Jeg har ikke for vane (bortsett fra her) å skrive om bøker jeg ikke har fullført, men akkurat i dette tilfellet syntes jeg det kunne være på sin plass. Jeg har nettopp kastet "Udødelighetens elixir" på dør. Synd egentlig, for jeg likte konseptet om en familiekrønike som skulle favne 1000 år med europeisk og jødisk historie. Etter å ha lest 1/3 av boka måtte jeg dessverre konstatere at Gleichmanns roman ikke klarte å leve opp til forventningene jeg hadde på forhånd.
Forfatteren skal ha honnør for den gode ideen og for å tenke stort. Hovedpersonen i boka er Ari, den siste gjenlevende i Spinoza-slekten. Han ligger for døden, og med sine siste krefter skriver han ned historier og anekdoter fra slektens historie, de fleste av dem slik Grandonkelen hans fortalte dem til Ari og tvillingbroren hans. Flere av disse historiene har noe tiltrekkende over seg, og spesielt grandonkelens egen historie fanget interessen min. Likevel fenget ikke boka meg.
Det kan være vanskelig å peke på hvorfor en bok ikke svarer til forventningene Noen ganger er det språket, noen ganger historien eller stilen forfatteren har. Mye er selvfølgelig smak og behag for den enkelte leseren. For meg ble romanfigurene for endimensjonale. Kvinnene er enten fantastisk vakre og dør unge eller stygge og usympatiske. Mennene, som i stor grad har hovedrollen i denne boka, blir vi ikke så godt kjent med. Romanen går liksom aldri i dybden, i alle fall ikke dypt nok for meg. Jeg ble liksom aldri godt nok kjent med personene i romanen.
Like før jeg avsluttet "Udødelighetens elixir" ga fortelleren Ari meg en god beskrivelse av hva det var med bokas form som ikke tiltalte meg. Han innrømmer:
"Jeg opplever sjelden at jeg makter å gjengi annet enn overfladiske anekdoter, den ytre fernissen omkring dem jeg prøver å mane frem og vekke til liv. For hvordan jeg enn griper det an, har jeg problemer med å skildre det daglige livets flyktige detaljer, som alltid går tapt: årenes gang, en epokes spesielle dufter, hva som rører seg i folks hjerte, mine forfedres drømmer, deres måte å leve på, deres hovmod og egoisme, deres talent og tarvelighet, meningene de uttrykte, anstrengelsene de gjorde for å bli en del av sine omgivelser, deres håp om å bli akseptert, og om å bli en del av sine omgivelser, deres håp om å bli akseptert, og om at de for barna skulle kunne skape en morgendag som ikke kunne slås i tusen knas."
Det er akkurat de tingene jeg hadde ønsket å lese noe om... Slik ble det ikke denne gang.(Hentet fra side 209)
 |
| Bildet er hentet herfra |
Så synd den ikke levde opp til forventnignene. Men jeg må innrømme at jeg blir nysgjerrig på boken, og gleder meg til å lese den.En annen omtale av denne boken gav boken en 6,er, så forskjellig kan bøker oppleves, heldigvis. Så gjenstår det for meg å se hvor jeg står, om jeg kaster den på dør eller om jeg orker å lese den ferdig. Ha en fin dag!
SvarSlettDet er alltid kjedelig med bøker som ikke lever opp til forventningene, uansett! Denne boka har fått veldig varierende anmeldelser der ute. Leif Ekle i NRK har lest hele boka ( i motseting til meg) og hans anmeldelse ligger nær min egen opplevelse:http://www.nrk.no/nyheter/kultur/litteratur/1.8296721
SlettDet blir spennende å lese omtaler i bloggverdenen og se om dette er en bok lesere enten elsker eller ikke liker :) Med så ulike meninger blant anmelderne er jeg sikker på mange lesere vil like den! Jeg synes i alle fall du skal prøve deg på den, Beate! Jeg håper den vil gi deg en god lesestund :)
Æsj, så kjedelig. Jeg fikk denne tilsendt av Aschehoug nylig. Har ikke rukket å begyne på den siden jeg har hatt så mye annet å lese, samtidig som veldig tjukke bøker avskrekker meg (jeg tenker alltid da: nå som jeg begynner på denne tykke boka er det lenge til jeg kan begynne på noe annet). Jeg fikk i hvertfall ikke mer lyst til å lese denne nå. Jeg vil i dybden! Men av og til er anekdoter og gøye, bare tenk på Garcia Marquez! Anekdoter på anekdoter oppigjennom en slekt, uten at de går særlig i dybden, likevel gøy og meningsfult å lese.
SvarSlettSå artig! Jeg elsker tykke bøker, jeg, og jeg tenker alltid at: Hvis denne boka er bra, da er det lenge til den tar slutt :) Jeg vil aldri oppfordre lesere til IKKE å lese en bok, til det er vi lesere så forskjellige. Boka er veldig lettlest, så anbefaler deg å prøve de første 50 sidene i alle fall. Kanskje du blir fanget?
SvarSlettMorsomt at du skulle trekke fram Garcia Marquez! Dette er et virkelig godt eksempel på den type krønike jeg elsker å lese :) Men så er det Nobel-kvalitet over bøkene hans også, da!