onsdag 11. september 2013

Everyman av Philip Roth


"Old age isn't a battle, old age is a massacre." 
(Philip Roths Everyman, s. 156)


Det å oppdage forfatterskapet til amerikanske Philiph Roth må sies å være den største begivenheten så langt i mitt leseår 2013. Roth er en forfatter som byr på knallsterke historier, et vanvittig godt språk og gjenkjennelige tablåer. Fortellingene hans balanserer mellom ypperste satire og dypeste tragedie. Vil denne mannen noen gang få nobelprisen i litteratur? Jeg skal fortsette å lese mer av Roth i tiden fremover for jeg har virkelig falt for det litterære universet og skrivestilen hans. For å holde orden på produksjonen hans har jeg startet mitt eget Philip Roth-prosjekt.

Romanen Everyman (2006) er den tredje boka av Roth jeg har lest i år. Everyman er en intens og gripende historie om livets forgjengelighet og alderdommens utilstrekkelighet. Boka åpner med hovedpersonens begravelse. Deretter endrer fortellingen fokus og vi følger hovedpersonen gjennom livet: barndomsårene og timene i farens gullsmedbutikk "Everyman's Jewelry," voksenlivet med tre ekteskap, barn, utroskap og skilsmisser og tilslutt en pensjonisttilværelse preget av skrantende helse og stadige sykehusopphold.

Et gjennomgangstema i boka er hovedpersonens sjokk over å bli gammel, å måtte utholde en tilværelse hvor "(...) eluding death seemed to have become the central business of his life and bodily decay his entire story" (p 71). Han erfarer at valgene han tok da han fortsatt var sterk og ved god helse slår tilbake på ham når det kroppslige forfallet setter inn. På grunn av utroskapen og skilsmissene har sønnene tatt avstand fra ham. Med unntak av storebroren og en datter mangler han støtten en storfamilie kunne gitt ham på eldre dager: "True, he had chosen to live alone but not unbearably alone" (p102).

Vi får aldri vite navnet til hovedpersonen i Everyman. Han forblir anonym gjennom hele romanen. Ser vi derimot nærmere på Roths biografi er det flere interessante likhetstrekk mellom hovedpersonen og forfatteren selv (jmf Wiki). Begge er født i 1933, og Roths hjemby Newark ligger bare noen få kilometer fra småbyen Elizabeth der hovedpersonen vokste opp. Begge har gjennomgått en rekke sykehusinnleggelser som følge av alvorlig sykdom. I følge et intervju med New York Times var det nettopp tanken på egen og venners dødelighet som fikk Roth til å skrive denne boken.

Everyman er en sterk og, som alltid med Roth, utfordrende roman om livet og døden, om makt og avmakt og det å måtte ta konsekvensene av valg man bevisst eller ubevisst har tatt tidligere i livet. Det er en dyster roman hvor utgangen er gitt: Alderdommen og døden er en varslet tragedie. Jeg synes Roth har skrevet en gripende og engasjerende roman om hvor uforutsigbart livet kan være. Ved hjelp av den anonyme hovedpersonen viser forfatteren at det eneste forutsigbare, men også ufattelige, er at livet en gang tar slutt. Anbefales!

8 kommentarer:

  1. Det er en stund siden jeg leste denne men må si jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Selv om også jeg har tenkt at boken er sterkt preget av hans eget liv synes jeg den er ganske "åpen"(?)
    men også veldig utfordrende. En bok hvor tittel og innhold passer perfekt!

    SvarSlett
    Svar
    1. Enig! Det jeg liker så godt med Roth er at selv om hovedpersonene ikke alltid er så lette å identifisere seg med (de er ikke alltid like sympatiske) så tar han opp temaer som berører. Det kan jeg kjenne meg igjen i. Denne boka var veldig interessant!

      Slett
  2. Jeg fikk nesten hjerteflimmer da jeg leste den første siterte setningen om massakren. Ei bok hvis entire tema er myrstrå, alderdom, forgjengelighet og sannsynnligvis også meningsløshet. Tror akkurat denne blir for mye for meg, men Roth skal jeg lese, det har jeg allerede lovet. Også liker jeg selvfølgelig prosjekter. Det skaper ihvertfall litt mening i jungelen. Når jeg blir tøffere og mer in sync med egen dødelighet prøver jeg meg kanskje på denne også!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg vil kanskje ikke anbefale denne som første Roth-bok. Boka er ypperlig skrevet, men temaet...nuvell. Jeg var ikke klar over hva boka handlet om før jeg ga meg i kast med den, og nå har kjent meg nedtrykt i flere dager. Jeg synes du oppsummerer handlingen veldig greit! Ut fra det jeg har sett deg lese vil jeg tro at Sabbaths teater kunne falle i smak. :)

      Slett
  3. Takk for at du satte Philip Roth på min agenda for 2013! Det var forresten supert å treffe deg i helgen som gikk - gleder meg allerede til neste år.

    SvarSlett
    Svar
    1. Her Roth-misjoneres det over en lav sko:) Det var kjempehyggelig å treffes i helgen! Jeg håper vi får enda bedre tid til å snakkes nest gang!

      Slett
  4. Det er ei stund sidan eg las denne, men eg hadde ein Roth-raptus for eit par år sidan, då eg oppdaga forfatterskapen hans. Det er ein forfattar eg kjem til å vende tilbake til med jamne mellomrom. Eg liker han.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg blir så glad når andre også liker det jeg liker :) Jeg prøver å holde litt igjen når det gjelder Roth. Jeg vil ikke forlese meg på ham, så jeg prøver å porsjonere bøkene hans mellom alt det andre jeg leser om dagen. Jeg er så fornøyd med at jeg har oppdaget denne forfatteren!

      Slett