Everything is Illuminated av Jonathan Safran Foer

Det ble ingen krim på meg denne påsken. For tiden parallell-leser jeg tre bøker. Jeg vet ikke helt hvordan det ble sånn, men av og til er det alt for mange bøker der ute som jeg vil lese. Med litt ekstra påske-fri ryker "en om dagen, en om kvelden"- leseregelen min fort.

Nå har jeg nettopp avsluttet romanen Everything is Illuminated av Jonathan Safran Foer. Jeg har lest mange gode bøker i det siste, men jeg hadde helt glemt at en virkelig god bok også kan være smertefull, ja nesten fysisk vond å lese. Dette er en slik bok - men la det ikke avskrekke deg! Everything is Illuminated er en vakker, klok og tankevekkende bok om søken etter identitet, forfedrenes synder og Det Usagte. Da siste side var bladd om satt jeg igjen, målløs, ordløs, nesten tom, men likevel takknemlig for denne fantastiske leseropplevelsen.

Everything is Illuminated har, sett fra utsiden, en ganske enkel handling. Jonathan Safran Foer, forfatterens alter ego, drar til Ukraina for å lete etter Augustine, kvinnen som reddet den jødiske bestefaren hans fra nazistene. Han får hjelp den jevnaldrende tolken Alex, og med Alex' bestefar som sjåfør og en golden retriver som maskot drar de ut på den ukrainske landsbygda for å finne denne kvinnen. Etterhvert som historien utvikler seg forstår vi at det ikke bare er Jonathan som er "historieløs". Tolken Alex vet også svært lite om sin egen familiehistorie og hva som foregikk i Ukraina under den annen verdenskrig. Denne reisen vil forandre dem for alltid.

Det høres kanskje ut som et paradoks, men boken er både fantastisk morsom og dypt tragisk. Etter at Jonathan har returnert til USA skriver Alex ned historien om jakten på Augustine. Alex og Jonathan brevveksler. Brevene fra Alex til Jonathan gjengis i noen av kapitlene i boka. I andre kapitler forteller Jonathan om sin jødiske slekt. Slektshistorien hans spenner over to hundre år, frem til 1941. Romanen veksler mellom disse tre forteller-ståstedene.

Delene som er ført i pennen av Alex er til tider veldig humoristiske, og det var flere avsnitt hvor jeg humret godt. Denne tolken har nemlig ikke helt grep om engelsken, men bruker gjerne synonymordboken helt ubehersket. Måten han forteller på har noe "The Julekalendersk" over seg:

"Alex" he said, "what was the language you studied this year at school?" "The language of English", I told him. "Are you good and fine with it?" he asked me. "I'm fluid," I told him...

I begynnelsen leste jeg veldig sakte for å få med meg alle morsomhetene og misforståelsene den uortodokse engelsken skapte, men etterhvert glemte jeg som leser den fargerike engelsken. Historien begynte å leve sitt eget liv, og det som blir fortalt blir viktigere enn hvordan det fortelles.

Everything is Illuminated kom ut i 2002 og var Safran Foers debutbok. Jeg kan nesten ikke fatte at han bare var 25 år da han skrev denne romanen! I boken skildrer han mellommenneskelige forhold på veldig realistisk måte og tar opp temaer som generasjons-kløfter, familiehemmeligheter, rotløshet, skam og kjærlighet - uavhengig av religion og kultur. Språket hans er enkelt og nøkternt. Det er kanskje derfor historien som fortelles gjør et så sterkt inntrykk?

I omtalen av Kafka on the Shore for en stund tilbake skrev jeg om hvordan noen bøker og romanpersoner fortsetter å leve videre i en lenge etter at boken er ferdig lest. Slik er det med denne boken også. Jeg har ikke kommet langt i dette leseåret, men jeg er sikker på at Everything is Illuminated vil komme langt opp på listen over de beste leseopplevelsene i 2012. Boken anbefales på det varmeste!

En liten kuriositet: På Oversetterbloggen har Ola Bjønnes Karlssen et veldig interessant innlegg om den norske oversettelsen av boken som på norsk har tittelen "Atl blir klart og betydelig". Den er vel verdt å lese.