A Short History of Nearly Everything av Bill Bryson

EN REVOLVEROMTALE -

HVILKEN BOK?
Jeg har lest sakprosaboken "A short history of nearly everything" (2003) av den amerikanske forfatteren Bill Bryson. Han han bodd mange år i Storbritannia og blant annet jobbet som journalist for de britiske avisene The Times og The Independent.


HVORFOR?
Tidligere i sommer leste jeg Brysons nyeste sakprosabok "En sommer. Amerika 1927" (utgitt på Gyldendal forlag i år). Jeg likte øyeblikkelig språket, humoren og måten han formidlet historien på. Bryson har utgitt en lang rekke reiseskildringer og sakprosabøker, men valget mitt falt altså på "A short history of nearly everything." Dette er min andre bok av forfatteren.


I HVILKET FORMAT?
Boka har vært en del av min sommerlektyre på Kindelen.


HVA HANDLER DEN OM?
Brysons bok tar for seg hele vår eksistens historie, fra The Big Bang til kartleggingen av den menneskelige DNA. Dette er virkelig vitenskapshistorie for Dummies!


HVA SYNES JEG?
Å sammenfatte 4 milliarder års med historie og evolusjon er et mildt sagt ambisiøst prosjekt, men jeg synes Bryson lykkes med dette og mer til! Det som først og fremst slår meg med denne boka er hvor dyktig forfatteren er til å formidle historie på en engasjerende og ikke minst lærerikt måte. Han er som en kul lærer som klarer å gjøre naturfag både gøy og interessant.

Selv om boka er ganske lettlest kreves det likevel litt konsentrasjon å henge med når historien fra universets fødsel og frem til i dag skal oppsummeres på drøye 600 sider. For egen del skulle jeg nok heller ha lest boka i sofakroken snarere enn ved en bassengkant i Syden. Jeg må med skam å melde at jeg tok litt lett på kapitlene om kvantefysikk og relativitetsteori fordi solen fikk hjernen til å koke.

Et morsomt trekk med boka er at Bryson gjerne trekker fram kontroverser mellom forskere innenfor de ulike fagfeltene. Jeg synes dette ga boka ekstra krydder, samtidig som det viser at kunnskapen om verdenen vi lever i aldri skapes i et vakuum:

Brysons bok får en dessuten til å føle seg både spesiell og ubetydelig på en og samme gang. På den ene siden får han frem hvor mirakuløst der er at hver enkelt av oss er her i dag:

“Not one of your pertinent ancestors was squashed, devoured, drowned, starved, stranded, stuck fast, untimely wounded, or otherwise deflected from its life's quest of delivering a tiny charge of genetic material to the right partner at the right moment in order to perpetuate the only possible sequence of hereditary combinations that could result -- eventually, astoundingly, and all too briefly -- in you (s.20).”

På den andre siden viser han med mange eksempler hvor forgjengelig livet er. Dersom jordas 4,5 milliarder års skulle komprimeres ned til ett døgn så dukker menneskene først opp et minutt og sytten sekunder før midnatt. Sett med et slikt blikk er menneskehetens eksistens knapt for et blunk å regne.

HVA SYNES JEG VAR MEST INTERESSANT?
Vi er alle reinkarnasjoner, om enn kortlivede, stadfester Bryson i kapittelet «The Mighty Atom» (Det mektige atomet). Hver enkelt av oss består nemlig av et uendelig stort antall atomer som hele tiden resirkuleres. Atomene som utgjør deg og meg har nesten helt sikkert vært en del av flere stjerner og senere millioner av organismer på den lange veien til det som skulle bli nettopp oss. Når vi dør vil atomene oppløse seg og finne nye bruksområder, det være seg et blad, en duggdråpe eller et annet menneske. Flere forskere hevder at hver enkelt av oss består av så mange atomer at noen av dem sannsynligvis har tilhørt Shakespeare. Jeg synes dette er en besnærende tanke!


ADVARSEL:
Lesing av denne boka kan utløse en uimotståelig trang til å se hele (Sir) David Attenboroughs samlede produksjon av naturfilmer. Høres dette forlokkende ut, sier du? Da er du nok akkurat midt i målgruppa for denne boka!