Nå har jeg nettopp lest ferdig "Jeg & Kaminski" som utkom på tysk i 2003. Boka regnes som Kehlmanns definitive gjennombruddsroman, og jeg må si jeg ble begeistret for det forfatteren har utrettet på knappe 200 sider! Romanens hovedperson Sebastian Zöllner er en middelmådig journalist og selvutnevnt kunstekspert. Nå står han, i følge seg selv, foran et gjennombrudd i karrièren. Alt han må gjøre er å skrive biografien til kunstneren Manuel Kaminski. Det haster å få gjennomført prosjektet for kunstneren er både gammel og skrøpelig, og nesten glemt av allmennheten. "Timingen" er avgjørende for at prosjektet skal bli en suksess. Zöllner må ikke bare få et motvillig intervjuobjekt i tale; Biografien må også være klar i det Kaminski dør. Som alle vet stiger døde kunstnere i verdi. Kunstneren selv lever tilbaketrukket i en alpelandsby hvor Zöllner oppsøker ham. Før leserne og Kaminskis nærmeste familie får sukk for seg er oldingen og journalisten på vei i bil mot ukjent mål.
Handlingen i boka skildres gjennom øynene til Sebastian Zöllner. Som tittelen i boka mer enn antyder så betrakter den selvutnevnte biografen seg som den viktigste av de to. Zöllner ønsker å framstå som en svært vellykket og viktig person, men leserne forstår raskt at dette er langt fra sannheten. Zöllner er en person som bare har øyne for seg selv og sitt. Han tar seg til rette, behandler folk dårlig, men denne oppførselen slår også tilbake på ham selv. Det er definitivt ikke lett å bli glad i en slik romankarakter, men etter hvert som historien skrider frem er det likevel vanskelig å ikke synes en smule synd på ham.
Kelhmanns "Jeg & Kaminski" er en roman som kan leses på flere måter. I det ytre er boka en lettlest og morsom forviklingskomedie hvor ingenting er slik det ser ut som ved første øyekast. Det store spørsmålet er hvem som egentlig lurer hvem. Er Kaminski virkelig den tafatte gamlingen han fremstår som? Romanen kan også med fordel leses som satire. Sensasjonsjournalistikk og journalisters lemfeldige omgang med sannheten, idoldyrking og ubegrenset tro på eget ego er bare noen av temaene som forfatteren tar opp i denne boka. Dette er ingen revolusjonerende roman, men den overrasker med sin orginalitet, fornøyelige dialoger og situasjonskomikk. Jeg kan trygt anbefale den til alle som vil ha en lettlest og underholdende roman med det lille ekstra.
En filmatisering av boka ventes i løpet av 2014. Wolfgang Becker, kjent for blant annet filmen "Good Bye Lenin!" står for manus (sammen med forfatteren) og regien. Jeg er sikker på at Kelhmanns roman vil egne seg svært godt for filmformatet.
Andre som har blogget om boka:
Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Dette er den eneste (foreløpig) Kehlmann jeg har lest. Inspirert av 'tysktimen' deres bestilte jeg hele bibligrafien, men ble litt småskuffet av Kaminsky og mistet futten. Planlegger å lese Oppmåling, (som jeg i ettertid har hørt flere synes var for glemt) og F, så får vi se om jeg fortsetter.
SvarSlettJeg likte jo Kaminsky men synes jeg har lest lignende før, både satiremessig og når det gjelder slitsomme hovedpersoner. Kommer selvfølgelig ikke på et eneste eksempel, annet enn at du ser typen på film innimellom. Nesten listt Mr.Bean-aktig. (not a fan -)
Det var spenstig av deg å kjøpe Kehlmanns samlede verker kun på bakgrunn av overentusiastiske medbloggere :) Dersom du ikke fristes til å lese flere håper jeg du sender resten av bøkene ut på Bookcrossing på bokbloggertreffet! Kehlmann har skrevet mange romaner til ikke å engang ha fyllt 40 år, og når jeg har fått lest "F" så tror jeg at jeg vil si meg fornøyd. Jeg synes Kaminski var en fin sommerbok. Jeg er inne i et bok-spor med mye alvor, så det var flott å smile litt av lesingen! :)
Slett