(Bernie Günther novel #4)
«All clients are liars» - Gammelt Bernie Günther-ordtak
Jeg har tatt påsken litt på forskudd sjangermessig og har nettopp avsluttet Philip Kerrs krimroman «The One From the Other» (2006). Dette er den fjerde av i alt ti bøker med den tyske privatdetektiven Bernie Günther i hovedrollen, en romankarakter jeg får stadig større sans for. Jeg har også latt meg fange av den historiske settingen som Kerrs romaner utspiller seg i. Handlingen i de tre første bøkene (triologien «Marsfioler», «Den bleke forbryter» og «Et tysk rekviem») er i hovedsak lagt til Berlin i årene rett før og rett etter andre verdenskrig. Med bok fire ser det derimot ut til at vår mann har forlatt den tyske hovedstaden for godt. «The One From the Other» varsler i alle fall et dramatisk sceneskifte for Günther, som det skal bli spennende å følge videre i de neste romanene.
Da tredjeboka «Et tysk rekviem» sluttet var Günther fortsatt uvitende om at russernes Berlinblokade (1948-49) var nært forestående og at han og kona aldri skulle vende tilbake til Berlin sammen. I stedet slo ekteparet seg ned sør i Tyskland hvor Günthers svigefar drev hotell. Nå, ett år senere, rammer tragedien; I løpet av kort tid dør både kona og svigerfaren. Günther bestemmer seg for å ta opp igjen arbeidet som detektiv. Hans spesialfelt er fortsatt å spore opp savnede personer. Men mens det før krigen hovedsakelig var familiene til jøder og regimekritikere som stod på kundelisten, virker det som om stadig flere av klientene nå har bånd til nazistene.
Dette danner også utgangspunktet for handlingen i denne boka: Günther blir oppsøkt av en vakker kvinne som ønsker å finne ut om mannen hun er gift med fortsatt er i live. Ektemannen er en etterlyst naziforbryter som sist ble sett i 1946. Nå ønsker kvinnen å gifte seg på nytt, og fordi hun er katolikk vil hun få bekreftet at ektemannen virkelig er død. Det hele ser ut til å være en enkel sak for Günther, men oppdraget skal vise seg å få fatale følger for vår detektivvenn. Han fanges inn i et djevelsk spill hvor ingen ser ut til å være det de utgir seg for. Stikkordene er dobbeltgjengeri, nazi-leger på flukt, gamle SS-kamerater med emigrasjonsplaner og israelske likvideringsgrupper. Til slutt er det bare Günthers tanker om hevn som holder ham gående.
Da tredjeboka «Et tysk rekviem» sluttet var Günther fortsatt uvitende om at russernes Berlinblokade (1948-49) var nært forestående og at han og kona aldri skulle vende tilbake til Berlin sammen. I stedet slo ekteparet seg ned sør i Tyskland hvor Günthers svigefar drev hotell. Nå, ett år senere, rammer tragedien; I løpet av kort tid dør både kona og svigerfaren. Günther bestemmer seg for å ta opp igjen arbeidet som detektiv. Hans spesialfelt er fortsatt å spore opp savnede personer. Men mens det før krigen hovedsakelig var familiene til jøder og regimekritikere som stod på kundelisten, virker det som om stadig flere av klientene nå har bånd til nazistene.
Dette danner også utgangspunktet for handlingen i denne boka: Günther blir oppsøkt av en vakker kvinne som ønsker å finne ut om mannen hun er gift med fortsatt er i live. Ektemannen er en etterlyst naziforbryter som sist ble sett i 1946. Nå ønsker kvinnen å gifte seg på nytt, og fordi hun er katolikk vil hun få bekreftet at ektemannen virkelig er død. Det hele ser ut til å være en enkel sak for Günther, men oppdraget skal vise seg å få fatale følger for vår detektivvenn. Han fanges inn i et djevelsk spill hvor ingen ser ut til å være det de utgir seg for. Stikkordene er dobbeltgjengeri, nazi-leger på flukt, gamle SS-kamerater med emigrasjonsplaner og israelske likvideringsgrupper. Til slutt er det bare Günthers tanker om hevn som holder ham gående.
I kjent stil baserer Kerrs krimromaner seg på virkelige hendelser og personer, og også denne romanen er et eksempel på at virkeligheten svært ofte overgår fantasien. Jeg likte «The One From the Other» veldig godt som ren spenningslitteratur, men forfatteren bruker vel mye tid i starten på få de viktigste personene og hendelsene på plass. Men når premissene for den videre handlingen er satt, så tar historien seg betraktelig opp. Da er det bare å holde på hatten og bli med Günther på jakt etter krigsforbrytere, dobbeltagenter - og hevn.
Les min omtale av «Marsfioler» (Bernie Günther #1) her.
Les min omtale av Berlin Noir-triologien (Bernie Günther #1-3) her.
:
