Mens vi venter på omtale av 1Q84

Det er noen uker siden jeg ble jeg ferdig med Haruki Murakamis roman 1Q84, men jeg trenger fortsatt tid til å fordøye denne storartede leseopplevelsen. 1Q84 er en bok jeg ikke blir ferdig med med det første, og det er en bok jeg absolutt kommer til å lese igjen! Litt mer avstand, altså, før jeg begynner på omtalen. I  mellomtiden leker jeg meg med photoshop. 

Not so ordinary...

Kilde: bibliocolors.blogspot.no

"I'm a very ordinary human being; 

I just happen to like reading books."

(Haruki Murakami 1Q84 s. 231)

Murakami-bingo

Kilde: www.nytimes.com

Denne illustrerte oppsummeringen av Murakamis forfatterskap fikk meg til å trekke på smilebåndene og nikke gjenkjennende!

En smakebit på søndag # 2 1Q84 Bok 1 og 2 av Haruki Murakami

En smakebit på søndag er en ukentlig bloggutfordring hos Marit på bloggen Flukten fra virkeligheten. Her oppfordres man til å gi en liten smakebit fra boken man holder på med akkurat nå og dele den med andre blogglesere. 

Denne måneden leser mange bokbloggere Murakamis Kafka på stranden som en del av Lines lesesirkel. Det er en aldeles nydelig roman, og jeg har lest boka flere ganger, senest i fjor (se omtale her). Murakami er en mester når det gjelder å skape et univers og en stemning som, om man bare godtar premissene, virkelig fanger leserne. Den spesielle stemningen er ikke typisk bare for Kafka på stranden men også for Murakamis nyeste roman 1Q84 som er en av de bøkene jeg leser for tiden.

I 1Q84 møter vi Tengo og Aomame, bokas hovedpersoner, og vi følger livet og historiene deres i annenhvert kapittel. Tengo er mattelærer og upublisert forfatter. Aomame er, om jeg har forstått det rett, en kvinnelig leiemorder med forkjærlighet for middelaldrende menn med høyt hårfeste.

I utgangspunktet er det ingen fellesnevner mellom disse to, men på typisk Murakami-vis avdekkes det etterhvert at livene deres berører hverandre på uventet vis. "Don't let appearances fool you, there is only one reality" (s.20) sier en mystisk taxisjåfør til Aomame i begynnelsen av boka. For hvilken virkelighet er egentlig den virkelige? I romanen oppdager Aomame ganske tidlig at viktige historiske hendelser ikke er en del av hennes minner. Hvordan har hun unngått å få med seg disse nyhetene, og hvilken betydning vil disse "minnes-lukene" ha for henne?

"At some point in time, the world I knew either vanished or withdrew, and another world came to take its place. Like the switching of a track. In other words, my mind, here and now, belong to the world that was, but the world itself has already change into sonething else" (s.119)

Jeg elsker tykke bøker med en god historie! Selv om jeg bare har lest 140 av bokas drøye 600 sider, er jeg sikker på at 1Q84 blir en kjempegod leseopplevelse!

Alle ukens søndags-smakebiter finner du her. Kanskje du lar deg inspirere?

There's more to life than books...

Kilde: http://littleintrovertthings.tumblr.com

"Because I knew what I loved. I loved to read; I loved to listen to music; and I love cats. Those three things. So, even though I was an only kid, I could be happy because I knew what I loved. Those three things haven’t changed from my childhood. I know what I love, still, now. That’s a confidence. If you don’t know what you love, you are lost." 

(Haruki Murakami til The Guardian)

Kafka on the shore (Kafka på stranden) av Haruki Murakami

Har det noen gang hendt deg at du har mistet et busstopp eller to fordi boken du har lest har hatt et så sterkt grep om deg? At boken du leser forfølger deg i drømmene dine, og når du har lest den ferdig, bærer du den med deg i lang tid etterpå? Kafka on the shore er en slik bok - og du er hermed advart!

I "Kafka på stranden", som romanen heter på norsk, følger vi Kafka Tamura, en 15 år gammel gutt som rømmer hjemmefra, og den aldrende "katteviskeren" Nakata. I boken blir livene deres snudd på hodet av dramatiske hendelser utenfor deres kontroll, og historiene til de to hovedpersonenen veves stadig tettere sammen etterhvert som boka utvikler seg.

Kafka on the shore er en forundringspakke i bokformat. Den har mange lag, overraskende vendinger og flerfoldige tråder (som ikke nødvendigvis samles i slutten av boken). Deler av handlingen foregår i en slags "twilligt zone", en parallell virkelighet hvor grensene mellom lys og skygge, mellom vitenskap og overtro og mellom tid og rom viskes ut, både for leseren og personene i boken. Jeg hadde ingen problemer med å godta at det i boken regnet fisk og igler fra himmelen, at katter snakker med mennesker, ånder tar bolig i ulike skikkelser, t-shorter fulle av blod og ødipuskomplekser, for å nevne noe. For meg var det disse mystiske og mytiske elementene som gjorde leseropplevelsen til noe helt spesielt.

Det hadde vært utrolig spennende å lese denne boka på orginalspråket, men så språkmektig er jeg dessverre ikke. Den engelske oversettelsen likte jeg derimot godt. Den klarer å fange og formidle den helt spesielle stemningen i boka. Språket er enkelt og nøkternt men skaper en ut-av-verden-følelse som trollbinder. Det at handlingen foregår i Japan gir historien et litt fremmed og spennende preg. Murakami beskriver personene i boken og forholdet dem i mellom på en troverdig måte. Personene som skildres er ikke perfekte. De har alle sine feil og mangler, noe som gjør dem ekte og jeg får sympati med dem. 

Jeg tror alle bokelskere har noen bøker de tar frem og leser igjen med jevne mellomrom. Slik er det med meg også. Når det gjelder Kafka on the shore så blir jeg ikke mentalt ferdig med denne boken. Derfor er jeg sikker på at våre veier kommer til å krysses flere ganger i dette lesende livet.