var heldig å stå som førstemann på ventelista til denne boka her på mitt flotte lokale bibliotek. Hadde ikke førsteplassen vært sikret ville Det vi kan stå for endt som en av de få norske bøkene jeg i år ville kjøpt for egne penger. Nå sparte jeg de kronene, men poenget er at dette er en bok jeg ikke ville gå glipp av. For det første er jeg blant de mange som ble imponert over Lippestads styrke og integritet da han forsvarte Norges mest forhatte mann. Hvordan takler man en slik utfordring? For det andre mener jeg at Lippestads bidrag er et viktig og vektig supplement til alle de bøkene som er kommet i kjølevannet av 22/7. Boka er i seg selv et viktig historisk dokument.

I boka gir forfatteren oss et innblikk i de tankene og erfaringene han gjorde seg i tiden som en av Norges mest kjente forsvarsadvokater. Boka er kronologisk lagt opp; vi følger ham fra han takker ja til å bli terroristens forsvarer til rettsaken er avsluttet og klienten avslår å anke dommen. Vi får et innblikk i det krevende forsvarerarbeidet og i utfordringene rollen som forsvarsadvokat hadde for privatlivet. Det at Lippestad er såpass åpen om eget privatliv og familiehistorie er viktig for denne boka. I følge Lippestad er det nettopp i hans egen fortid at man både finner årsakene til at han ble jurist, men også hvorfor han han takket ja til denne vanskelige forsvarerrollen og klarte å fullføre oppdraget.

I tillegg til forsvarer-historiene legger Lippestad mye vekt på begrepet verdibasert kommunikasjon i denne boka. Klar rolledefinisjon, åpenhet og kommunikasjon er stikkord her. Før og under 22/7- rettssaken brukte Lippestad mye tid på å forklare sin funksjon som forsvarer. Ved å etablere en verdimessig plattform fikk han og forsvarerteamet bedre forutsetninger for å nå frem med argumentasjonen sin, både ovenfor media, det norske folk og ovenfor klienten. Etterhvert som tiden gikk opplevde han at allmennhetens syn på forsvarerne endret seg positivt. Lippestad taler varmt for at verdibasert kommunikasjon også kan ha stor nytteverdi på andre samfunnsarenaer.

Fotograf: Erik Brandsborg, Kilde: www.aktivioslo.no

Det vi kan stå for er en solid og godt skrevet bok uten de helt store overraskelsene. Etter å ha fulgt "advokat-debatten" i kjølvannet av utgivelsen skulle man tro at boka var stinn av skandaler og utleveringer. Jeg er ikke jurist, men det er det ingenting ved denne boka jeg reagerer spesielt på. Det meste Lippestad forteller om klienten har allerede vært på trykk i stor-avisenes dybdeintervjuer. En del slutninger har jeg også selv kunnet trekke etter å ha fulgt rettsaken i fjor. Boka har ikke endret mitt inntrykk av Lippestad; han er en reflektert mann med integriteten i behold. Jeg mener at hans verdibaserte kommunikasjon fungerer bedre enn kollegenes indignasjon. I lys av dette synes jeg Lippestads små stikk til anonyme (advokat-) kilder og kolleger med dobbeltroller i saken fremstår som enda mer troverdig.

Oppsummert syntes jeg det var interessant å lese om Lippestads egne refleksjoner rundt rettsaken og klienten han forsvarte. Lippestad er hele tiden åpen om egen tvil, en tvil svært få av oss kunne spore da han stod i rettssalen. Det var også interessant å lese at det, innad i forsvarerteamet, hersket uenighet om tilregnelighetsspørsmålet helt inn i det siste. Uten at Lippestad røper noe om hvem som mente hva. Jeg likte refleksjonene rundt konseptet verdibasert kommunikasjon og hvordan denne "verktøykassa" kan brukes i praksis. Jeg er sikker på at Lippestad holder et kurs om dette nær deg. Snart. Om ikke han allerede er på plass.

Den viktigste og mest givende delen av boka, etter min mening, var sidene hvor Lippestad advarer mot kreftene som fortsetter å vokse frem i samfunnet vårt og som ikke på noen måte har forsvunnet etter klientens fengsling og dom. I avisene kan man senest i dag lese at terroristen vil starte et fascistisk parti. Min ryggmargrefleks sier at den mannen må fratas alle rettigheter, stues bort, ties i hjel. Men Lippestad har et poeng i boka si: Vi har alle et ansvar for å stå opp og ta til orde mot destruktive krefter som truer demokratiet og dets grunnleggende prinsipper. Vi må være modige. Lippestad kunne med hell brukt mer plass på denne type analyser, for her har han mange gode poeng.

Jeg synes Det vi kan stå for er en god oppsummering av de siste to årenes hendelser, og jeg håper Lippestad vil fortsette å bidra i samfunnsdebatten fremover. Som vi f.eks har sett i Rom-saken har han en klok og viktig stemme. Jeg tror nok ikke jeg tar alt for mye feil dersom jeg spår en mulig ny utgivelse av Lippestad. Denne gang om kommunikasjonsstrategier og samfunnsansvar, menneskesyn og demokratiske prinsipper. Vi får se om jeg får rett i den spådommen...

Andre blogger som har omtalte denne boka:
Bok-Karete
Rita leser