mandag 1. april 2013

Dommeren og hans bøddel (Der Richter und sein Henker) av Friedrich Dürrenmatt


Jeg har lest boka Dommeren og hans bøddel av Friedrich Dürrenmatt som en del av lesesirkelen på bloggen til Linesbibliotek. Hver måned tar man for seg en bok fra listen over 1001 bøker man bør lese, og jeg må innrømme at jeg var veldig nysgjerrig på denne boka. Jeg studerte tysk for en god del år siden, men Dürrenmatt har jeg ikke lest noe av tidligere. Dette var derfor en perfekt anledning til å teste ut gamle språkkunnskaper; Romanen er kort og lettlest, også på tysk.

Jeg skal ikke si så mye om handlingen i boka, men allerede på første side blir politimannen Schmied funnet død i bilen sin. Kriminaletterforsker Bärlach og betjent Tschanz blir satt på saken. Etterhvert som etterforskningen skrider frem forstår vi at dette ikke er noen vanlig kriminalsak. Ikke bare er løsningen på mordgåten overraskende. Forfatteren har også gitt historien en vri som var vanskelig å forutse da jeg startet lesingen.

Dommeren og hans bøddel har i det ytre alle trekkene til en klassisk kriminalroman: Det skjer et mord, og morderen avsløres på slutten av boka. Det som er bokas "twist" er at historien egentlig ikke handler om oppklaringen av drapet på Schmied men om Bärlachs 40-årige jakt på sin kriminelle nemesis Gastmann. I ettertid ser man at Bärlach helt fra starten vet at makkeren Tschanz står bak mordet på deres felle kollega. Det er Bärlach som bevisst setter Tschanz på sporet av Gastmann ved å gjøre sistnevnte til hovedmistenkt i drapssaken. I mellomtiden samler Bärlach bevis for at Tschanz er Schmieds morder. Styrken ved Dürrenmatts bok ligger nettopp i dette overraskelsemomentet knyttet til skyld og straff. Først på de aller siste sidene gir tittelen på boka mening for oss lesere.

Allerede tidlig i boka skaffer Bärlach
 bevis for at Tschanz er morderen.

Min første tanke etter å ha lest denne kriminalromanen var at boka ikke stod til forventningene jeg hadde på forhånd. Dersom jeg hadde lest den uavhengig av en lesesirkel (noe som hadde vært ganske usannsynlig) hadde jeg nok bare lagt boka ergerlig fra meg og gått videre. For fra det øyeblikket politiet finner den døde Schmied og frem til Tschanz skyter Gastmann skjer det jo ikke noen verdens ting! Alt går så langsomt. Alt er i nyanser av grått. Og jeg liker å tro at jeg forstod forfatterens hensikter hakket før han avslørte dem for oss lesere.

Det er nemlig lett å glemme at Dommeren og hans bøddel ble skrevet for 60 år siden, og at fortellingen ligger langt utenfor dagens "normer" for heseblesende spenningslitteratur. Boka får stadig flere lag jo nærmere man titter forfatteren i kortene. Det er kanskje alle disse lagene som gjør denne kriminalromanen til en bra lesesirkel-bok og verdig en plassering på 1001-listen? For jeg må innrømme at Dürrenmatts bok er velskrevet og intelligent, uten at det egentlig endrer min oppfatning av boka som noe gammeldags og litt kjedelig.

Bärlach har kanskje ett år igjen å leve,
men som doktoren sier: "Hjertet er godt, gudskjelov!"

Det jeg likte best med månedens lesesirkel-bok var Dürrenmatts svarte humor, gode personkarakteristikker (som f.eks nasjonalråd von Schwendi, Gastmanns advokat) og beske samfunnskritikk. Det sveitsiske politiet blir ikke akkurat levnet noen ære i sine forsøk på å hjelpe Bärlach og Tschanz med denne kriminalsaken. Betjenten som finner Schmied vet for eksempel ikke hva han skal foreta seg. Det ender med at han setter seg sammen med den avdøde i bilen, kjører dem begge til nærmeste tettsted og ødelegger dermed åstedet.

Også Sveits, som beholdt sin nøytralitet under 2. verdenskrig, får tildelt noen sleivspark av forfatteren. I boka forteller Dürrenmatt at kriminaletterforsker Bärlach vendte tilbake til hjemlandet i 1933 etter mange år i Konstantinopel og Tyskland. Den direkte årsaken til returen fra Tyskland var en ørefik han ga en høytstående tysk embedsmann;
"(...) i Bern hadde man - etter som den europeiske politikken forandret seg - først ansett handlingen som opprørende, deretter som forkastelig, men tross alt forståelig og til sist som det eneste mulige for en sveitser - det siste riktignok først i 1945."
Dommeren og hans bøddel ble dessverre ikke den store leseopplevelse jeg hadde håpet på, men å lese boka som en del av lesesirkelen tvang meg i alle fall til å tenke mer over handlingen. Det førte til at jeg så flere kvaliteter ved Dürrenmatts roman enn jeg gjorde ved første gjennomlesning.

Er du nysgjerrig på hva andre mente om boka? En oversikt over alle som har lest og blogget om den finner du her.

19 kommentarer:

  1. Veldig bra omtale av Dommeren og hans bøddel!
    Som du sier, så er det lett å glemme at boken ble skrevet for så lenge siden. Jeg synes det kan være litt tricky når jeg leser klassikere for eksempel; å la være å irritere meg over karakterenes handlinger (eller mangel på sådan).
    Det er jo mindre fremdriv i denne boken enn dagens spenningsromaner, men ettersom jeg ikke forventet meg noe særlig ble jeg positivt overrasket.

    SvarSlett
    Svar
    1. Kjempebra at du likte boka, Melusine! Den har absolutt noe ved seg selv om jeg personlig ikke ble bergtatt. Det er så lett å sammenligne bøker i en sjanger og måle dem opp mot hverandre - uten å ta hensyn til tiden de ble skrevet i. Mange nyanser går tapt på veien :)

      Slett
    2. Det er sant, og det med rett/galt ble jeg oppmerksom på da jeg leste forordet, og kanskje leseopplevelsen ville vært annerledes om jeg ikke hadde sett etter dem under lesingen. Jeg leste nettopp Allahs Tårer som var en god thriller - og helt annerledes enn den gamle skrivemåten!

      Slett
  2. Kjempegod og grundig omtale! Og at du leste den på tysk - imponerende :-). Jeg har ikke lest denne, og jeg kommer nok ikke til å gjøre det heller, men det har vært spennende å lese de forskjellige meningene om denne lille boka. Nyt den siste påskedagen :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, her skulle jeg sole meg glansen over å ha lest boka på orginalspråket. Jeg gjorde bare den feilslutningen at jeg trodde det automatisk ville gjøre meg begeistret for boka. Der tok jeg feil, dessverre. Jeg synes også det er spennende å følge med på lesesirkelen også når jeg ikke deltar selv. Lines lesesirkel er et flott tiltak :)

      Slett
  3. Takk for veldig flott omtale! Det er nok mer med denne boka enn man kan se med det blotte øyet, og litt større nærkunnskap om sveitsisk historie og politi hadde nok gitt et bedre perspektiv på boka og det som står mellom linjene ...
    Med ønske om en glad dag!
    Pia

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er helt enig med deg om at boka er mye mer enn det man får inntrykk av ved første øyekast. Det hadde vært spennende å lese boka da den kom ut - da hadde man nok fått med seg flere nyanser. En fin dag til deg også!

      Slett
  4. Ich bin beeindruckt!!! Bevares, det hadde jeg ikke orket, selv om jeg i gamle da'r faktisk har lest ei og annen (lett) bok på tysk! Grundig omtale i tillegg. Jeg likte dessverre boka veldig dårlig helt fra starten av og har derfor ikke klart å engasjere meg så mye i hele historien. Jeg var nemlig veldig så optimistisk i utgangspunktet, for The Pledge av samme forfatter var utrolig bra. Denne var for meg langt under middels. Dessverre. MEN, jeg har hatt det utrolig morsomt med å lese omtalene, så sånn sett var boka verd å lese ;o)

    SvarSlett
    Svar
    1. Aber doch! Deutch muss sein :) Jeg likte på en måte boka bedre når jeg hadde tenkt over den en stund, men hadde jeg lest den på nytt nå hadde jeg nok syntes den var like kjedelig. Tar med meg anbefalingen av The Pledge :)

      Slett
  5. Så bra omtale du har skrevet! Skulle ønske jeg hadde tålmodighet til å faktisk komme meg gjennom denne boka. Har foreløpig gitt opp. Mulig jeg trekker den frem senere, men det er vel heller tvilsomt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg oppfordrer ikke til tvangslesing, så styr heller unna :) Du får nok med deg de fleste aspektene ved boka ved å lese omtalene her på nett. Kos deg med noe selvvalgt!

      Slett
  6. Så fantastiske illustrasjoner.
    Grått it is. Det skjedde ganske riktig ingenting til dette skuddet. Synes det var litt skummelt da morderen brøt seg inn hos Barlach, men det skjedde jo fremdeles ingenting. Imponerende at du leste på tysk, og imponerende klarhet i omtalen. Sehr gut
    (som er hele bredden av mine tysk kunnskaper, bortsett fra den aller viktigse setningen: Ich mache einkaufe.)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, de illustrasjonene var veldig fine, og jeg ser jeg har begått en synd og ikke linke til bildekilden :) Ordnung muss sein!
      Jeg er enig i at innbruddet hos Bärlach hevet pulsen noen raske hakk, men også det rant ut i sanden. Ja, ja, man kan ikke få i både pose og sekk når det kommer til kriminallitteraturen...

      Slett
  7. Sehr gut, jah..
    Bra omtale, synes jeg, og lurer på om du fikk med deg flere nyanser siden du leset på originalspråket.
    Jeg likte boka, ble overrasket, og hadde i tankene hele tiden at den ble skrevet i gamle dager..Det var litt morsomt bare det, synes jeg.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg høres ut som du hadde en veldig fornuftig innstilling til boka sånn i utgangspunktet. Det var i alle fall morsomt å høre at boka falt slik i smak!

      Jeg har ikke sett på den norske oversettelsen, men på tysk gjør Dürrenmatt for eksempel mye ut av tiltaleformene De/Dem og det å være dus (dette har vi jo ikke på norsk lenger). For eksempel var dette tydelig i samtalene mellom Bärlach og Gastmann - de var dus, og samtalen mellom Dr. Lutz og von Schwendi - var preget av usikkerhet om man skulle være familiær eller høflig. Denne subtile måten å tiltale noen på sier mye om forholdet mellom to personer, tenker jeg.

      Slett
  8. Dann kann ich nicht slechter sein als die Anderen... Sehr gut geschrieben! Ich bin einverstanden.

    Haha, nå kjente jeg at det er 10 år siden jeg skrev på tysk og i mellomtiden har glemt alt jeg trenger å vite. Veldig synd, for tysk er et fantastisk språk! Jeg har Der Verdacht liggende et sted, og lurer på om jeg ikke bør forsøke meg på originalspråket hvis jeg leser mer Dürrenmatt neste påske, for å friske opp litt. Jeg har tross alt klart å stamme meg gjennom Faust på tysk, og burde klare mer moderne litteratur.

    Og ikke sant, det skjedde ingen verdens ting i boken? Langsomme nyanser av grått - jo, det er en passende beskrivelse.

    SvarSlett
    Svar
    1. Aber doch, vielleicht soll ich nur deutche Bücher lesen?

      Jeg synes du skal utfordre deg selv å lese litt tysk igjen når det engang faller seg slik. Jeg har også jobbet meg gjennom Faust på orginalspråket (bra bok!), så hva er vel en liten fille av Dürrenmatt til sammenligning? Kjør på, der Verdacht it is!

      Neste lesesirkelbok ut for min del blir Strindbergs Röda Rummet i mai. På svensk, naturligvis :)

      Slett
  9. All honnør til deg som fullførte på tysk! Jeg kastet inn håndkledet da jeg fikk "leksefølelse" og tydelig hadde overvurdert tysken min. Veldig fint å lese en så god og grundig omtale.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for honnøren og rosen! Dette er ikke hva jeg vil kalle Påskekrim-as-we-know-it, så her tror jeg du trygt kan gå videre i livet uten krysset på 1001-listen :)

      Slett