Tidligere leste jeg veldig mye krim. De siste tre-fire årene har jeg derimot følt en enorm metthet når det gjelder bøker i denne sjangeren. Jeg orker rett og slett ikke å forholde meg til halvgode krimplot der slapt språk og uinteressante romankarakterer dominerer. Selv Nesbø, min tidligere favoritt, styrer jeg unna. I min sneversynthet synes jeg historiene om Harry Hole er blitt en suppe av usannsynlige hendelser, forutsigbare cliff-hangers og en eksess av vold kun for voldens skyld. Som dere skjønner så har jeg for lengst abdisert som krimelsker.
Men av og til dukker det opp krimromaner som gir meg troen på at det fortsatt finnes originale og velskrevne bøker innenfor sjangeren; bøker som virkelig hadde fortjent større oppmerksomhet og en plass på bestselgerlistene. Et eksempel på en slik kriminell godbit er boka «Plan D» av den tyske forfatteren Simon Urban (1975 - ). «Plan D» utkom på norsk i 2013 og er noe så usedvanlig som en kontrafaktiske kriminalroman. Mens det i år er 25 år siden Berlinmuren falt, stiller Urban det ubehagelige spørsmålet: Hva om den tyske gjenforeningen aldri hadde funnet sted?
I Urbans fiktive romanunivers befinner vi oss i vår egen samtid, i 2011, i et DDR som eksisterer i beste velgående. I stedet for å opphøre som selvstendig stat i 1990 gjennomgikk landet en vellykket «gjenopplivning» basert på åpne grenser (om enn for en kort periode) og sosiale reformer. Etter tjue år er lite forandret: Muren skiller fortsatt Øst fra Vest, og DDR er et lukket land som henger etter i den teknologiske utviklingen. I boka er Øst-Berlin anno 2011 arkitektonisk uforandret, fattigslig, grå og klaustrofobisk - i skarp kontrast til sin vestlige «tvillingbror».
Forfatter Simon Urban |
Plottet i boka er like historisk interessant som det er spennende: En gammel mann blir funnet hengt i byskogen utenfor Berlin, og det blir raskt klart at det dreier seg om en regelrett henrettelse. Måten skolissene til offeret er knyttet sammen på peker mot den øst-tyske etterretningstjenesten STASI. Før «Gjenopplivningen» signerte nemlig det hemmelige politiet sine likvidasjoner på denne måten. Når historien om det mulige STASI-mordet lekkes til vest-tysk presse står plutselig hele DDRs fremtid på spill. Skulle det vise seg at STASI fortsatt er aktive, vil Vest-Tyskland og EU stanse alle handel med øst-tyskerne. Uten inntekter fra Vesten vil DDR raskt gå konkurs.
Det er den noe forsofne og desillusjonerte kriminaletterforskeren Martin Wegener som blir satt til å løse saken, men jakten på sannheten skal vise seg å bli svært vanskelig. Spillereglene endres tidlig i det myndighetene på begge sider av muren krever innsyn i saken. Snart har Wegener to nye medhjelpere, kolleger fra Vest-Tyskland, som skal bistå ham i etterforskningen. Undersøkelsene leder dem til DDRs skyggeside. Her forsvinner fortsatt regimekritikere sporløst i landets hemmelige fengsler samtidig som en øst-tysk protestbevegelse vokser fram i det skjulte. I slike tider må man rask kunne avgjøre hvem man kan stole på. Hvem er venn og hvem er fiende? Og hva er egentlig «Plan D,» dokumentet som den drepte hadde i sin besittelse og som alle nå ser ut til å være på jakt etter?
Urbans bok er etter min mening en annerledes, spennende og intelligent roman som skiller seg positivt ut både som krimbok og som kontrafaktisk historiefortelling. Bildet forfatteren maner fram av et delt Tyskland i vår samtid er både dystert og foruroligende. For det er lett å glemme at et gjenforent Tyskland ikke var gitt på forhånd i 1990. Et reformert DDR, slik Urban beskriver, kunne vært et like sannsynlig resultat av Murens fall. Selv var jeg 14 år da Berlinmuren falt, og det er ikke tvil om at denne historiske hendelsen endre min måte å se verden på. Hvor hadde Europa vært i dag dersom Jernteppet fortsatt eksisterte? Det er en skremmende tanke!
Jeg vil anbefale «Plan D» til alle som er interessert i vår nære historie, er ute etter en fengende krimbok eller som rett og slett ønsker en spennende leseopplevelse! Slik sett er boka det rene Kinder-egget!
Bildeutsnitt fra den tyske utgaven av boka |