- EN REVOLVEROMTALE -
HVILKEN BOK?
Jeg har lest Det var DDR. Forteljingar om eit nedlagt land av Astrid Sverresdotter Dypvik. Dypvik er tidligere leder i Noregs Mållag, historiker, journalist og forfatter. Dette er hennes første bok.
I HVILKET FORMAT?
Jeg har lånt boken på Lørenskog bibliotek.
HVORFOR DENNE?
Når jeg først leser sakprosa har jeg en tendens til å velge bøker som tar for seg europeisk, og spesielt tysk etterkrigshistorie. Dypviks bok om DDR altså helt i tråd med dette lesemønsteret. Jeg fikk nyss om boka gjennom andre bokbloggere som hadde likt den godt. Et samlet norsk anmelderkorps har også skrytt boka opp i skyene. Det var DDR er ikke minst aktuell med tanke på dagens tyske riksdagsvalg (Go Angie!).
Det tidligere DDR opphørte å eksistere som selvstendig stat høsten 1990 da Tysklands gjenforening var et faktum. Nærmest ved et pennestrøk ble et helt land avviklet og ideologien, samfunnstrukturen og politikken forvist til historiens skraphaug. Mytene og historiene om DDR derimot, består. Dypvik har intervjuet en rekke tidligere DDR-borgere til denne boka. Hun har snakket med opposisjonelle, medlemmer av partiet og ansatte i STASI. Vi møter også helt vanlige kvinner og menn som av ulike årsaker kom i regimets søkelys og måtte betale dyrt for det. Tidsvitneskildringene gir mange ulike svar på spørsmålet om hva DDR egentlig representerte for innbyggerne sine. For de fleste var landet et diktatur og en overvåkerstat der privatliv ble sett på som noe suspekt. For andre var DDR et velfungerende kommunistisk samfunn.
HVA SYNES JEG?
DDRs nesten 40 år lange eksistens har utvilsomt vært med på å forme Europa og europeisk politikk etter 1945. Likevel er det svært lite jeg på forhånd visste om dette landet. I så måte var Dypviks bok både velskrevet, opplysende og interessant. Jeg likte ekstra godt måten Dypvik forteller historien om DDR på. Vanligvis er det årstall, viktige hendelser og sentrale maktpersoner som trekkes frem når politikk og historie diskuteres og analysere. Denne boka setter skjebnene til vanlige mennesker inn i et historisk perspektiv, noe som gir et annerledes og spennende innblikk i livet bak jernteppet. Forfatteren har funnet frem til unike intervjuobjekter med sterke historier. At de regimetro også kommer til orde med sin oppfatning av staten DDR er et viktig trekk som gjør boka enda mer interessant.
HVA VAR MEST INTERESSANT?
Hvert eneste kapittel i denne boka inneholder en historie til ettertanke, men hvis jeg må velge så må det bli dette: Tysklands manglende bearbeiding av DDR-fortiden har i følge Dypvik skapt et vakum i tysk historiefortelling. Dette vakumet har skapt rom for den såkalte "Ostalgien" (en romatisering av livet i Øst-Tyskland) men har også ført til en kamp om hvilke stemmer som skal høres når historien om DDR skal fortelles. Både ofrene for regimet og de som arbeidet for at DDR skulle bestå kjemper i dag om hvem som skal definere hva DDR var; et diktatur, et mislykket prosjekt eller en legitim stat som ikke maktet å følge med i den historiske utviklingen?
KVALITETSSTEMPEL:
Det var DDR ble nominert til Kritikerprisen for beste sakprosa i 2012.
ANDRE SOM HAR BLOGGET OM BOKA:
Bok-Karete
Bok&Blogg
Hysj! Lesing pågår
(Link gjerne i kommentarfeltet dersom du også har lest boka. Da vil jeg selvfølgelig legge deg til listen!)
A PROPOS: Jeg kaller disse innleggene for "revolveromtaler," men jeg er visst ute av stand til å begrense meg til korte svar. Bær over med meg. Det vil ikke forandre seg.
Denne fikk jeg lyst til å lese. Min svigersønn MIcha er født og oppvokst i Øst-Berlin, så det blir ekstra fint å lese faktastoff derifra da.
SvarSlettDenne boka kan jeg absolutt anbefale! Dypvik har gjort en kjempejobb med å gjøre et omfattende og vanskelig materiale lett tilgjengelig. Jeg var 15 år da muren falt og først i voksen alder har jeg blitt nysgjerrig på historien til dette landet. Man må nok ha erfart en så ødeleggende verdenskrig for å forstå hvordan delingen av Europa var mulig! Les! :)
SlettJeg er så glad du har lest denne boka! Jeg synes den er helt enormt bra :) Tusen takk for link.
SvarSlettDette er uten tvil en bok som gjorde intrykk på meg. Jeg må kanskje erkjenne at jeg bærer litt preg av "hang til ostalgi" (kan man si det slik?). Jeg synes S.Dypvik har gjort en veldig god jobb med denne boken. Jeg synes også du har skrevet veldig godt om den. Utrolig spennende å se på hva man tar med når man forteller historien om DDR. Jeg tror vel egentlig aldri den historien blir ferdig fortalt. Vi er jo ikke ferdig med 40-45 ennå...
Uten at det har noe direkte sammenheng så gleder jeg meg helt vilt til å lese den nye til Sem-Sandberg, Theres. Skal du også lese den?
"Folkeopplysning" er ordet som falt meg inn da jeg leste boka til Dypvik. Dette er historier vi alle burde kjenne til, ikke minst vi som er noen generasjoner for unge til å ha noen sterk formening om hva DDR var. Som du sier har man fortsatt hendene fulle WW2. Etter å ha lest ferdig nok en bok om Baader Meinhof/RAF, må man jo konkludere med at det offisielle Tyskland mye igjen å bearbeide her også. Når vil turen komme til forbrytelsene som ble begått under DDR-regimet?
SlettJeg kan forstå hangen til Ostalgi:) Man må jo ikke glemme at veldig mange mennesker levde sine liv i øst og at det er et stort behov for at deres hverdag blir sett og akseptert. Det synes jeg Dypvik beskriver godt i denne boka!
Jeg har ikke Theres på leseplanen akkurat nå - kommer den i norsk oversettelse? Det morsomme er at RAF-boken jeg nettopp har lest faktisk diskuterer mytologiseringen av organisasjonens medlemmer. Ofrene for terroren er gjort til statister mens Meinhof, Baader, etc er gjort til "helter" gjennom film og media. En svært interessant argumentasjon, men både du og jeg vet at vi leser om dette for å FORSTÅ. Eller vi ønsker å forstå, i alle fall :)