tirsdag 29. januar 2013

Dette er mine gamle dager av Tore Renberg


Når vi snakker om norsk litteratur er det to romanfigurer jeg med årene har fått et spesielt forhold til. Den ene er Nesbøs Harry Hole. Den andre er Renbergs Jarle Klepp. Mens forholdet til Harry er preget av kvinnelig ufornuft (den mannen kan da umulig reddes?) snakker vi mer om moderlig ømhet og bekymring for stakkars Jarle. De som har lest Kompani Orheim vet at Jarle er en fyr med mye bagasje. Farens vannvittige alkoholmisbruk var altoverskyggende under oppveksten hans. Historiene i Kompani Orheim er derfor sterke og vanskelige å glemme, både for hovedpersonen Jarle og for leserne.

Dette er mine gamle dager er Renbergs femte roman om Jarle Klepp. Jeg har hørt den som lydbok, og jeg må si at timene med denne på øret var en usedvanlig god og til tider rørende lytteopplevelse. Vi møter en voksen Jarle i denne boka. Med sine 37 år, kone og to barn har han oppnådd stabilitet i livet. Jeg kjenner meg lett igjen i de gledene og utfordringene han som småbarnsfar opplever i hverdagen. Jarles relativt harmoniske tilværelse rokkes derimot når han ved en tilfeldighet treffer datteren til et vennepar av foreldrene. Møtet med "jenta fra fortiden" bringer Jarle ut av likevekt, og han tvinges til å se opplevelsene fra Kompani Orheim-tiden i et nytt lys. Det blir et både sårt og vemodig gjensyn med Jarles "gamle dager."

Etter møtet med "jenta fra fortiden" følger vi Jarle gjennom nesten hele det påfølgende året. Historien er en god blanding av hverdagsbeskrivelser, tankesprang og digresjoner i det Jarles nåtid møter fortiden. Knausgård, sa du? Ja, det er veldig nærliggende å trekke paralleller til Knausgårds far-sønn-problematikk når man leser / hører denne boka, og i en spennende artikkel i Samtiden 1/2010 bekrefter Renberg at likheten med Knausgård ikke er tilfeldig. Begge forfattere har skrevet romaner med klare selvbiografiske trekk; de er sønner av sine fedre og prøver gjennom litteraturen å gjøre fedrenes synder litt lettere å bære.

I løpet av historien tvinges Jarle til å se på oppveksten sin med en voksen persons blikk. Han stiller seg et viktig spørsmål i den forbindelsen, nemlig dette: Hvor mye visste han egentlig om det som foregikk (i barndommen), og hvor mye ble han skånet for? Og den voksne Jarle forstår at han må ta de samme valgene når datteren på 6 år spør etter farfaren: Hvor mye skal han fortelle sine egne unger om bestefaren, og hvor mye sannhet skal de skånes for?

Dette er dine gamle dager føyer seg fint inn i den store historien om Jarle Klepp. Det er Renberg selv som leser på lydboken, og fordi selve romanen er ganske muntlig i fortellerstilen egner den seg veldig godt i dette formatet. Lydboka gir en slags Jarle-Klepp-In-Treatment-følelse, og jeg syntes jeg kom enda nærmere hovedpersonen enn om jeg skulle lest romanen på vanlig måte. Hverdagsøyeblikkene rørte meg, tilbakeblikkene opprørte meg og jeg føler fortsatt ømhet for Jarle.

Heldigvis har også forfatter Tore Renberg vanskelig for å slippe taket i romanfiguren sin. I følge denne artikkelen vil han skrive om Jarle til han dør. Dette må sies å være et spennende og ambisiøst livsprosjekt, og jeg gleder meg til å følge Jarle Klepp videre!

10 kommentarer:

  1. Jeg hoppet av Jarle etter Charlotte Isabel Hansen, ikke fordi jeg ikke likte bøkene - men fordi jeg ville ha en pause. Jeg ser at jeg bør fortsette, og takker så mye for flott lydbokomtale! Som Jarle gikk jeg på Kongsgård og kommer fra Madla, så vi har en del felles den godeste Klepp og jeg. (..og begge har vi drukket i Ullandhaugskogen ;-) Takk for å sette meg på sporet av Jarle igjen! Jeg hadde igrunnen glemt ham litt ut.

    SvarSlett
  2. Det må være interessant å lese Renbergs bøker med et slikt lokalt blikk! Jeg kan tenke meg at det gir bøkene en litt annen puls. Jeg er enig i at bøkene om Jarle ikke egner seg som konsumlesning. Bøkene er lettleste, men innholdet må fordøyes. Det er et par år siden jeg leste Charlotte Isabel Hansen (som var fornøyelig), men nå var tiden plutselig inne til et lite dypdykk i Renbergs, obs! beklager, Jarle Klepps urolige sinn. Jeg tror du absolutt vil like lydbokversjonen!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg kommer definitivt til å kjøpe lydbokversjonen! Har fått en smule sansen for lydbøker etter jeg fant ut at jeg bare ikke må sitte stille når jeg har dem på øret :o) Jeg bør kanskje lese Pixley Mapogo først..
      Det er ganske spesielt å lese bøkene med et lokalt blikk, ja. Spesielt førsteboka som jeg også så filmen til. Far til Jarle bodde da i leilighetsrekka ovenfor der jeg selv bodde som nyutflytta 19-åring. Veldig lokalt, kan du trygt si! :o) Seansene på Kongsgård var selvfølgelig også veldig gjenkjennelige, spesielt siden jeg selv også gikk der midt på 80- og Jarle-tallet!
      Jarle-bøkene trenger pauser innimellom ja, men nå er det snart 2 år siden jeg leste Charlotte Isabel Hansen, så jeg burde være klar igjen.

      Slett
    2. Spennende med gjenkjennelsesfaktor! Renberg har sagt at Kompani Orheim har mange selvbiografiske elementer pakket inn som roman, og det gir virkelig gir bøkene ekstra dimensjon. Du trenger ikke å ha lest Pixley M. før Dette er mine gamle dager. Håper du får et hyggelig gjensyn med Jarle!

      Slett
  3. Så bra skrevet! Jeg har ikke lest om Harry Hole eller Jarle Klepp og begynner så smått å føle litt på at jeg virkelig har gått glipp av noe. Om jeg skulle velge en av de to herrene å bli bedre kjent med, hvilken ville du anbefale?

    SvarSlett
    Svar
    1. Ahh, nå spør du vanskelig. Disse gutta er jo som natt og dag! Mine Nesbø-favoritter er Rødstrupe og Frelseren. Renbergs Mannen som elsket Yngve er også veldig fin. Det samme er Kompani Orheim, men jeg anbefaler den ikke rett etter en bok som Ballansekunst (som jeg vet du nettopp har lest) :)

      Slett
  4. God omtale av ei god bok. Eg har nok dei same moderlege kjenslene som du har for Jarle; han er grusomt irriterande og samstundes er eg veldig glad i han.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, du treffer virkelig spikeren på hodet med den beskrivelsen! :) Helt enig!

      Slett
  5. Jeg har bare lest Mannen som elsket Yngve, men jeg burde vel lese mer av han tror jeg :-) Fin omtale!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk skal du ha! Jeg kan absolutt anbefale bøkene om stakkars Jarle ;)

      Slett