Etter en lang (men god) Knause-Pause har jeg trådd inn i Karl Ove Knausgårds omfangsrike, stygg-vakre og detaljerte univers igjen. Min kamp-bøkene er et ambisiøst prosjekt, både for forfatteren og leseren, men jeg stiller forberedt i år! i fjor leste jeg Min Kamp 1 og Min Kamp 2, og jeg gikk så langt at jeg utropte bok 1 til min beste leseopplevelse 2012. Ikke verst! Knausgård skriver gnistrende godt, og jeg beundrer og nyter språket i bøkene hans. Likevel trengte jeg en pause i knausinga etter at de to første bøkene var fortært. Tematikken er sterk, og jeg følte at språket hans ville miste kraften og intensiteten, bli en vane, uten en pause fra serien. Nå er jeg derimot tilbake der jeg slapp.
En av de viktigste romanfigurene i Min kamp 1 er Karl Oves far. Etter at jeg hadde lest den boka klarte ikke å slutte å tenke på hvorfor Karl Ove var så redd ham. Hvorfor følte han en slik fremmedhet, ja nært sagt et hat til sin egen far? Det ga ikke boka noe tydelig svar på. I Min Kamp 3 får vi derimot hele historien, og den er ikke spesielt hyggelig. Som småbarnsmor grøsser jeg på ryggen av denne mannen som Karl Ove og broren var grunnleggende redde for gjennom hele barndommen. Men nye ubesvarte spørsmål dukker også opp. Hvorfor er denne faren var ute av stand til å være far? Jeg liker å stille slike spørsmål.
I de to første bøkene i serien veksler Knausgårds stadig mellom fortid og nåtid. Denne romanen er derimot mer kronologisk fortalt der vi følger Karl Ove gjennom oppveksten på Tromøya frem til han flytter til Kristiansand etter 6.klasse. Frykten for farens uforutsigbare temperament er alltid nærværende hos Karl Ove, men heldigvis er barndomsskildringen og -minnene hans mer enn bare dette.
Med typisk selvutleverende blikk skildrer Knausgård alle de tingene som setter spor når man vokser opp: musikk, bøker, venner, den første forelskelsen. Det siste er akkurat så sterkt og så kleint som det bare kan være når man er 12 år. Karl Ove kjenner sterkt på følelsen av å være anderledes, og han strever med å knekke de sosiale kodene i vennekretsen. Hva man kan og ikke kan si om andre, er en av de tingene han må lære på den harde måten. Han blir flere ganger irrettesatt av de voksne når han har vært for løsmunnet:
- Det er ikke alt vi vet om andre som vi kan si videre, sa hun. - Det du sa om faren til Leif Tore, for eksempel. Tror du ikke Leif Tore er lei seg for det?Etter å ha lest de tre første Min Kamp-bøkene må jeg jo si at den virkelige Karl Ove Knausgård ikke har latt seg stanse av denne type korrigeringer. Men fader så sterk litteratur det blir av det!
- Jo, sa jeg.
- Da vil jo ikke han at andre skal få vite det. Forstår du det?
- Ja, sa jeg og begynte å grine.
- Det er noe som heter privatliv, sa hun. - Vet du hva det er?
- Nei, sa jeg og snufset.
-Det er alt som hender, hjemme hos oss og hos dere og hos alle. Om man ser det som hender hos andre, er det ikke alltid fint å fortelle det videre. Forstår du?
Jeg nikket.
(Min Kamp 3, side 152)
Jeg likte at Min Kamp 3 kastet lys over en del ting som vi bare ante konturene av i de to foregående bøkene. Selv om mange av episodene i boka var smertefulle å lese, var det for eksempel fint å se farmoren til Karl Ove som noe annet enn den senile, halvt alkoholiserte damen vi møtte i bok 1. Jeg synes bok 3 var mer lettlest også, samtidig som språket kanskje ikke var like intenst dirrende som i de to andre bøkene. Etter min mening lykkes Knausgård nok en gang med å skildre livet "som det er" på både godt og til tider veldig vondt.
Å, det var faktisk fint å lese innlegget ditt, og få en repitisjon av bok 3. Jeg leste alle bøkene etter hvert som de ble utgitt, nettopp på grunn av at jeg syntes Knausgård er en fantastisk flott forfatter. Ble helt fascinert av språket hans, og sjøl om historiene hans var ofte både vonde og tøffe, ble det hele en stor opplevelse å lese. Og så har vel alle mennesker opplevd både positivt og negativt i sin oppvekst/sitt liv, noe som gjør at vi nikker gjenkjennende til mye av det han skriver om. Bare gled deg til de neste bøkene! (Jeg skrev bare om det siste bindet på bloggen min, da jeg var fersk blogger mens jeg las de første.)
SvarSlettJeg er så enig i alt du skriver! Knausgård skriver på en måte som er lett gjenkjennelig for alle selv om hans private historie er noe for seg selv! Det er så mange tema i bøkene hans, og det er veldig vanskelig å velge hva man skal fokusere på i omtalene av bøkene. Fint at du bekrefter at jeg kan glede meg til fortsettelsen! Jeg har et par hundre sider igjen av Murakamis 1Q84. Dersom påskekrimmen ikke kommer i veien skal jeg hoppe rett over på bind 4 :)
SlettNok en Knausgårdfan her.
SvarSlettKan man kalle seg det hvis man allerede har bestemt seg for aldri å lese engelboka?, og sjansen for at man leser MK6 minker for hver dag?
Som Aariho var det deilig å få en reminder, selv om jeg likte treerne minst av alle fem. Rangering forøvrig - 5,2,1 (siste del), 4, 3. (1 første del husker jeg som så kjedelig at jeg ikke gidder rangere).
Selvfølgelig er du en Knausgårds-fan, selv om du (til min sorg) ikke har tenkt å lese engleboka:) I loved it!
SlettDet var en spennende rangering av bøkene du satte opp! Det var en tilnærming til bøkene jeg ikke har sett så ofte. Vanligvis prøver man bare å overtale skeptikerne til å lese disse bøkene, men det er morsomt å se hva knauserne synes om bøkene også. Selv der kan man strides... Jeg må ha gjort noe feil, for jeg likte første del av 1'ern veldg godt :) Uansett det ser ut til at jeg har mer å glede meg til (selv om 4'ern kanskje blir en transportetappe...).
Det er ikke verst at den første boken ble din beste leseopplevelse i fjor. Selv hadde jeg bestemt meg for ikke å bli med på knausingen, men skjønner jo at jeg har vært fordomsfull.
SvarSlettJeg skal innrømme at jeg også kan være fordomsfull når det gjelder bøker, særlig når det kommer til bestselgere. Jeg er for eksempel rimelig skeptisk til 50 shades-bøkene, Samartin-damen, Coelho og bøker hvor omslaget tydelig skal appellere til oss damer. Jeg går helt sikkert glipp av mye god litteratur på den måten...
SlettJeg hadde lest Knausgårds "En tid for alt" før Min Kamp-debatten tok av, og jeg visste allerede at den mannen kunne skrive. Det var derimot et bevisst valg fra min side å vente med serien til den verste debatten hadde rast fra seg (selv om bøkene for oss nordmenn selvfølgelig ikke kan sees uavhengig av denne debatten). Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: jeg tror Knausgårds bøker vil stå seg godt også om 50 år, både fordi de er så allmennmenneskelige og beskriver vår tid så godt. En klassiker med andre ord :)
Ja, alle de du nevner har jeg også vært skeptisk til. Det vil si, Samartin har jeg lest og fikk bekreftet min skepsis, og Coelho synes jeg har et merkelig kvinnesyn. Så når du skriver så entusiastisk om Knausgård skal jeg sannelig sette bøkene på leselisten!
SlettHa en fin søndag :)
Etter det jeg har lest i den fine bloggen din virker det som vi har sansen for de samme bøkene. Så jeg TROR at du vil bli positivt overrasket dersom du gir deg i kast med Knausgård! En god søndag til deg også!
SlettSå fint å høre! Nå har jeg satt dem på leselisten jeg har på Bokelskere (merket at jeg skalv litt på fingrene, men det er kanskje et godt tegn?).
SlettHerlig! : ) Dette blir spennende!
Slett