Rød kjærlighet (Haltet euer Herz bereit) av Maxim Leo - Vinner av Den europeiske bokprisen 2011

Eine ostdeutsche Familiengeschichte

(En øst-tysk familiehistorie)

Den tyske journalisten Maxim Leo (1970 -), født og oppvokst i Øst-Berlin, var 19 år gammel da Berlinmuren falt. Nesten tjue år etter den tyske gjenforeningen bestemmer han seg for å gjøre en mental reise tilbake til DDR-tiden. Han ønsker å se nærmere på hvordan livet i det tidligere Øst-Tyskland fortonte seg for familien og hva dette landet betød for det enkelte familiemedlem. Forfatteren har intervjuet foreldrene og besteforeldrene sine, og han har lett i dagboksnotater, fotoalbum og STASI-mapper etter ledetråder. Selvbiografien Haltet euer Herz bereit er resultatet av dette arbeidet. I 2011 mottok Maxim Den europeiske bokprisen for sin østtyske familiehistorie.

I boka vier Maxim relativt mye plass til historien om morfaren Gerhard, familiens patriark. Morfaren var en svært myteomspunnet person og en mann forfatteren aldri kom helt nær. Gerhards liv var preget av dramatikk: Han var bare 10 år gammel da familien flyktet til Frankrike etter nazistenes maktovertagelse i 1933. Det var ikke bare familiens jødiske herkomst som gjorde dem sårbare. Gerhards far, Maxims oldefar, var advokat. I 1927 representerte han motparten og vant en sak som Joseph Goebbels hadde ført til retten. Dette nederlaget glemte aldri Goebbels, og en arrestordre ble utstedt på familien da nazistene tok makten. Under andre verdenskrig var Gerhard spion og sabotør for den franske kommunistiske motstandsbevegelsen. Etter krigen returnerte han til Tyskland og deltok aktivt i gjenoppbygningen av landet. I DDR jobbet han som journalist og ble etterhvert en del av maktapparatet. I STASI-arkivet får Maxim ny informasjon om bestefaren. Denne informasjonen nyanserer barnebarnets bildet av Gerhard som en endimensjonal regimetilhenger. Men de nye opplysningene gjør ikke bildet av bestefaren mindre mystisk.

Forfatterens morfar Gerhard med kona Nora
Foto: Puchkin press©

Farfaren Werner kjempet på tysk side under krigen. Han skilte seg fra Maxims farmor da krigen var over, og kontakten mellom Werner og barna (Maxims far og tante) ble brutt. I arbeidet med denne boka gjennopptar Maxim kontakten med farfaren. Disse møtene vekker mange og motstridende følelser i barnebarnet: Slektslikheten mellom dem er slående, men det er vanskelig for Maxim å akseptere farfarens historier. For Werner var årene før andre verdenskrig rosenrøde. Han hevder at disse førkrigsårene var den beste tiden i hans liv, og for Maxim er disse utsagnene vanskelige å svelge: ”Det stod klart for meg at jeg kom fra en jødisk motstandsfamilie, og så dukker altså Werner opp og viser meg hvor bra alt var under nazistene. Alt i meg stritter i mot å la denne mannen komme meg for nær. Å akseptere at han tilhører min familie. At jeg tilhører hans.” (s.139). Maxim har vanskeligheter med å forstå hvordan farfaren så enkelt kunne innordne seg så ulike tankegods som det nasjonalsosialistiske og det sosialdemokratiske. Det som er klart er at Werner var en mann med evne til å tilpasse seg omstendighetene uten at han reflektere stort over disse tilpasningene.

Selv om de to bestefedrene hadde svært forskjellig bakgrunn og livsløp så delte de erfaringene fra krigen. For dem begge var DDR et slags drømmeland der de kunne legge alt det fryktelige de hadde opplevd i kamp og i krigsfangenskap bak seg. Gerhard kunne gi seg hen til illusjonen om at DDR-borgere var en annen type tyskere enn dem som hadde jaget ham og familien ut av landet, mens Werner kunne late som om han alltid hadde trodd på sosialismen. Dersom man var innstilt på å bli en del av det nye fellesskapet så ville alle feil og traumer tilhøre fortiden.

Foreldrene til Maxim, Anne og Wolf, måtte leve videre med fedrenes illusjoner om at DDR var drømmelandet. Hverken Anne eller Wolf hadde noen fortid som måtte glemmes eller bearbeides. Det ble derfor stadig vanskeligere for dem å tro på myndighetenes sosialistiske prosjekt. Maxims mor var lenge aktiv i partiet, men begynte etter hvert å tvile på det hele. Faren Wolf var mer av en bohem som stadig testet grensene for hvor langt han kunne gå før det fikk konsekvenser. Sine små protester til tross; når Maxim leser farens STASI-mappe forstår han at myndighetene aldri betraktet Wolf som en reell trussel. Da var det kanskje heller slik at Wolfs små rebelske utfall ga ham en illusjon av frihet og valgmuligheter, selv om det var myndighetene som til syvende og sist bestemte spillereglene.

Forfatter Maxim Leo

                           
Selv om Haltet euer Herz bereit handler om tre generasjoner østtyskere så synes jeg kanskje at boken er som mest spennende når forfatteren skildrer sin egen barndom og oppvekst på 1970 og -80 tallet. Jeg synes det var spesielt interessant å lese om hvordan forfatteren opplevde de dramatiske dagene før murens fall. Jeg er ikke så mange år yngre enn forfatteren, og jeg husker svært godt TV-bildene fra disse novemberdagene i 1989. Jeg forstod helt sikkert ikke rekkevidden av det som utspilte seg foran øynene mine dengang, men jeg forstod at dette var historiske begivenheter. I boka beskriver Maxim spenningen, angsten, tvilen og håpet som bygde seg opp i befolkningen på denne tiden. Lettelsen han følte da grensene ble åpnet var ubeskrivelig. Samtidig var det et sjokk å bli konfrontert med vestens negative syn på DDR, sier forfatteren. Denne kritikken mot Øst-Tyskland var det lett å ta personlig.

Jeg synes Maxim Leos bok var svært leseverdig, og jeg ser mange paralleller mellom selvbiografien hans og romanen Når lyset svinner (av Eugen Ruge) som jeg leste på tampen av fjoråret. Både Maxim og hovedpersonen i Ruges roman vokste opp i et borgerlig, intellektuelt miljø med sterke familiepatriarker på den ene siden og en enorm lengsel mot Vesten på den andre. Begges familier var på mange måter et DDR i miniatyr: Her fant man idealismen og håpet til generasjonen som grunnla landet. Man fant også resignasjon og fremmedgjøring hos barna som ikke delte foreldrenes sosialistiske drøm i like stor grad. Og ikke minst følte barnebarna en stor lettelse da det sosialistiske prosjektet ble skrinlagt for godt.

Jeg har lest Maxim Leos selvbiografi på tysk, men boka er oversatt til flere språk. Boka er kommet i norsk oversettelse i 2015 med tittelen Rød Kjærlighet. Den engelske utgaven tittelen Red Love: The story of an east german family.