Ich hab noch einen Koffer in Berlin-Marlene Dietrich-
deswegen muß ich da nächstens wieder hin
die Seligkeiten vergangener Zeiten
sie sind alle immer noch in diesem kleinen Koffer drin
- EN REVOLVEROMTALE -
HVILKEN BOK?
Jeg har lest boka Berlin. Det 20. århundrets hovedstad av den norske forfatteren Torgrim Eggen. Boka kom ut på norsk i 2013 og er hans femtende utgivelse.
HVORFOR?
"Ich habe noch en Koffer in Berlin" synger Marlene Dietrich, og akkurat slik føler jeg det når jeg tenker på den tyske hovedstaden. Jeg valgte meg Eggens bok fordi Berlin fascinerer meg, ikke minst ut fra et historisk perspektiv. Byen har sett regimer komme og gå, kriger utkjempes og murer bygges og rives. Snart 70 år etter den andre verdenskrig viser hun fortsatt frem sine sår, så lenge det varer. Berlin er en by i stadig endring, og har forandret seg radikalt de siste hundre år. Selv vender jeg stadig tilbake til byen, både i tankene og gjennom bøker som dette. Inntil jeg får besøkt byen på nytt har jeg en mental koffert ventende på meg der, godt plassert Unter den Linden.
I HVILKET FORMAT?
Jeg har lånt boka på Lørenskog bibliotek.
HVA HANDLER DEN OM?
Torgrim Eggens bok om Berlin er først og fremst en kulturhistorisk skildring av byens mangslungne historie gjennom de siste hundre år; fra oppløsningen av det tyske keiserriket i 1918 og frem til i dag. I boka stifter leseren bekjentskap med en rekke kjente og mindre kjente personligheter innen politikk, kultur- og samfunnsliv. Felles for dem alle er de på helt ulike måter har satt sitt preg på denne byen. Eggens Berlin er dessuten et svært personlig portrett av den tyske hovedstaden. Forfatteren har selv et lenger opphold i Berlin bak seg, og her deler han med seg av anekdoter fra denne tiden.
HVA SYNES JEG?
Jeg likte denne boka veldig godt og vil absolutt anbefale den videre til alle som er nysgjerrige på byen og dens historie. Selv om mye av det historiske stoffet var kjent for meg fra før, så synes jeg Eggen evner å sette dette inn i en, for meg, ny og interessant kontekst. La gå at forfatteren bruker litt vel mye plass til å utbrodere Andre verdenskrig, men det oppveies av de mange kulturelle referansene til film, musikk og litteratur i boka. Eggen skriver godt og levende om en by han uten tvil har et godt forhold til. Denne entusiasmen smittet absolutt over på meg som leser. Underveis i lesingen hadde jeg stadig vekk lyst på pølse, øl, og Rammstein på høyt volum.
Eggen får forøvrig et pluss i margen for den omfattende referanselisten bakerst i boka. Lesere som ønsker å fordype seg videre i temaet Berlin får mange gode lesetips her. Jeg setter dessuten pris på at Eggen er åpen om kildebruken sin. Som de fleste bøker innenfor denne sjangeren lener Berlin seg til tider svært tungt på annen litteratur, ikke minst når det kommer til gjenfortelling av historiske fakta. Selv om nerden i meg hører både Stefan Aust (Baader Meinhof: historien om Røde Armé Fraksjon) og Joachim Fest (I Hitlers bunker/Der Untergang) sin stemme i teksten, synes jeg at Eggen langt på vei lykkes med å sette sitt eget preg på det historiske stoffet.
HVA SYNES JEG VAR MEST INTERESSANT?
I denne type bøker tiltrekkes jeg gjerne av de mer obskure historiene. Blant annet lot jeg meg fascinere av avsnittene om den tyske seriemorderen Paul Ogorzow (Se Wiki-link her) som herjet i Berlin den første krigsvinteren 1940. Å snakke om seriemordere i en tid med massemord av et helt annet format, blir nesten absurd. Det er slike små historier som lenker meg til nettet mens jeg stadig graver meg dypere ned i fakta og detaljer.
Nettopp fordi jeg kjente til mye av det historiske stoffet fra før, syntes jeg at Eggens bok var som mest interessant der han blir personlig. Det er når forfatteren skildrer sitt eget forhold til byen at den virkelig blir levende for meg som leser. Det er da jeg kjenner pulsen av en storby som både er vakker og rufsete på en og samme gang. Jeg lengter tilbake til Berlin!
ANDRE SOM HAR BLOGGET OM BOKA:
Bok-Karete
Man of Letters
