Viser innlegg med etiketten Små tanker. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Små tanker. Vis alle innlegg

torsdag 5. februar 2015

Ferdinand von Schirach - Tanker om krig

Ferdinand von Schirach
Foto @Oliver Helbig


Er De redd for noe?
Så lenge jeg kan huske har jeg vært redd for krig.


Redd for selv å måtte delta i en krig?
Jeg er ikke redd for at jeg i en krig ville blitt drept i løpet av et par dager, det er ikke det jeg mener. Det er vissheten om at alt som er blitt bygd opp de siste sytti årene vil falle fra hverandre. Det første som vil forsvinne er menneskeligheten. 

Bare tenk deg hvordan rettsvesenet har endre seg de siste tiårene. Vi innser stadig mer hvor full av feil mennesket er. Det hører med til god takt og tone å klage over vårt vestlige samfunn. Men i virkeligheten lever vi i et av de frieste samfunnene som noen gang har eksistert. Vi sulter ikke, vi fryser ikke, vi står fritt til å forelske oss i hvem det måtte være. 

Dersom en krig bryter ut vil det bety slutten på dette. Vi vil falle tilbake til middelalderen. Tenk bare på IS. Der kutter de av hoder og viser dem frem slik man gjorde i det 6. århundre. Vi klarer ikke å forestille oss krig, livet vårt fremstår som sikkert. Men jeg frykter at nedslagene kommer stadig nærmere.

Ferdinand von Schirach i intervju med Süddeutsche Zeitung, nr 38/2014


Ferdinand von Schirach er forsvarsadvokat og en av Tysklands mestselgende forfattere. På norsk har han utgitt novellesamlingene "Forbrytelser" og "Skyld" og romanene "Collini-saken" og "Tabu." Von Schirach er en av mine tyske favorittforfattere. Som andre barn var også jeg redd for at det skal bli krig. Etter å ha fått barn selv er tanken på krig desto mer uutholdelig, mye på grunn av de tingene von Schirach peker på i dette utdraget.

lørdag 28. desember 2013

Philip Roth - om det å skrive


“I turn sentences around. That's my life. I write a sentence and then I turn it around. Then I look at it and turn it around again...” 
Philip Roth, The Ghostwriter

søndag 15. desember 2013

All I want for christmas.....






IS YOU....



Et gavekort på amazon.com 
på et beskjedent beløp



AND YOU....


Philip Roth's samlede




AND YOU....



Knause, bare må Knause...

torsdag 7. november 2013

For tiden leser jeg...

- "The Goldfinch" av Donna Tarrt -



"And the flower of Pippa's kiss - bittersweet and strange - stayed with me all the way back uptown, swaying and sleepy I sailed home on the bus, melting with sorrow and loveliness, a starry ache that lifted med up above the windswept city like a kite. my head in the raincluds, my heart in the sky." (s.159)

Jeg er halvveis i Tarrts nesten 800 sider lange roman, og jeg er veldig begeistret! Dette er den type bok hvor man bare må la seg sluke av historien og ikke dukke fram igjen før siste side er lest. Dersom man ser bort fra store ulikheter i språk og stil så minner selve leseopplevelsen meg om bøker som Shantaram, IQ84 og Ballansekunst. Jeg elsker tykke bøker med en god historie, og kanskje blir The Goldfinch en ny favoritt?

Handlingen i boka spinner rundt den tretten år gamle hovedpersonen Theo Decker som mister moren sin i et terroranslag i New York. En bombe går av i et kunstmuseum hvor de to tilfeldigvis har søkt ly for regnet. Theo kommer fysisk uskadet fra den tragiske hendelsen, men livet hans endrer seg dramatisk. Gjennom de neste årene er det eneste faste i tilværelsen hans maleriet The Goldfinch (malt av Carel Fabritius i 1654) som han tok/stjal fra museumet etter eksplosjonen. Pippa, som han i utdraget nettopp har kysset, dukker også opp i romanen med jevne mellomrom. Så lang i boka ser hun ut til å fungere som et bindeledd mellom Theos fortid og nåtid - og sikkert også framtiden. Og hva er vel en roman uten en kjærlighetshistorie?

For meg fremstår Theo som en slags moderne Holden Caulfield (fra J.D. Sallingers Catcher in the Rye) eller en amerikansk Oliver Twist. Jeg kjenner en stor ømhet for Tarrts hovedperson og vil ham alt godt. Jeg gleder meg til å lese videre i boka, men ser ikke frem til all nattesøvnen lesingen vil frarøve meg. Men hva skal man gjøre når dagen har for få timer?

Etter planen vil Tiden forlag utgi boka på norsk i begynnelsen av mai neste år.

fredag 6. september 2013

En strålende slutt


"And he couldn’t do it. He could not fucking die. How could he leave? How could he go? Everything he hated was here."
Philip Roth, Sabbath’s Theater (1995)

mandag 8. april 2013

Mens vi venter på omtale av 1Q84

Det er noen uker siden jeg ble jeg ferdig med Haruki Murakamis roman 1Q84, men jeg trenger fortsatt tid til å fordøye denne storartede leseopplevelsen. 1Q84 er en bok jeg ikke blir ferdig med med det første, og det er en bok jeg absolutt kommer til å lese igjen! Litt mer avstand, altså, før jeg begynner på omtalen. I  mellomtiden leker jeg meg med photoshop. 





onsdag 13. mars 2013

Not so ordinary...

Kilde: bibliocolors.blogspot.no
"I'm a very ordinary human being; 
I just happen to like reading books."

(Haruki Murakami 1Q84 s. 231)

mandag 4. februar 2013

Murakami-bingo


Kilde: www.nytimes.com

Denne illustrerte oppsummeringen av Murakamis forfatterskap fikk meg til å trekke på smilebåndene og nikke gjenkjennende!

tirsdag 2. oktober 2012

There's more to life than books...

Kilde: http://littleintrovertthings.tumblr.com

"Because I knew what I loved. I loved to read; I loved to listen to music; and I love cats. Those three things. So, even though I was an only kid, I could be happy because I knew what I loved. Those three things haven’t changed from my childhood. I know what I love, still, now. That’s a confidence. If you don’t know what you love, you are lost." 

(Haruki Murakami til The Guardian)