søndag 9. september 2012

Det tredje tegnet av Yrsa Sigurdardòttir


Jeg henger litt etter med bokomtalene av bøkene som jeg leste i sommer, men jeg håper å ta igjen litt av det tapte innimellom høstens bøker. Jeg fant fikk meg nemlig (nok) en ny favoritt-krimforfatter i sommer som jeg vil dele med dere. Den islandske forfatteren Yrsa Sigurdardòttir er nominert til Glassnøkkelen i år for sin fjerde krimroman "Jeg vet hvem du er." Den kom ut på norsk i våres. Det blir spennende å se om Sigurdardòttir klarer å ta opp arven etter forfatterkollega og landsmann Arnaldur Ingridason når det gjelder å skrive prisberømt krim.

Boka jeg har lest i sommer, Det tredje tegnet, er den første i serien hennes med advokaten Thòra Gudmundsdòttir i hovedrollenEn tysk historiestudent blir funnet drept i et bøttekott på det islandske universitetet. Øynene til offeret er blitt fjernet etter drapet, og noen har risset inn en ukjent trolldomsrune i huden på ham. Politiet sikter raskt en av vennene til den drepte, og saken ser ut til å være løst. Familien til den drepte er derimot ikke overbevist om at den tiltalte virkelig er sønnens morder. En representant for familien kontakter Thòra Gudmundsdòttir, advokat og fraskilt tobarnsmor, for å be henne om å se nærmere på saken og gå politiets etterforskning etter i sømmene. Dette tvinger den kvinnelige advokaten til å utforske et mørkt kapittel av islandsk historie.

Tilsynelatende rituelle drap, trollruner, heksekunster og gamle svartebøker til tross. Dette er ikke en krimbok kokt på den velkjente "Da Vinci-koden"-suppespikeren. Det er jeg glad for, for jeg fikk en overdose av den typen litteratur tidligere i år. Det tredje tegnet er en "renslig" krim med et lite persongalleri, et spennende plot og en overraskende slutt. Thòra Gudmundsdòttir, bokas hovedperson, er en jordnær og sympatisk dame som jeg fikk veldig sansen for. Forfatteren tør å blande inn både litt humor og litt "løvv" i boka, noe som fikk boka til å skille seg ut på en positiv måte.

Det tredje tegnet er en sommerkrim av beste merke!

6 kommentarer:

  1. Må nok gi denne damen en ny sjanse. Vet ikke helt hva det er, men jeg sliter generelt med islandske forfattere. Synes du man bør lese bøkene til Sigurdadottir kronologisk?
    Du har uansett gjort meg veldig nysgjerrig på boka.

    SvarSlett
    Svar
    1. I og med at jeg ikke har lest de andre bøkene hennes så er det vanskelig å gi deg noe godt svar på kronologi-spørsmålet. Kanskje andre bloggere vet mer? Jeg syntes i alle fall det var greit å starte på 1'ern når jeg hadde sjangsen.

      Jeg har lest noe av Ingridason tidligere, men sluttet etter fire bøker fordi det ble så "seigt" (om du skjønner hva jeg mener...). Kanskje det er din utfordring med islendingene også?

      Slett
    2. Synes det er seigt ja, har prøvd meg på "Myren" av Indridason og satt liksom helt fast...
      I tillegg blir jeg så opphengt i bokstavene. Men tror likevel at om boken er god så er dette noe jeg lett overser :)

      Slett
    3. Skjønner hva du mener, Karete :) Jeg har en tendens til å lese inni meg og og ja, det blir fort krøll på tunga (og i hjernen) av disse navnene. Litt som å lese de russiske forfatterne, men i romaner går det jo ofte litt mer langsomt frem. Men islandsk er et kult språk da!

      Slett
  2. Angrer litt jeg ikke tømte lommeboka litt mer når jeg så den på salg, holdt på å bli med i kassa flere ganger:) Kanskje neste salg tar jeg den med:) Hørtes spennende og bra ut:) Ha en fin dag:)

    SvarSlett
  3. Av og til må man holde litt på lommeboken også, selv om det kan være vanskelig for oss som er glade i bøker :) Boka kan i alle fall anbefales!

    SvarSlett