Nostalgi # 2 Erich von Däniken

Da jeg var tretten år fikk jeg endelig lånekort til voksenavdelingen på det lokale biblioteket. Før den tid hadde jeg jobbet meg gjennom det noe begrensede bokutvalget i barne- og ungdomsavdelingen både en og to ganger. Bøkene der var oppbrukt, utlest, uspennende. Med det nye lånekortet åpnet det seg en ny bok-verden for meg, og jeg turde endelig å krysse den usynlige grensen mellom barne- og voksenavdelingen som var strengt bevoktet av de myndige damene bak skranken. Endelig kunne jeg ta steget inn i det ukjente!

I en tretten-årings øyne var voksenavdelingen en uoversiktlig plass. Hvor skulle man begynne? Jeg hadde ingen preferanser overhodet, og det var nok grunnen til at jeg i begynnelsen lånte mest fra hyllene med generell litteratur enn romaner og dikt. Og det var nok nettopp i disse hyllene jeg kom over Erich von Däniken sine bøker. Dette var en serie på kanskje 10-12 bøker som til tross for lite tiltalende bokomslag blandet historie og vitenskap på en spennende måte. I dag vil jeg nok kalle bøkene kvasi-vitenskap og ren fiksjon, men dengang slukte jeg bøkene og inneholdet i dem helt uten motforestillinger.

Tittelen på en av Dänikens bøker, "Gudene var astronauter", oppsummerer greit essensen i forfatterskapet. I bøkene hevder Däniken at gamle sivilisasjoner, som f.eks mayakulturen og egypterne, umulig kunne ha skapt sine mesterverk uten dagens moderne teknologi. Forfatteren mener at de mange og teknisk avanserte byggverkene fra gamle dager er spor etter utenomjordiske vesner som besøkte jorden. I følge Däniken finner man ikke bare bevis for besøkene fra verdensrommet i byggverk som Stonehenge, pyramidene og statuene på Påskeøya, men også figurer og hellristninger fra lang tid tilbake skildrer astronauter og flygende objekter. Ja, til og med i bibelen beskrives et møte med romskip og dets besetning, hevder forfatteren.

Med Dänikens bøker fikk jeg øynene opp for at det kunne finnes mer mellom himmel og jord enn det man lærte på skolen. Samtidig erfarte jeg hvor lett det kunne være å overbevise folk med ord. Å tilpasse fakta slik at det passer inn som bevis i ens egen argumentasjonsrekke er en øvelse som Däniken benyttet flittig i bøkene sine. En periode var jeg også helt overbevist om at forfatteren hadde rett i sine teorier. Hvorfor skulle han ikke ha rett når det han skrev var velbegrunnet?

Man kan godt si at dette ikke var bøker som var beregnet for lettpåvirkelige 13-åringer som meg, men etterhvert som jeg leste mer om hvordan verden hang sammen, smuldret også teorienen til Däniken opp. Jeg tror jeg kan si at bøkene hans faktisk bidro til at jeg etterhvert opparbeide meg (en viss) kritisk sans i forhold til det jeg senere leste.

Selv om denne type bøker ikke appellerer til meg lenger, ser jeg at Dänikens teorier lever i beste velgående den dag i dag, både i film og litteratur. Plottet i filmen "Indiana Jones og krystallhodeskallenes rike" er et godt eksempel på dette, og i noen avsnitt av "Nostradamus Testamente" av Tom Egeland finner vi faktisk igjen noen av de samme tankene som Däniken forfektet.

--------------------------------

I spalten Nostalgi mimrer jeg om bøker som gjorde inntrykk på meg som ung leser, den gang man leste uten filter. Bøkene jeg skriver om her representerer mange ulike sjangre og ganske sikkert også et stort spenn i kvalitet. Men hva er vel kvalitet? Det viktigste er at bøkene i denne spalten har vært med å påvirke meg og gjøre meg til den leseren jeg er i dag. God lesning!