Få sagt det! Moderne retorikk for alle av Elaine Eksvärd

- EN REVOLVEROMTALE -

HVILKEN BOK?
Jeg har lest boka Få sagt det! Moderne retorikk for alle av Elaine Eksvärd. Hun er en av Sveriges mest anerkjente retorikkforfattere og mye brukt som kommentator i svensk media.

HVORFOR?
En kombinasjon av nysgjerrighet og behov for pause fra annen lesing. Jeg leser gjerne fagbøker som avveksling, men de må gjerne ha et populærtvitenskapelig fokus.

HVOR HAR JEG FÅTT DEN?
Jeg har lånt boka på biblioteket.

HVA HANDLER DEN OM?
Retorikk er ikke kunsten å tale men å få andre til å lytte til det du sier. Denne boka viser hvordan retoriske grep kan brukes til både å engasjere og inspirere. Forfatteren beskriver ulike teknikker som kan hjelpe en å vinne frem i argumentasjons-, presentasjons- og forhandlingssituasjoner. Eksempler på tema i boka: Slik får du folk til å like deg på tre minutter og Konversasjons- teknikkene som gjør deg til et sosialt geni. 

HVA SYNES JEG?
Dette er en fin innføring i emnet praktisk retorikk. Boka er godt skrevet og inneholder mange eksempler for hverdagsbruk. Jeg ble ingen retorikk-ekspert av å lese boka, men tipsene er mange og nyttige. Det å mestre retorikk-kunsten krever trening og atter trening. Rådene til forfatteren er nyttige påminnelser om at måten du sier ting på har stor betydning for hvordan du selv og budskapet ditt blir oppfattet.

HVA VAR MEST NYTTIG?
Kapittelet om hvordan man kan bruke farger for påvirke var veldig interessant. Jeg  har også notert meg tipsene om hvordan man ber om lønnsforhøyelse...

I like big books...

Hos Beate og Birte kom jeg over en spennende utfordring fra engelske Big Book TAG som jeg absolutt må henge meg med på. Jeg simpelthen E-L-S-K-E-R tykke bøker! Ingenting er som en god historie som bare fortsetter og fortsetter. Jeg tror ikke det er noen tilfeldighet at nesten alle mine favorittbøker er tykke bøker. Når man tilbringer så mye tid sammen ender man ofte opp med et vennskap for livet. 

Utfordringen lyder:
Finn de fem tykkeste bøkene i bokhyllen din som du har lest.
Finn de to tykkeste bøkene i din skal-lese-haug.

De tykkeste bøkene jeg har lest i bokhylla er:

1. Les Miserables av Victor Hugo - 1232 sider
2. 1Q84 av Haruki Murakami - 1184 sider
3. David Copperfield av Charles Dickens - 1095 sider
4. Shantaram av Gregory David Roberts - 943 sider
5. The Ultimate Hitchhikers Guide av Douglas Adams - 832 sider

Bøker som støver ned og som jeg bør lese en eller annen gang i livet er:

1. A Suitable boy av Vikram Seth - 1508 sider
2. The Lord of the Ring av J.R.R Tolkien - 1216 sider

Siden jeg kjøpte Kindlen min i fjor leser jeg nå konsekvent alle tykke bøker som e-bok. Bøker i mursteins-format ser flott ut i bokhylla, men egner seg svært dårlig som nattbords- og pendlerlektyre. Man kan trygt si at lesemønsteret mitt har endret seg etter at lesebrettet kom i hus.

Sommerlektyre 2013

Sommertid er lesetid, sies det, og som om vanlig er ambisjonene skyhøye på egne vegne. Det skal leses, og det skal leses mye! Jeg er lyst-leser av prinsipp og hvilke bøker jeg faktisk ender opp med å lese er derfor usikkert. Uansett: Anita arrangerer en morsom blogghopp om dagen der man kan dele sommerlige lesetips. Her er noen av bøkene jeg håper å få lest i løpet av sommeren:

LESESIRKELBOK:

To the Lighthouse av Virginia Woolf

Dette er månedens bok i Lines lesesirkel, og denne romanen gleder meg til å ta fatt på! Jeg har forsømt Woolfs forfatterskap altfor lenge, men det er det altså straks slutt på. Det er sommer, og jeg kan ikke love å ha lest ferdig boka til deadline. Jeg har bestemt meg for å heller lese og nyte enn å haste meg gjennom den. Utgaven med det vakre omslaget har jeg fått av snille Bok-Karete. Takk!

KRIMBOK:

Mørk Kyst av Peter Temple

Ingen sommer uten krim! De siste årene har jeg lest stadig færre krimbøker, men dette må da være et sikkert kort? Peter Temple har fått priser og gode anmeldelser i fleng for sine krimbøker med handling fra Australia. Jeg forestiller meg at bøkene er like eksotiske for oss nordmenn som Nesbø er for australienere. Det er i alle fall lov å håpe!

1001-BOK:

Barndom av J.M. Coetzee

Jeg leste Coetzees roman Vanære for en liten stund tilbake, og selv om jeg satt igjen med en noe blandet leseopplevelse så motiverte innspillene i kommentarfeltet meg til å ikke gi opp bøkene til denne forfatteren. Barndom utspiller seg i 1940- og 1950-tallets Sør-Afrika og skal være delvis fiksjon, delvis biografi. Dette er en bok som selv jeg, dronningen av de tykke bøkene, vil klare å komme meg gjennom på en liten helg.

KOSEBOK:

More Baths Less Talking av Nick Hornby

Hornbys fornøyelige magasinspalte "Stuff I've been reading"  er samlet i fire bøker, og disse må sies å være årets bokfunn! Etter å frydet meg gjennom de to første bøkene må jeg hoppe elegant over til siste bok i serien. Shakespeare wrote for money finnes merkelig nok ikke i Kindle-versjon. Taushet i badestampen (fritt oversatt til norsk) blir uansett god sommerlesning!

 BARE-MÅ-LESE-BOK:

 The Orphan Master's Son av Adam Johnson

Jeg er usikker på om man overhode kommer uten om denne romanen i år. Flere av mine favoritt-bokbloggere har anbefalt den, og temaet tiltrekker meg noe voldsomt. Jeg kommer til å lese denne romanen i år, uansett om det bli i sommer eller til høsten

ANDRE SOMMERFRISTELSER:

Les hva andre skal lese i sommer!

Skyld av Ferdinand von Schirach

Bloggen min har vært i "stand-by"-modus den siste tiden. Det har vært travle dager på jobb med mye tid foran PC-skjermen. Når jeg vel har kommet hjem har jeg ikke vært motivert for enda mer skjermtid. Jeg leser selvfølgelig, men det går trått. Tykke bøker er min svøpe, og skal jeg komme i mål med 650 sider om Mick Jagger til Moshonistas biografilesesirkel må jeg ta drastiske grep. Hjernetomme fjernsynsprogram (her snakker vi TLC, Bliss, kanal 5 etc) er dessverre min akkilleshel og evige tidstyv. Vaakum søker vaakum.

Men omtalene kommer, sakte men sikkert, jeg lover! Sist bok ut i leserekka har vært Ferdinand von Schirachs andre novellesamling Skyld. Jeg tror jeg har lært meg å lese von Schirachs små historier nå. De må leses sakte på forsiktig innpust og utpust, bare en eller to fortellinger om gangen. Innholdet er påtrengende, nærmest invaderende i formen, og det er umulig å forholde seg likegyldig til det man leser. Hver historie gir et stort sug i magen. Og så kommer tankene...

Von Schirachs debut-bok, novellesamlingen Forbrytelser, var en av mine største leseopplevelser i fjor. Fortellingene i denne boka utfordret og overrasket meg, både når det gjaldt tematikk og forfatterens enkle, men presise språk. Oppfølgeren Skyld er skrevet over samme lest; den består av 15 små noveller som alle mediterer over spørsmålene skyld og uskyld, soning og straff. På en mesterlig måte viser forfatteren oss hvilke dilemma advokater og rettsvesenet står ovenfor når skyldspørsmål skal avgjøres. Gang på gang setter von Schirach vårt moralske kompass på prøve: Hvorfor straffer vi, hvem straffer vi og når har straffen en hensikt?

De to novellesamlingene har altså mange likhetstrekk både i stil og form. Denne likheten bidro nok til at Skyld ikke virket like overveldende på meg som von Schirachs første bok. Hadde jeg lest bøkene i omvendt rekkefølge hadde kanskje det motsatte vært tilfelle. Når det er sagt syntes jeg det også var interessante forskjeller mellom de to. Etter min mening er Skyld hakket mørkere enn forgjengeren. I debut-boka tar gjerningsmennene valg som utfordrer rettferdighetsfølelsen vår. I Skyld er fraværet av valgmuligheter et mer gjennomgående trekk. Hovedpersonene er mye mer låste i sine valg eller overlatt til en skjebne de selv ikke er herre over.

Flere av novellene i denne samlingen har dessuten en tydelig jeg-stemme. Leseren får inntrykk av at det er forfatteren selv (som er en av Tysklands mest kjente forsvarsadvokater) som forteller om saken og klienten sin, gjerne med en samfunnskritisk brodd. At von Schirachs navn blir brakt på bane i bokas aller siste novelle er derfor en frekk gest fra forfatterens side. En av historiene, Nøkkelen, er dessuten betydelig lenger enn de andre novellene. Advokat i sentrum, samfunnskritikk og lange historier: Alt er peker fram mot forfatterens tredje bok, romanen Collini-saken, som kom ut på norsk i år. Jeg leste den på tysk i fjor høst og likte den veldig godt.

Tyske Amazon melder at forfatteren kommer med ny roman til høsten. Det er gledelig nytt for alle som har fått sansen for von Schirachs særegne stil. Boka har den pirrende tittelen Tabu og beskrives som en blanding av kunstnerroman og rettsdrama. Det blir ikke noe gjensyn med advokat Caspar Leinen (fra Collini-saken) i denne boka, men forholdet mellom klient og advokat vil fortsatt være et sentralt tema. I følge produktomtalen vil forfatteren, i kjent stil, utforske grensene mellom virkelighet og sannheten. Også denne romanen søker å belyse aktuelle samfunnsspørsmål. Jeg gleder meg!

Er du ute etter en spesiell leseopplevelse kan jeg absolutt anbefale von Schirachs bøker.

Andre som har blogget om denne boka:
Ingvar Ambjørnsen 
Tones bokmerke
Rose-Maries littertur og filmblogg