tirsdag 3. mars 2015

Verdenskrig og sagatid - Lest i februar (2015)

De første dagene av mars måned har jeg tilbrakt innendørs med febersyke unger. Mens barne-TV har rullet nærmest 24/7 har mor klart å snike seg til noen lesestunder. Selv har jeg jo sluttet å se på TV, må vite! Når lesemåneden februar skal oppsummeres kan jeg i alle fall konkludere med at jeg har kommet inn i en god lese- og bloggerytme. Fem leste bøker i februar er noe jeg er veldig fornøyd med.

I februar har jeg lest:

4 sakprosabøker og 1 roman.
4 papirbøker og 1 kombinert papir/e-bok (kindle)
5 menn – hvorav én forfatter stod for 3 av bøkene
Forfattere fra 3 land: Norge, Belgia og USA
4 av bøkene på norsk og 1 bok på norsk/engelsk.

Tema: Første verdenskrig, Andre verdenskrig og vikingetiden

Litt om bøkene:

1) Krig og terpentin av Stefan Hertmans (Belgisk roman - utgitt 2013, norsk utgave 2014)
Denne romanen var uten tvil månedens litterære høydepunkt! En fantastisk roman som er basert på erindringene til forfatterens bestefar. Vi får høre om bestefarens barndom og oppvekst i Gent, Belgia, rundt århundreskiftet, soldattilværelsen hans under første verdenskrig og livet i mellomkrigstiden. Dette er mer enn «nok en» bok om krigens råskap. Romanen er også en hyllest til bestefarens liv og en gripende slektsroman. Boka anbefales på det sterkeste! (Se min omtale her)

2) I dyrets buk av Erik Larson (Amerikansk sakprosa – utgitt 2011, norsk utgave 2013)
Mange har spurt seg hvorfor utenomverdenen, og da spesielt USA, ikke protesterte tydeligere - og tidligere - på nazistenes aggressive politikk på 1930-tallet. Denne velskrevne dokumentaren gir gode og interessante svar. Med støtte i et omfattende kildemateriale skildrer forfatter og journalist Erik Larson livet til den første amerikanske ambassadøren til Nazi-Tyskland, William E. Dodd, og datteren hans Martha i perioden 1933-38. Jeg likte Larsons bok veldig godt, og mener den må være et "must" for alle som er interessert i denne historiske perioden. Boka ble lest på engelsk (Kindle) og norsk (papir-bok).


I februar måned fikk jeg dessuten sans for sagalitteraturen i populærvitenskapelig drakt. Dette er egentlig veldig typisk meg: Dersom jeg kommer over en forfatter som fenger meg, leser jeg gjerne flere bøker av ham/henne på rappen. Slik var det også med religionshistoriker og forfatter Øystein Morten. Han blander sagatidens skildringer med moderne forskning og fortolkninger. I tillegg skriver han fengende og entusiastisk om temaet. Denne måneden har jeg lest hele tre bøker av ham:

3) Jakten på Sigurd Jorsalfare (norsk sakprosa 2014)
Tilhører hodeskallen som har ligget innmurt i kirkeveggen på Akershus festning virkelig sagakongen Sigurd Jorsalfare? Forfatteren følger Sigurds korstogs- og pilgrimsferd til Jerusalem og ettergår sagaenes fortellinger og myter. I tillegg får vi innblikk i de vitenskapelige testene som er gjort på hodeskallen i vår tid (se min omtale her).

4) Jakten på Olav den Hellige (norsk sakprosa 2013)
En av den norske katolske kirkes viktigste relikvier er en beinbit som man mener har tilhørt Olav den Hellige, mannen som kristnet Norge. I denne dokumentaren får vi vite mye om Olav den Helliges liv, slik sagaene fremstiller det. Man kan trygt si at denne mannen ikke alltid fremstår som spesielt hellig i sin omgang med hedninger. Morten forteller også om de vitenskapelige testene som man har foretatt på relikvien i forsøket på å bekrefte beinbitens opphav.

5) Magnus den Gode (norsk sakprosa 2013)
Magnus den Gode var Olav den Helliges eneste sønn. Da faren døde på slaget ved Stiklestad ble Magnus hentet fra Russland der han vokste opp. Hele sitt korte liv sloss han for kongeretten til Norge, Danmark og England. Etter å ha lest historien om ham lurer jeg på hvor god han egentlig var... Mortens dokumentar er en av totalt 10 bøker i serien «Sagakongene», utgitt av Spartakus forlag, der ulike forfattere ser norske konger med nye øyne. Jeg er veldig fristet til å lese flere av bøkene i denne serien.


4 kommentarer:

  1. Har veldig lyst til å lese Krig og terpentin. Og serien om de norske kongene virker veldig tiltalende, så kanskje jeg skal prøve meg på slike innimellom? Takk for gode tips.

    SvarSlett
    Svar
    1. For meg er populærvitenskapelige bøker blitt "den nye krimen" - så lenge inneholdet ikke er alt for vanskelig forklart. Så hyggelig at du setter pris på tipsene mine! :)

      Slett
  2. Hurra for produktiviteten, spesielt på bloggfronten, selv om frafalne bloggere som meg sliter med å holde tritt. Kuriøst fra Chaplinboka mi: Han nevnte faktisk Hitler i kaptilene fra 30-årene, hovedsaklig at han syntes han var en latterlig fyr. Så der!
    Jeg er litt overrasket over hvor nysgjerrig jeg ble på disse benbitene du nevner - akkurat som det har noen betydning om den virkelig tilhørte Olav - så lenge noen tror det - og hvorfor er det så viktig å tro det - og hvorfor får jeg sånn IndianaJonesMysterieFeeling ved tanken. Jeg vil den skal være ekte. Mysterious Ways! (og takk for sist -)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, takk for sist! Det var veldig hyggelig å lese sammen i all (forsøksvis) stillhet :) Historien om de benbitene og hodeskallen er veldig interessante - og leser man bøkene får man også svar. Det har vært vanskelig å si noe om bøkene UTEN å røpe resultatene av undersøkelsene. Les, les! Og, ja, man føler seg ikke så lite som Indiana Jones der man boltrer seg i 1000 år gamle saga-historier!

      Slett