fredag 14. september 2012

Noe til besvær av Mark Haddon


For en del år siden leste jeg den lille, men kloke boken The Curious Incident of the Dog in the Night-Time / Den merkelige hendelsen med hunden den natten, og den står fortsatt for meg som en virkelig god leseopplevelse! Siden den gang har forfatteren Mark Haddon utgitt to romaner til; Noe til besvær (2009) og Det røde huset (2012). Det er roman nummer to jeg nettopp har avsluttet, og med Noe til besvær overbeviser Haddon absolutt igjen!

Noe til besvær (med kanskje den mer treffende engelske tittelen "A spot of bother") er en utrolig morsom bok om et alvorlige tema. I boka møter vi den middelaldrende George Hall med familie. George har nettopp førtidspensjonert seg og han gleder seg til en avslappet tilværelse med mye tid for seg selv. Det hele går dessverre ikke etter planen. En dag oppdager George noe som doktoren avfeier som en uskyldig eksemflekk. George klarer ikke å godta den ufarlige diagnosen men blir overmannet av tanken om at han snart skal dø. Tanken på egen dødelighet blir altoppslukende:
"Hvordan i Herrens navn hadde han kunnet unngå å legge merke til dette helt til nå? (Tanken på at man skal dø en vakker dag, min anm.) Og hvordan klarte andre å unngå det? Hvorfor fant man dem ikke sammenkrøllet og hylende på fortauet? Hvordan klarte de å slentre gjennom sine dager uten å være bevisst denne ufordøyelige kjensgjerningen? Og hvordan var det mulig når sannheten først var gått opp for dem, å glemme alt sammen?" (s.87)
Georges verdensbilde blir ytterligere forstyrret når han oppdager at kona er utro med en av hans tidligere kollegaer. Midt oppi det hele forkynner datteren Katie at hun skal gifte seg på nytt, og det med en mann som resten av Hall-familien ikke liker spesielt godt. Den homofile broren hennes Jamie sliter både med søsterens valg av mann og med spørsmålet om han skal ta med kjæresten i bryllupet eller ikke. For alle familiemedlemmene utløser det forestående bryllupet en kjede av forviklinger. Sykdomsangsten, utroskapen og bryllupet blir for mye for George. Han går inn i en depresjon.

Dersom du nå tror jeg har røpet hele bokas innehold så kan jeg forsikre deg om at alt dette skjer helt i begynnelsen av boka. Jeg kan garantere deg at du kommer til å støte på enda flere katastrofe-tanker, misforståelser og krangler.

Humoren til forfatteren er veldig britisk, om jeg kan kalle det det. Det er mye situasjonskomikk, og Haddon mestrer virkelig det å være humoristisk på en alvorlig måte. En av mine favorittkapitler i boka er når George og barnebarnet Jacob sitter sengen og ser på film sammen. George ser på guttungen, som ikke engang har sluttet med bleier, og føler seg udugelig:
"Jacob tok ut Dødelig våpen, satte inn Byggmester Bob og spolte tilbake med samme avslappede dyktighet som en tekniker ved Kennedy Space Center. Det var slik de unge overtok verden. All den mekkingen med ny teknologi. Man våket en dag og skjønte at ens egne ferdigheter var latterlige. Snekring. Hoderegning." (s.178)
Vi blir deretter vitne til at George blir helt satt ut av Bygmester Bob-episoden som barnebarnet har satt på. Haddon gjenforteller handlingen i barneprogrammet og viser oss Georges reaksjoner på det han ser. Det er både komisk og tragisk på en og samme gang og er med på å gi oss en god forståelse av sidene ved Georges depresjon.

Så kan man spørre seg om en bok om depresjon, hypokondri og panikkangst kan være underholdende lesning? Til det må jeg svare et rungende JA! For det er lenge siden jeg har hatt det så artig på 411-bussen til Helsfyr, for å si et sånn. Jeg har smilt, humret og ledd høyt (inni meg) gjennom hele boka. Både George og de andre medlemmene av familien sliter med sitt, og vi lærer dem å kjenne på godt og vondt. Haddon, på sin side, skildrer dem med varme og glimt i øyet, og gjør at vi føler sympati med dem.

Mark Haddons skrivemåte er lett å like. Har du lest og likt The Curious Incident... så vil du med stor sannsynlighet like Noe til besvær også. Har du ikke lest noen av bøkene så har jeg ingen problemer med å anbefale dem begge. Forfatteren har forresten en veldig fin blogg der han skriver om bøkene sine og andre prosjekter han jobber med. Alt med en åpenbar forkjærlighet for små bokstaver. Sjekk ut det morsomme innlegget der han skriver om flyskrekk og turbulens. Med illustrasjoner (!). 

God lesning!

2 kommentarer:

  1. Denne boken har jeg også lest og jeg likte den veldig godt. Jeg lo vel ikke høyt, men jeg husker jeg småhumret rett som det var :-)

    SvarSlett
  2. Litt humring er aldri å forakte! Jeg liker veldig godt Haddons måte å skrive på! Den type humor er helt etter mitt hjerte:)

    SvarSlett