En smakebit på søndag er en ukentlig bloggutfordring hos Marit på bloggen Flukten fra virkeligheten. Her oppfordres man til å gi en liten smakebit fra boken man holder på med akkurat nå og dele den med andre blogglesere.
Denne uka har stått i forkjølelsens tegn. Først ungene. Så jeg. Deretter mannen. Alltid i den rekkefølgen. Jeg har måttet prioritere soving fremfor blogging, men håper at jeg i løpet av neste uke får omtalt av et par flotte bøker jeg er blitt ferdig med.
Min nattbordsbok er for tiden Kongo - historien om Afrikas Hjerte. Når noen nevner navnet Kongo er mine første tanker kolonitiden og Belgia. Moland og French. Bloddiamanter. Og deretter utrydningstruede gorillaer (takket være abonnementet mitt på National Geographic). For en liten stund siden kom jeg helt tilfeldig over en leseprøve av David van Reybrouck sin bok på jobben. Jeg ble så fengslet av språket til forfatteren at jeg måtte skynde meg å låne boka på biblioteket.
Von Reybroucks dokumentar om Kongo er av den typen som gjør leseren litt klokere. Det er akkurat slikt lesestoff jeg trenger innimellom romaner og lettbent krim. Dagens smakebit er hentet fra side 17 i boka. Forfatteren sammenligner de to byene Kinshasa, hovedstaden i den Demokratiske Republikken Kongo (tidligere Zaire), og Brazzaville, hovedstaden i Republikken Kongo. Det er mulig at boka forklarer den forvirrende navnlikheten mellom de to statene etterhvert. Hovedstedene ligger svært nærme hverandre, men bare geografisk sett:
Fra luften ligner Kinshasa på en termittdronning, oppblåst, misdannet og sitrende av liv, alltid like travel, alltid i vekst. Byen strekker seg ut på den venstre elvebredden i den skrimrende heten. På den andre siden ligger tvillingsøsteren Brazzaville, mindre, friskere, mer funklende. Der er kontorbygningene laget av speilglass. Dette er det eneste stedet i verden hvor to hovedsteder har utsikt til hverandre, men i Brazzaville ser Kinshasa bare sitt eget fattslige speilbilde.Alle ukens søndags-smakebiter finner du her. Kanskje du lar deg inspirere?
