fredag 22. februar 2013

Beklager, spalten "Bok og Film" utgår

Mitt dilemma... (Kilde)



Jeg hadde egentlig tenkt å introdusere en ny spalte i bloggen i år. Spalten skulle ha det fengende navnet "Bok og Film", og tanken var at jeg skulle lese en bok for så å se en film med tilknytning til boka. Deretter skulle jeg skrive noe klokt og underfundig om opplevelsen. Jeg hadde til og med en plan: Gudfaren av Mario Puzo og filmene ved samme navn, Truman Capotes Med kaldt blod og deretter filmen Capote, Joyce Carol Oates Blonde og filmen My week with Marilyn. Ja, du skjønner konseptet?

Det var et spennende tankespinn helt til jeg kom på at jeg jo egentlig ikke er så glad i film. Det er ikke det at jeg ikke kan se en film og like den, ja til og med elske den, men selve filmopplevelsen, særlig de storslagne, blir ofte for overveldende. Bøker kan jeg sette "på vent" eller distansere meg mentalt fra. Jeg kan hoppe over avsnitt eller lese dem så lynraskt at beskrivelsene mister noe av kraften. En film derimot er så gjennomgripende og visuelt. For ikke å snakke om filmmusikken! Den har en egen evne til å få frem hele følelsesspekteret i meg og gjør at noen filmer føles mer som et maratonløp enn sofakosen det er ment å være. Slik er min subjektive opplevelse av film.

Jeg har hatt dette ambivalente forholdet til film så lenge jeg kan huske. Jeg har alltid vært lettrørt, lettskremt og generelt lett å engasjere. Disse egenskapene kan gjøre film til en krevende øvelse. Jeg misunner alle dere som har evnen til å slippe kontrollen, gi seg en film i vold og virkelig nyte det. Hvordan unngår dere å bli emosjonelle vrak? Eller å få en adrenalin-overdose som holder dere våkne til langt på natt? Tja, jeg undres!

Historien om Pi...close enough (Kilde)

I tillegg til dette med å være dårlig til å se film er jeg heller ikke så begeistret for å se filmer som er basert på bøker. For ikke å snakke om filmatisering av mine favorittbøker! I motsetningen til filmelskere klarer jeg sjelden å skille bok og film fra hverandre og verdsette ulikhetene mellom dem. Jeg klarer ikke å betrakte filmen som en annen måte å fortelle en historie på. Jeg er detaljorientert og har altfor stor fantasi. Denne kombinasjonen er nok grunnen til at jeg alltid har vært mest glad i bildene inne i mitt eget hode. Da er det ikke rart at en bok-til-film-versjon sjelden lever opp til forventningene mine.

En storslagen bok kan selvfølgelig bli en storslagen film, men det er her jeg rykker tilbake til start. En storslått filmopplevelse gir meg ofte en ubehagelig emosjonell overdose, først og fremst på grunn av det visuelle. Romanen "Historien om Pi" gjorde for eksempel stort inntrykk da jeg leste boka for en del år siden. Filmatiseringen har fått mye skryt,  men jeg tør nesten ikke tenke på hvor sterkt jeg ville bli berørt av den. Etter å ha lest Susan Cains Quiet. The power of introverts i fjor forstår jeg nå litt mer av dynamikken, eller mangel på sådan, mellom meg og film. I følge Cain viser forskning at noen mennesker er mer sensitive for stimuli enn andre og derfor trenger mindre av dette. Disse menneskene, og her kommer nok jeg inn, tømmes gjerne for energi når mengden stimuli blir for stor. Da er det ikke rart at noen filmopplevelser gir meg en total "overload."

Er det andre der ute som foretrekker bøker fremfor filmer? Og dere som liker film, kan dere anbefale meg noen gode filmatiseringer? Kanskje spalten "Bok og Film" likevel har en framtid?


(Kilde)


8 kommentarer:

  1. Oi, jeg har det sånn med bøker. Jeg blir et emosjonelt vrak av å lese. Men jeg liker fortsatt bøker bedre enn film. Litteratur er den kunstarten jeg kommer nærmest, den jeg har minst distanse til.

    Musikk, bildekunst og film har jeg mer avstand til. De gjør meg heller ikke til emosjonelle vrak. Dog jeg kan av og til oppleve øyeblikk med disse kunstformene også hvor jeg overveldes, men det er mye sjeldnere.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så utrolig interessant, Kathleen! Det høres ut som du leser like mye uten filter som jeg ser film (når jeg først ser film) uten filter :)

      Men vi har det til felles at litteratur berører oss mest. Det er sprøtt å tenke på at man kan bære gode leseopplevelser med seg gjennom hele livet. Jeg merker jeg blir glad av å tenke på det:)

      Slett
  2. Jeg synes både Howard's End og A Room With a View er gode filmatiseringer av to gode romaner. Det samme med The Hunger Games, faktisk. Filmmediet tilfører jo noe annet, og det kan være veldig spennende å se hvordan regissøren har tolket verket. Brokeback Mountain er en fantastisk film, men helt annerledes enn den bittelille novellen filmen er basert på. My Week With Marilyn er forøvrig ikke basert på Blonde av Joyce Carol Oates, så der behøver du ikke bekymre deg. :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for kjempefine film-tips! Nå fikk jeg virkelig lyst til å se Howard's end og A room with a view (og ikke minst lese bøkene). Helena Bonham Carter er jo helt nydelig :)

      Det er ikke tvil om at en del filmer også kan tilføre nye aspekter til en bok - det er nok derfor så mange bokelskere også er så glad i film. Selv er jeg veldig glad i Harry Potter som film, men bare film 1 til 3, sær som man er...


      Slett
  3. Jeg synes ikke du skal gi opp "Bok og film" spalten :)
    Jeg synes som Kultursnobb at A Room With a View er like fantastisk både på film og i bokform. Eller Stolthet og fordom (Ok, kanskje jeg bare like Colin Firth?)?

    Du nevner Harry Potter, der synes jeg faktisk film er bedre enn bok men ikke bedre enn at jeg kun så de første. Er nok litt utenfor målgruppen her. Men selve spalten din hørtes ut som en veldig god ide.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for oppmuntrende ord:) Jeg er jo enig i at spalten er et godt konsept, men det ergrer meg at det skal være så vanskelig å gjennomføre (for meg)! Jeg foretrekker jo alltid boka foran filmen...

      Tanken var at jeg skulle omgå motviljen mot film / filmatiseringer ved å velge dokumentarer o.l i stedet for drama/krim. Det var derfor jeg tenkte å dra inn filmer som Capote og My week with Marilyn. Eller disse tyske bøkene om andre verdenskrig jeg har lest i det siste, og dokumentarene vi har diskutert i kommentarfeltene der.

      Og Colin Firth er jo en veldig god grunn til å se mer film! *Christmas is all around* :)

      Slett
    2. Høytleseren av Bernhard Schlink er jo veldig god på film også :) sånn bare fordi jeg kom på det.... mens "den andre mannen" eller hva den nå heter (Schlink det også) var jo helt elendig i filmutgave...

      Slett
    3. Jeg var ikke så begeistret for "Høytleseren" som roman, så her er nok sjangsen for at filmen kan overgå boka stor! Takk for tips :)

      Slett