E-boka leser deg!

Kilde: William Duke via
Wall Street Journal Online 

Etter at lesebrettene kom på markedet er det ikke bare måten vi leser på som har forandret seg. Hva vi leser og ikke minst hvordan vi leser er ikke lenger en privatsak mellom oss og boka. Med de digitale bøkenes inntog forflytter vi lesere oss, kanskje i stor grad ubevisst, ut av den private sfæren der vi er vant til at lesingen hører hjemme. Med e-bøkene er lesevanene våre, eselørene og understrekningene, blitt gjort tilgjengelige for de store aktørene på markedet, som Amazon, Apple og Google. Alt dette i følge denne interessante artikkelen av Alexandra Alter i The Wall Street Journal.

Visste du for eksempel at det bare tar syv timer å lese den siste boka i Suzanne Collins's "Hunger Games"-triologi på et Kobo-lesebrett, dvs cirka 57 sider i timen? Nesten 18 000 Kindle-brukere har dessuten uthevet den samme linjen fra bok nummer to i serien: "Because sometimes things happen to people and they're not equipped to deal with them". Og på Barnes & Noble sitt Nook-lesebrett laster de fleste leserne ned neste bok i "Hunger Games"-triologien så snart de har avsluttet den forrige.

Selv om forlagene og utgiverne fortsatt er i startgropa når det gjelder å utnytte teknologien, er det liten tvil om at tilgangen til så detaljert kundeinformasjon er gull verdt for dem. Tidligere har ikke disse aktørene hatt mulighet til å skaffe seg denne type markedskunnskap gjennom salg av papirbøker. Nå vet de hvor lang tid lesere av e-bøker bruker på en bok, for eksempel om man har lagt fra seg boka etter 10 sider eller om man har lest den ut på en kveld. De kan se hvilke søkeord man bruker for å finne frem til bøker, og blandt annet Amazon registrerer hvilke utdrag som Kindle-brukerne digitalt uthever i teksten de leser. Amazon deler sitatene som er uthevet flest ganger med oss på sine sider. Her finner du også "Hunger Games"-sitatet.

Dersom forleggere og utgivere lykkes i å kartlegge lesevanene våre og bruke denne kunnskapen på en god måte, vil det gi dem et stort konkurransefortrinn. Artikkelforfatteren peker på flere interessante scenario der forlagene kan tenkes å bruke den nye kunnskapen. Vet man nok om en spesiell lesergruppe kan det bli enklere for forlagene å velge ut hvilke bøker som de skal utgi. Ja, man kan til og med skrive bøker med utgangspunkt i lesernes preferanser. Til syvende og sist må man jo stille seg spørsmålet om man virkelig kan skreddersy (god) litteratur, men temaet er i alle fall veldig spennende!

Etter å ha lest artikkelen i The Wall Street Journal må jeg innrømme at jeg fikk noen "Storebror-ser-deg"- vibrasjoner. Kall meg gjerne naiv, men da jeg kjøpte Kindle'n min for en liten stund siden leste jeg aldri den lille skriften som ga Amazon fri tilgang til mine nettbrett-vaner. Jeg følte et lite ubehag ved at Amazon nå "vet" at det går rimelig treigt med lesingen av "The Moonstone" (jeg sovner så fort jeg åpner brettet), at jeg har lastet ned "The Ulysses" (i et anfall av klassiker-vanvidd) men ikke begynt å lese den enda. Og at jeg for øyeblikket mesker meg med Chick lit (ikke at det er noe å skamme seg over - og neida, jeg leser ikke "50 Shades of Grey").

Ved nærmere ettertanke er det kanskje ikke så galt at jeg er blitt en del av den "kollektive intelligensen til alle som leser på Kindle," som Amazons talsmann så fint kaller det i artikkelen. På den måten kan Amazon fortsette å anbefale meg bøker, og det på en enda bedre måte enn i dag. Når bokhandel-døden nå brer om seg er dette kanskje framtiden: At de anbefalingene som velinformerte bibliotekarer og butikkansatte før ga oss i stedet er tilgjengelige på nett. En trist, men kanskje ikke en helt urealistisk tanke?

Når alt kommer til alt kan man jo si at den private sfæren uansett slutter i det øyeblikk man logger seg på PC'en. Dersom jeg ikke ønsket at noen skulle kartlegge meg og mine nettvaner måtte jeg ha meldt meg ut av Facebook, sluttet å Google ting og sikkert også droppet bloggingen. At noen kartlegger mine lesevaner på nett er kanskje det som burde bekymre meg minst når jeg er pålogget?