Jeg kan nå krysse av for fire leste bøker i Karl Ove Knausgårds 6-bind store romanserie med selvbekjennende skrifter. Det var med en viss spenning (og ikke minst nysgjerrighet) jeg tok fatt på fjerde bind. Det er jo godt kjent at Knausgårds opplevelser i Nord-Norge danner utgangspunktet for handlingen i debut-romanen hans Ute av verden. Nå var jeg ikke spesielt begeistret for akkurat den boka, men det er alltid interessant å se hva som inspirerer en forfatteren, og jeg ville gjerne se om de to romanene hadde noen likhetstrekk.
I Min Kamp 4 forlater 18 år gamle Karl Ove hjembyen Kristiansand for å jobbe ett år som lærervikar i en liten bygd i Nord-Norge. Han har ett mål for oppholdet: Å skrive sin første novellesamling. Det blir ikke så mye skriving på ham dette året. I stedet fylles månedene i nord av ensomhet og drømmer, festing og glemsel. Hovedpersonen står på terskelen til voksenlivet men har langt igjen før han kan legge ungdommen bak seg. Jeg kan ikke si at jeg misunner ham.
Dessverre ble møtet med Karl Ove som ung mann en nedtur. Romanen grep meg ikke på samme måte som de tre første bøkene. Denne gang var det vanskelig for meg å leve meg inn i hovedpersonens tanker og handlinger. Det oppstod rett og slett en kulturkollisjon, eller generasjonkløft, om du vil. Bokas hovedperson er en ung gutt med manglende impulskontroll, stort alkoholforbruk og en desperat jakt etter forløsning (bokstavelig talt). En tenåring i all sin "prakt" og pinlighet, med andre ord. Hans verden er så utrolig fjernt fra mitt eget liv, men dette bør jo ikke sette begrensninger for en god litteraturopplevelse. Snarere tvert i mot. Jeg fant dessuten veldig få berøringspunkter til min egen ungdomstid. Det er mulig det er jeg som var en kjedelig ungdom, eller kanskje forskjellene skyldes at Karl Over er gutt og jeg er jente?
Det fine med bok 4 er at den, som tredje bind, har et enkelt språk som gjør den lettlest (og fort lest). Historien fungerer greit nok i den grad jeg mest står på sidelinjen og betrakter hovedpersonens krumspring med bankende mamma-hjerte. Det jeg savnet mest var intensiteten og setningsflyten som var så sterkt tilstede i spesielt de to første bindene. Og selv om Knausgårds roman Ute av verden ikke fenget meg, så stod i alle fall språket i boka fjellstøtt. Dersom man sammenligner de to romanene synes jeg at forfatteren dikter bedre i debut-romanen sin enn i denne romanen som gir inntrykk av å skildre "virkeligheten". Jeg har lurt på om mangelen på brodd og nerve skyldes at forfatteren har firt på sine egne prinsipper om å skive "sannheten". Knausgård innrømmer da også at bok 3 og 4 inneholder mer diktning og flere omskrivniger enn de første bøkene i serien.
Laber interesse til tross, jeg gir meg ikke med Knausgård! Her skal det knauses til siste side, og jeg er allerede halvveis i Min Kamp 5. Så langt liker jeg den mye bedre. Språket er på plass og intensiteten er skrudd opp et hakk. Boka blir nok min følgesvenn et par uker til.
Det begynner å bli en stund siden jeg las "Min Kamp" nå, alle bøkene. Likte bøkene veldig godt, ikke minst på grunn av språket. Men kan være enig i at bok 3 og 4 kanskje ikke var de beste. I alle fall er jeg absolutt en beundrer av Knausgård, og hadde ingen motforestillinger i forhold til å skrive så privat og personlig. Det var en styrke!
SvarSlettDet høres ut som vi er veldig enige! Jeg har heller ingen motforestillinger mot det private, selv om jeg under lesningen ikke alltid er sikker på hvem som skammer seg mest: Knausgård eller jeg (på vegne av forfatteren). Jeg elsket romanen hans En tid for alt da den kom ut. Den har jeg virkelig lyst til å lese på nytt!
SlettHelt enig i at femmern er mye bedre enn firern, Karl Ove som ung, full og kåt var bare slitsom. Jeg ga meg etter 5, foreløpig, bare tanken på å ta fatt på den ekstremklossen nr.6 er, gir meg leselammelser.
SvarSlett(Jeg visste ikke at han selv sier at det var mer diktning i tre og fire, det er isåfall svært interessant siden disse 2 er de 2 i serien jeg likte minst.)
Uff, ja - de gutta, de gutta! Denne kåtskapen var for min del litt for mye av dett gode og tenderte til det overveldende pinlige. Antageligvis helt i tråd med KOKs planer :) I artikkelen jeg linket til har VG sitert fra Min Kamp 6 som vi begge har til gode (Herlig journalistisk krumspring!). Jeg forstod det sånn at han begrenset seg og anonymiserte en del, særlig i bok 4, fordi han beskrev mange mennesker fra små tettsteder - uten at det hjalp stort, tror jeg.
SlettDet har vært spennende å følge omtalene dine av Knausgårds bøker, særlig siden jeg var så negativ og kritisk til dem i utgangspunktet - noe du har klart å snu. Nå er det slik at ser jeg dem på tilbud for eksempel skal jeg slå til, eller har jeg ekstra lesetid låner jeg dem gjerne på biblioteket. Så lite har jeg fulgt med at jeg ikke ante at det var godt kjent hans opplevelser i Nord-Norge er utgangspunkt for handlingen i debut-romanen, så det blir knausing på meg også til tross for at alle bindene ikke er like gode.
SvarSlettHurra! Det blir spennende å høre hva du tenker om Knausgårds kamper når du kommer så langt som bok nr 1! Uansett er det hyggelig at jeg har klart å vekke nysgjerrigheten din til tross for laber interesse! Jeg synes det bare er en fordel å kunne bedrive litt knausing etter at den store debatten har stilnet. Det gir distanse og ro til å gjøre sine egne tolkninger:) Noen av bøkene i serien er litt ujevne, det er så, men man trekkes inn i KoKs univers at man bare må lese videre...
SlettHar enda nr 6 , kollossen igjen.
SvarSlettOg halvlest nr 4 og 5.
Men de venter, har ikke gitt dem opp.:)
Bra du ikke gir opp så lett :) Jeg tenker jeg skal spare kollossen til mørke, regntunge høstkvelder. Det fantastiske sommerværet her på Østlandet krever litt lystigere bøker! Kos deg!
Slett