Hvordan lese krim etter 22. juli?

Fotograf: Erik Brandsborg, Kilde: www.aktivioslo.no

Rettsaken mot massemorderen som brutalt og hensynsløst tok livet av så mange uskyldige mennesker er nå i gang. Jeg tror ingen av oss er kommet uberørte fra møtet med disse onde handlingene, og når saken nå legges frem i rettsalen blir vi igjen minnet på ondskapen. Jeg følger med på det som skjer gjennom media. Prøver å holde en viss avstand til det hele, men vil gjerne gjøre meg opp en egen mening om det som blir presentert for oss. Jeg føler jeg skylder ungene mine å kunne svare dem når de om noen år spør meg: "Mamma, hvor var du da det skjedde?"

Dagen da bomben smalt i Oslo var jeg langt hjemmefra. Vi var på vei til Danmark på famileferie. Så uskyldig og så enkelt, en vanlig norsk familie. Den kvelden tilbragte vi på et hotellrom i Sverige. Jeg vil nok alltid huske den spesielle stemningen i rommet den natten. Mannen min og jeg satt i stummende mørket og så på svensk tv mens ungene sov dypt i reisesengene sine. Vi var redde for å vekke dem og så på tv med lyden av mens det som ble sagt ble fortløpende tekstet. Bildene fra regjeringskvartalet rullet over skjermen. De var ufattelige og uforståelige. Før vi slukket tv’en for kvelden leste vi om skyting på Utøya på tekst-tv. Hvordan kunne vi da forutse det umulige? Dagen etter ble alvoret tydelig for oss. Vi og Norge hadde mistet tryggheten og uskylden.

Etter 22. juli er det blitt diskutert i blogger og norske medier om det er mulig å skrive krim etter det som skjedde på Utøya og i regjeringskvartalet. Også utenlandske medier har stilt dette spørsmålet, og the Guardian publiserte bl.a. en dyptgående og interessant artikkel om temaet i november i fjor. Hvordan kan man som krimforfatter skrive videre etter terroren? Hvordan skal man forholde seg til temaet når virkeligheten overgår fantasien?

Som bokleser er jeg også opptatt av et annet aspekt ved dette. Spørsmålet er ikke bare om det er mulig å skrive krim etter terrorangrepet. Året som gikk har jo vist at verden går videre, også på krimfronten. Nye krimbøker skrives og utgis. For meg har spørsmålet i tiden etter vært dette: Hvordan lese krim etter 22. juli?

Spørsmålet er personlig og svaret vil selvfølgelig være avhengig av hvem man spør. Jeg begynte å gjøre meg noen tanker om dette da jeg i forrige uke tok opp min første krimroman på over ett år. Hvorfor har jeg ikke klart å lese krim etter 22. juli? Og hvordan kan jeg finne tilbake til gleden ved, ikke bare en god bok, men en god krimbok?

Jeg har lest mye krim gjennom årene, både skandinavisk, britisk og amerikansk. Før var krim min faste ferielektyre og "pausebøker" mellom litt tyngre, mer alvorlig lesing. Jeg koste meg med krim, slappet av med krim. Noen ganger kom jeg over krimbøker som overrasket meg, som var godt skrevet og som ble mine favoritter på lik linje med andre gode romaner. For meg har krimsjangeren representert et univers fjernt fra virkeligheten. Mord er "underholdning" fordi man som leser, nesten uansett hvor spennende boken er, kan betrakte handlingen med distanse, gjennom et slags filter.

Etter 22. juli er det som et større alvor kom inn i lesingen. Filteret som skapte distanse var borte. Krim var ikke lenger noe fiktivt. Det hele ble for nært.

Nå er rettsaken er i gang og trollet trekkes frem i lyset. Nå er det min tur til å konfrontere mine egne "lese-troll". Jeg har bestemt meg for å ta opp igjen lesingen av krimbøker. Jeg kjenner på meg at tiden er moden for det. Så får vi se hvordan det går. Jeg skal i alle fall gjøre mine forsøk og holde dere informert om det! Jeg håper og tror at det er mange gode leseopplevelser som venter på meg!