Jeg knauser #3

"RENBERG: I forlengelsen av det festlige emnet "far": Jeg husker en situasjon fra den gang du og jeg hadde reist til det jeg husker som en herregård utenfor Kristiansand for å skrive et filmmanus. Var det 1996, tro? Vi skrev et manus, ganske i stil med Hitchcocks Vindu mot bakgården. Den het Brødrene og handlet om to brødre jeg i dag ikke husker navnene på, som hatet sin far så til de grader at de låste ham inne i en leilighet og banket ham til døde. Det var vi enige om var en god idé.
 
Det inntraff en situasjon under dette skrivearbeidet som jeg vil fortelle om, og høre hva du sier til. Det gikk jo til tider noe trått - særlig gikk det veldig sent når Karl Ove skulle skrive - men så kom en sekvens hvor alt fløt i et fantastisk tempo, som vi var én kropp og én forfatter der vi satt og skrev, hvor mitt maniske tempo og ditt skeptiske tempo smeltet sammen til en glad maskin.

Og dette hendte idet en av oss hermet etter sin egen far med følgende replikk: «Svarer du faren din?» Det at den ene av oss sa dette, gjorde at den andre av oss lo og kom med en lignende replikk, hermet sin egen far, med for eksempel, «her i huset spiser vi opp maten, forstår du». «Det er ingen som løper over plenen her». «Det er natt, nå får du legge deg!» Og sånn ble vi sittende den dagen i Kristiansand, og kaste replikker fra våre fedre fram og tilbake, og våre fedre smeltet sammen til en far den dagen, og du og jeg smeltet, for noen minutter, sammen til en sønn. Det er sånn jeg husker det. Og det er lett å se det i dag, at det manuset vi skrev var en slags forstudie til både Kompani Orheim og Min Kamp..."

(Fra samtalen mellom Tore Renberg og Karl Ove Knausgård i Samtiden 1/2010, side 38)

Jeg skal straks ta fatt på Knausgårds Min Kamp 3 og har brukt januar til å høre Tore Renbergs siste roman om Jarle Klepp på lydbok. Jeg har vært uvitende om det nære vennskapet mellom de to forfatterne helt til jeg ved en tilfeldighet kom over denne artikkelen i Samtiden. Der fikk jeg bekreftet at likheten i tematikken hos de to forfatterne ikke er tilfeldig. Både Renbergs og Knausgårds bøker har klare selvbiografiske trekk, om enn pakket inn på ulik måte. Denne artikkelen gir oss et spennende innblikk i hvordan en av de viktigste romankarakterene deres, nemlig "far", har fått litterær form.