Jeg & Kaminski av Daniel Kehlmann

 

På vårparten inviterte Gyldendal forlag til boklansering og intervju med Tysklands store litterære stjerne Daniel Kehlmann (f. 1975) på Litteraturhuset i Oslo. I år har forlaget nemlig gitt ut to av Kehlmanns bøker på norsk - romanene "F" og "Jeg & Kaminski." Jeg kjente min besøkelsestid og hadde satt av kvelden til bokbadet. Takket være forfatterens entusiasme og humor ble det en svært fornøyelig tysktime for de mer enn 100 tilhørerne som hadde funnet veien til arrangementet. Selv om jeg var litt halv-lunken til Kehlmanns tidligere storsuksess "Oppmålingen av Verden (se omtale her)," så sjarmerte forfatteren meg såpass at jeg ville gi flere av bøkene hans en sjanse.

Nå har jeg nettopp lest ferdig "Jeg & Kaminski" som utkom på tysk i 2003. Boka regnes som Kehlmanns definitive gjennombruddsroman, og jeg må si jeg ble begeistret for det forfatteren har utrettet på knappe 200 sider! Romanens hovedperson Sebastian Zöllner er en middelmådig journalist og selvutnevnt kunstekspert. Nå står han, i følge seg selv, foran et gjennombrudd i karrièren. Alt han må gjøre er å skrive biografien til kunstneren Manuel Kaminski. Det haster å få gjennomført prosjektet for kunstneren er både gammel og skrøpelig, og nesten glemt av allmennheten. "Timingen" er avgjørende for at prosjektet skal bli en suksess. Zöllner må ikke bare få et motvillig intervjuobjekt i tale; Biografien må også være klar i det Kaminski dør. Som alle vet stiger døde kunstnere i verdi. Kunstneren selv lever tilbaketrukket i en alpelandsby hvor Zöllner oppsøker ham. Før leserne og Kaminskis nærmeste familie får sukk for seg er oldingen og journalisten på vei i bil mot ukjent mål.

Handlingen i boka skildres gjennom øynene til Sebastian Zöllner. Som tittelen i boka mer enn antyder så betrakter den selvutnevnte biografen seg som den viktigste av de to. Zöllner ønsker å framstå som en svært vellykket og viktig person, men leserne forstår raskt at dette er langt fra sannheten. Zöllner er en person som bare har øyne for seg selv og sitt. Han tar seg til rette, behandler folk dårlig, men denne oppførselen slår også tilbake på ham selv. Det er definitivt ikke lett å bli glad i en slik romankarakter, men etter hvert som historien skrider frem er det likevel vanskelig å ikke synes en smule synd på ham.

Kelhmanns "Jeg & Kaminski" er en roman som kan leses på flere måter. I det ytre er boka en lettlest og morsom forviklingskomedie hvor ingenting er slik det ser ut som ved første øyekast. Det store spørsmålet er hvem som egentlig lurer hvem. Er Kaminski virkelig den tafatte gamlingen han fremstår som? Romanen kan også med fordel leses som satire. Sensasjonsjournalistikk og journalisters lemfeldige omgang med sannheten, idoldyrking og ubegrenset tro på eget ego er bare noen av temaene som forfatteren tar opp i denne boka. Dette er ingen revolusjonerende roman, men den overrasker med sin orginalitet, fornøyelige dialoger og situasjonskomikk. Jeg kan trygt anbefale den til alle som vil ha en lettlest og underholdende roman med det lille ekstra.

En filmatisering av boka ventes i løpet av 2014. Wolfgang Becker, kjent for blant annet filmen "Good Bye Lenin!" står for manus (sammen med forfatteren) og regien. Jeg er sikker på at Kelhmanns roman vil egne seg svært godt for filmformatet.

Andre som har blogget om boka:
Rose-Maries litteratur- og filmblogg

Underholdende tysktime: Daniel Kehlmann på Litteraturhuset i Oslo

Tirsdag denne uken inviterte Gyldendal forlag til boklansering og intervju med Tysklands store litterære stjerne Daniel Kehlmann (f. 1975) på Litteraturhuset i Oslo. Mer enn 100 interesserte tilhørere møtte opp denne kvelden, og jeg var der sammen med bokbloggerne Line og Rose-Marie. Bokblogger Linn så jeg også i øyekroken. Jeg er glad for at jeg fikk med meg dette arrangementet, for det ble en en svært fornøyelig tysktime.

Her til lands er tyske Kehlmann nok mest kjent for romanen "Oppmålingen av verden" som kom ut på norsk i 2008. Med denne romanen fikk forfatteren sitt virkelig store internasjonale gjennombrudd. Boka er blitt oversatt til hele 46 språk, og de høye salgstallene har plassert boka hans som den nest mest solgte tyskspråklige romanen etter Susskinds "Parfymen."

I år utgir Gyldendal forlag to av Kehlmanns bøker på norsk, nemlig romanene "F" og "Jeg & Kaminski."  Romanen "F" fikk svært gode anmeldelser i tysk media i fjor, og boka var også å finne på Den tyske bokprisens langliste i 2013.

Kehlmann leste innledningsvis på tysk fra bokas første kapittel. Deretter overtok "bokbader" Elisabeth Beanca Halvorsen og leste videre på norsk. Samtalen fortsatte på engelsk, og Kehlmann fortalte levende og humoristisk om hovedpersonene i boka, researchen han hadde gjort i forkant av skriveprosessen og litt om mottagelsen romanen har fått i hjemlandet. Jeg hadde ikke lest boka i forkant av arrangementet, men Kehlmanns smittende entusiasme og humor må sies å være den beste reklamen for forfatterskapet!

Samtidig som Gyldendal lanserer fjorårets tyske salgsuksess utgir de også romanen «Jeg & Kaminski» fra 2003. Denne boka regnes som Kehlmans definitive gjennombrudd. Boka ble nominert til Den tyske bokprisens kortliste i 2005 og blir for tiden filmatisert.

Daniel Kehlmann er en forfatter det er lett å like. Han ga inntrykk av å være svært lite selvhøytidlig, han var vittig og uformell. Han fikk publikum til å le flere ganger underveis i bokbadet. Slik blir det plusspoeng av! Det var dessuten interessant å høre ham fortelle om sitt bevisste bruk av gramatikk (f.eks bruken av Konjunktiv 1 som skaper en slags objektivitet i teksten) og måten han driver research på ("Ikke driv for mye research. Selv eksperter tar feil"). Kehlmann fortalte også at han ofte skrev notater til romanene sine for hånd. Det ble spurt om han ikke var redd for å miste disse notatene. Til stor humring fra salen påpekte han at han av erfaring syntes det var mye letter å miste en fil på datamaskinen enn å miste en notisbok.

Det var for øvrig en fin gest av Gyldendal å gjøre ære på oversetter Sverre Dahl på arrangementet. Dahl er min absolutte favorittoversetter når det kommer til tysk litteratur på norsk, og det er han som har oversatt Daniel Kehlmanns bøker. I følge Wiki har Dahl nærmer 150 litterære oversettelser fra tysk til norsk bak seg, og mer enn 50 av dem er utgitt på Gyldendal forlag. Dahl har også oversatt en annen populær tysker i Gyldendals "stall", nemlig Ferdinand von Schirach.

Dette var mitt aller første arrangement på Litteraturhuset. men definitivt ikke det siste. Jeg koste meg stort og fikk et svært godt inntrykk av både Kehlmann og romanene hans. Neste gang skal jeg sette meg enda lenger fremme i salen, gjøre enda flere notater og ta med meg et enda bedre kamera. Alt i alt var det en svært hyggelig aften på Litteraturhuset! Jeg tror ikke jeg var alene om å bli sjarmert av denne uhøytidelige tyskeren.

Andre som har skrevet om arrangementet:
Rose-Marie
Linn 
Les NRK Bok sitt intervju med Daniel Kehlmann her
Min omtale av "Oppmålingen av verden" finner du her

Oppmålingen av verden av Daniel Kehlmann

Romanen Oppmålingen av verden (Die Vermessung der Welt) er blant Tysklands mestselgende romaner de siste årene. Siden boka kom ut i 2005 har den solgt over 2 millioner eksemplarer bare i hjemlandet, og den har blitt oversatt til 40 språk. Jeg husker vagt bokomslaget fra den gang jeg jobbet i bokhandel, men jeg må innrømme at jeg var sørgelig uvitende om den store salgs-suksessen internasjonalt. Nå er boka blitt film, og etter å lest filmomtalen hos bloggen Tyskbokhylle måtte jeg undersøke dette boktipset nærmere.

Oppmålingen av verden er en fiktiv dobbeltbiografi om de to tyske vitenskapsmennene Carl Friedrich Gauss (1777-1855) og Alexander von Humboldt (1769-1859). Forfatteren Kehlmann tar utgangspunkt i dokumenterte hendelser i livene til de to og spinner videre på disse. Vi følger Gauss og Humboldt gjennom barndom, ungdom og voksenliv frem til de på sine eldre dager tilfeldig møtes på en vitenskapelig kongress.

Med utgangspunkt i forfatterens diktning fremstår de to hovedpersonene som svært ulike. Gauss er det vitenskapelige og matematiske universalgeniet som stort sett lever i sitt eget hode. Han enser knapt hva som foregår rundt ham; krigene i Europa interesserer ham ikke og fødslene til barna og konas død er det så vidt han rekker å få med seg. Det er de astronomiske beregningene og tallteoriene som opptar tankene hans. Humboldt er naturvitenskapsmannen og botanikeren som søker det ukjente og som blant annet kartlegger Amazonas og områder i Sør- og Mellom-Amerika. Det var ingen ufarlig foreteelse på begynnelsen av 1800-tallet, og oppdagelsene hans vekket sensasjon i Europa. På hver sin måte bidrar Gauss og Humboldt til oppmålingen av verden og å gjøre den mer begripelig og håndfast enn noen gang tidligere.

Kehlmann gir oss et interessante innblikk i livene til to menn som på mange måter var langt forut for sin tid. Gauss og Humboldt levde i en spennende epoke, både politisk, vitenskapelig og kulturelt. I løpet av historien (den fiktive i alle fall) møter hovedpersonene mange kjente personligheter fra sin samtid. Kant, Goethe, Schiller, Napoleon og mange fler "name-droppes" etterhvert som fortellingen skrider frem. Det er en interessant måte å gjøre 200 år gammel historie levende på. Det er nok derfor boka også er blitt en del av tysk skolepensum, i følge Wikipedia.

Sverre Dahl har oversatt boka til norsk, og i og med at jeg har gode erfaringer med oversettelsene hans fra tidligere (han har blant annet oversatt Ferdinand von Schirachs bøker) valgte jeg å lese boka på norsk. Lykken er å ha et bibliotek som nesten alltid har det jeg vil lese på lager! Oppmålingen av verden er det jeg vil kalle "tysk", både i språk og med sin tørrvittige og fornøyelige fortellerstil. Dette klarer Dahl å fange godt i denne oversettelsen.

Oppmålingen av verden er en lettlest bok om to interessante herremenn som har hatt stor betydning for hvordan vi ser verden i dag. Boka etterlot strengt tatt få varige spor hos meg som leser, men den gjorde meg litt klokere og gjorde absolutt nytten som kose-lesing noen gråsvarte novemberkvelder. Boka er også å finne på listen over 1001 bøker man bør lese før man dør, så her kunne jeg huke av et lettlest poeng.