Et solid samleinnlegg - Lest i mars og april (2015)

Mars måned forsvant i overtid og utmattende arbeidsdager. Begynnelsen av april stod i påskens tegn, og med det koblet jeg meg av fra både jobb og internett. Tiden har nesten ikke strukket til når det gjelder å blogge om bøkene jeg har lest i disse månedene. For lest har jeg, og nå kan jeg angre på at jeg skoftet mars-innlegget. Her kommer nemlig et solid oppsummeringsinnlegg for begge månedene.

I mars og april har jeg lest 9 bøker:

• 5 sakprosabøker og 4 romaner.
• 6 papirbøker og 3 e-bøker (kindle)
• 6 menn og 3 kvinner
• Forfattere fra 4 land: Storbritannia, Tyskland, USA og Norge.
• 4 bøkene på norsk, 3 bøker på engelsk og 2 bøker på tysk.

Temaer:DDR, første verdenskrig og andre verdenskrig, vikingetiden, engelsk litteraturhistorie og geografi.

1) The One From the Other av Philip Kerr

(Britisk krimroman - utgitt 2006)

Dette er bok nummer fire i krimserien med den tyske privatdetektiven Bernie Günther i hovedrollen. Günther er en romankarakter jeg får stadig større sans for. Samtidig er jeg spent på om Kerr klarer å holde den høye standarden fra de første bøkene videre utover i serien. I fjerde bok blir vår helt oppsøkt av en vakker kvinne som ønsker å få bekreftet om ektemannen, en etterlyst naziforbryter, fortsatt er i live. Hun ønsker å gifte seg med en annen og ber Günther om hjelp til å finne ut om ektemannen lever eller er død. I denne boka synes jeg Kerr bruker mye tid på å stable selve historien på beina. Når rammeverket først er på plass er dette både en spennende og fartsfylt krimbok. Se min omtale her.

2) Kruso av Lutz Seiler

(Tysk roman – utgitt 2014)

Endelig har jeg lest vinneren av Den tyske bokprisen 2014! Handlingen i romanen utspiller seg på øya Hiddensee sommeren 1989, den siste sommeren før murens fall. Øya er DDRs siste utpost mot Danmark, og mange mennesker kommer hit hver sommer. Noen er turister, noen har fluktplaner og noen ønsker å rømme fra selve Livet. Her fortelles historien om det spesielle vennskapet mellom de to hovedpersonene Edgar Bendler og Alexander «Kruso» Krusowitsch. Romanen er også et sterkt minnesmerke over de mange navnløse som mistet livet i forsøket på flykte over havet. Romanen har fått vanvittig gode omtaler i tyske aviser, men selv er jeg mer ambivalent. Jeg har gjort mange notater underveis i lesningen og har planer om en mer utfyllende omtale.

 3) Fatherland av Robert Harris  

(Amerikansk spenningsroman – utgitt 1992)

Jeg hadde store forventninger til denne kontrafaktiske spenningsromanen, og historien begynte også bra. Med handling satt til 1964 og et Tyskland som aldri tapte krigen, burde denne boka være midt i blinken for meg. Plottet er interessant: En rekke tidligere nazi-topper blir funnet drept, og den antiautoritære KRIPO-etterforskeren Xavier March (parallellene til Bernie Günther er mange) blir satt til å lede mordetterforskningen. Etterhvert finner han ut at de drepte har en ting til felles: De deltok alle på Wahnsee-konferansen drøye tyve år tidligere. Når dette er avklart mistet boka det den måtte ha av spenning for min del. For meg ble opprullingen av saken og motivet for mordene kjedelig. Konklusjon: Boka er et interessant tankeeksperiment og skreddersydd for Hollywood. Bare så synd jeg ikke liker Hollywood så godt...

4) Siste nytt fra Vestfronten av Synnøve Veinan Hellerud 

(Norsk sakprosa - utgitt 2014)

Dette er min andre bok i år med første verdenskrig som tema. Boka gir leserne en god innføring i Vestfrontens betydning for krigen. Forfatteren har reist langs hele den sytti-åtti mil lange fronten, fra Belgias nordsjøkyst via Nord-Frankrike, Tyskland og nesten helt til den sveitsiske grensen. Hun har oppsøkt steder som Ypres, Somme, Verdun og mange fler, og setter disse stedene inn i en historisk kontekst. Dette er også en personlig fortelling om forfatterens egne reiser i dette området av Europa, et område som fortsatt er preget av den store krigen. Hellerud har oppsøkt krigskirkegårder, minnesmerker, museer og skyttergraver langs hele frontlinjen og forteller om det som møter henne der. Se min omtale av boka her.

5) Shakespear. The World as Stage av Bill Bryson

(Britisk sakprosa – utgitt 2007)
Bill Bryson har skrevet bøker om alt mellom himmel og jord. Jeg liker ham desidert best når han skriver om andre enn seg selv. Det er også tilfellet når det gjelder biografien hans om William Shakespear. Dette er en ganske kort og konsis bok som likevel favner mye. Her får leserne en god innføring i hva man vet om Shakespear, og kanskje enda viktigere; alt man ikke vet om dramatikeren. Selv om Shakespears verker er udødelige er mye av livet hans ukjent for oss. Shakespear selv kan virke utilnærmelig men Bryson klarer å levendegjøre både ham og tiden han levde i for oss lesere. Anbefales!

6) Sjiraffens hals av Judith Schalansky  

(Tysk roman – utgitt 2011)
For den eldre lærerinnen Inge Lohmark er Darwins teorier om evolusjon og naturlig utvelgelse urokkelige prinsipper som styrer hennes måte å se verden på. Dette deterministisk verdenssynet har hun overført til alle deler av livet; til familien, til kollegaene og elevene hun underviser. Dette er en mørk og til tider uhyggelig roman om en ensom kvinne som mangler evnen til å føle empati. Jeg ble veldig begeistret for denne boka, og du kan lese omtalen min her.

7) Atlas over fjerne øyer av Judith Schalansky

(Tysk sakprosa – utgitt 2009)
Atlas over fjerne øyer er en sakprosabok av de sjeldne. I det ytre er det et slags atlas med femti øyer som forfatteren aldri har besøkt og aldri kommer til å besøke. Hver øy er presentert med et kart, nydelig illustrert av forfatteren selv, og nærmere informasjon om stedet. I tillegg har Schalansky skrevet en liten historie for hver av øyene. Det er de vakre kart-tegningene og de tilhørende historiene som gjør denne boka spesiell. Som leser smittes jeg av forfatterens fascinasjonen for avsidesliggende steder. Denne og Bea Uusmas Ekspedisjonen (se omtale) er blant de sakprosabøkene jeg har lest som blander fakta og poesi på en veldig god måte.

8) Eirik Blodøks av Torgrim Titlestad

(Norsk sakprosa - utgitt 2011)
Denne biografien om sagakongen Eirik Blodøks (ca 897-954) inngår i serien "Sagakongene," en serie på i alt 10 bøker om den norske kongerekken i vikingetida. Eirik Blodøks var sønn av Harald Hårfagre, han som fikk æren for å ha samlet Norge til ett rike. Da Hårfagre døde fikk Eirik den vanskelige oppgaven å holde landet samlet. Han drepte flere av halvbrødrene sine for å hindre splittelse og for å sikre makten. Dette gjorde ham lite populær. Eirik Blodøks var konge i Norge i bare noen få år før han ble fordrevet av halvbroren Håkon den Gode. På sine eldre dager ble Eirik konge av i York og Northumberland, alltid med den myteomspunne dronning Gunnhild ved sin side. Titlestads biografi gir en god gjennomgang av sagatidens litteratur, og gir nye vinklinger på historien.

9) Ich nicht av Joachim Fest  

(Tysk sakprosa – utgitt 2006)
Joachim Fest regnes som en av Tysklands fremste autorieteter når det gjelder litteratur om andre verdenskrig. Her hjemme er han nok kanskje mest kjent for dokumentarboka I Hitlers bunker (2002) som filmen Der Untergang baserer seg på. Ich nicht (norsk: «Ikke jeg») er en memoarbok/erindringsbok der forfatteren ser tilbake på egen barndom og oppvekst i nazi-Tyskland. Boka er like mye et portrett av Fest foreldre og søsknen som av forfatteren selv, og tittelen henspiller på familiens sterke motstand mot Hitlers regime. Dessverre innfridde ikke boka helt forventningene mine. Se omtale her.

The One From the Other av Philip Kerr

 

 (Bernie Günther novel #4)

«All clients are liars» - Gammelt Bernie Günther-ordtak

Jeg har tatt påsken litt på forskudd sjangermessig og har nettopp avsluttet Philip Kerrs krimroman «The One From the Other» (2006). Dette er den fjerde av i alt ti bøker med den tyske privatdetektiven Bernie Günther i hovedrollen, en romankarakter jeg får stadig større sans for. Jeg har også latt meg fange av den historiske settingen som Kerrs romaner utspiller seg i. Handlingen i de tre første bøkene (triologien «Marsfioler», «Den bleke forbryter» og «Et tysk rekviem») er i hovedsak lagt til Berlin i årene rett før og rett etter andre verdenskrig. Med bok fire ser det derimot ut til at vår mann har forlatt den tyske hovedstaden for godt. «The One From the Other» varsler i alle fall et dramatisk sceneskifte for Günther, som det skal bli spennende å følge videre i de neste romanene.

Da tredjeboka «Et tysk rekviem» sluttet var Günther fortsatt uvitende om at russernes Berlinblokade (1948-49) var nært forestående og at han og kona aldri skulle vende tilbake til Berlin sammen. I stedet slo ekteparet seg ned sør i Tyskland hvor Günthers svigefar drev hotell. Nå, ett år senere, rammer tragedien; I løpet av kort tid dør både kona og svigerfaren. Günther bestemmer seg for å ta opp igjen arbeidet som detektiv. Hans spesialfelt er fortsatt å spore opp savnede personer. Men mens det før krigen hovedsakelig var familiene til jøder og regimekritikere som stod på kundelisten, virker det som om stadig flere av klientene nå har bånd til nazistene.

Dette danner også utgangspunktet for handlingen i denne boka: Günther blir oppsøkt av en vakker kvinne som ønsker å finne ut om mannen hun er gift med fortsatt er i live. Ektemannen er en etterlyst naziforbryter som sist ble sett i 1946. Nå ønsker kvinnen å gifte seg på nytt, og fordi hun er katolikk vil hun få bekreftet at ektemannen virkelig er død. Det hele ser ut til å være en enkel sak for Günther, men oppdraget skal vise seg å få fatale følger for vår detektivvenn. Han fanges inn i et djevelsk spill hvor ingen ser ut til å være det de utgir seg for. Stikkordene er dobbeltgjengeri, nazi-leger på flukt, gamle SS-kamerater med emigrasjonsplaner og israelske likvideringsgrupper. Til slutt er det bare Günthers tanker om hevn som holder ham gående.

I kjent stil baserer Kerrs krimromaner seg på virkelige hendelser og personer, og også denne romanen er et eksempel på at virkeligheten svært ofte overgår fantasien. Jeg likte «The One From the Other» veldig godt som ren spenningslitteratur, men forfatteren bruker vel mye tid i starten på få de viktigste personene og hendelsene på plass. Men når premissene for den videre handlingen er satt, så tar historien seg betraktelig opp. Da er det bare å holde på hatten og bli med Günther på jakt etter krigsforbrytere, dobbeltagenter - og hevn.

Les min omtale av «Marsfioler» (Bernie Günther #1) her.

Les min omtale av Berlin Noir-triologien (Bernie Günther #1-3) her.

Berlin noir-triologien av Philip Kerr

De siste to månedene har jeg vært helt oppslukt av krimbøkene til den skotske forfatteren Philip Kerr. I rask rekkefølge har jeg lest de tre delene i romantrilogien hans; «Marsfioler», «Den bleke forbryter» og «Et tysk rekviem.» Samlet har disse bøkene gitt opphav til en helt ny krimsjanger: Berlin noir. Store deler av handlingen i Kerrs triologi utspiller seg nemlig i den tyske hovedstaden i årene før og etter andre verdenskrig. Hovedpersonen i bøkene er den hardbarkede privatdetektiven Bernhard (Bernie) Günther, en uredd og antiautoritær type. Günther jobbet som kriminaletterforsker ved Berlin-politiet i flere år, men han hoppet av politikarrieren da nazistene tok makten i 1933. Siden har han arbeidet som detektiv med forsvunne personer som spesialfelt.

De tre krimromanene som utgjør triologien kan i utgangspunktet leses uavhengig av hverandre. Men fordi handlingen i bøkene foregår kronologisk kan det nok være en fordel å begynne med første bok.

Her er en kort oppsummering av handlingen i de tre bøkene:

Bok 1: Marsfioler
Året er 1936, og Berlin forbereder seg til sommerolympiaden. Bak hovedstadens pyntede fasader holder Hitler-regimet befolkningen i et jerngrep. Politisk motivert vold og antisemittisme er en del av hverdagen. Bernie Günther får i oppdrag å oppspore et verdifullt smykke som er forsvunnet i forbindelse med en mordbrann i byen. Han får streng beskjed om å holde seg unna selve drapsetterforskningen. Dette viser seg raskt å bli vanskelig. Sporene etter smykketyvene og drapsmennene krysser hverandre, og snart er noen av de mektigste mennene i Nazi-Tyskland involvert i etterforskningen. Se denne linken for min tidligere omtale av «Marsfioler.»

Bok 2: Den bleke forbryter
Høsten 1938 går en seriemorder løs i Berlins gater. En rekke unge jenter forsvinner for senere å bli funnet drept på bestialsk vis. Günther, som sluttet i Berlin-politiet fem år tidligere, blir beordret tilbake i tjenesten. Fra en dag til en annen er han blitt etterforskningsleder i en svært komplisert kriminalsak som for all del må holdes hemmelig for byens innbyggere. I jakten på den brutale seriemorderen kommer Günther og teamet hans på sporet av en konspirasjon med forgreininger langt inn i maktens innerste sirkler. Løsningen i saken er så utenkelig at ingen i sin villeste fantasi ville trodd det var mulig - aller minst Günther selv.

Bok 3: Et tysk rekviem
To år etter at Tyskland har tapt krigen møter vi Günther i et Berlin i ruiner. Han jobber igjen som privatdetektiv i hovedstaden, men det er harde tider, både økonomisk og privat. Når en av Günthers tidligere kolleger fra Berlin-politiet blir fengslet i Wien, beskyldt for å ha tatt livet av en amerikansk militær, blir vår mann bedt om å gå saken nærmere etter i sømmene. Han reiser til Østerrike og oppdager snart at dette er en sak med tydelige politiske over- og undertoner. Spillet mellom stormaktene er allerede i gang, og Günthers store utfordring er hvem av partene han egentlig kan stole på i denne saken.



Et spennende trekk ved Berlin noir-triologien er hvordan forfatteren leker med ulike krimsjangere i  bøkene sine. «Marsfioler» er en hardkokt krimfortelling som, i tillegg til å fokusere på Günthers jobb som detektiv, også beskriver de rådende samfunnsforholdene på en intens og overbevisende måte. «Den bleke forbryter» er mer av en politiroman: Günther tvinges tilbake i Berlin-politiet for å etterforske en serie grusomme drap, og store deler av handlingen spinner rundt oppklaringen av saken. Den siste boka i triologien, «Et tysk rekviem», har derimot et utpreget thrilleraspekt ved seg. Günter er en ettertraktet mann blant de allierte, som alle ønsker å verve ham som agent. På den måten kan man si at boka er et morsomt frampek til senere agentromaner. Jeg tenker da spesielt på John Le Carrés ikoniske spionbøker som tar opp forholdet mellom øst og vest et drøyt ti-år senere .

Et annet interessant aspekt ved bøkene er hvordan forfatteren lar virkelige personer med tilknytning til nazitiden dukke opp i handlingen. I bok 1 og 2 er Reinhard Heydrich og Heinrich Himmler en del av persongalleriet. I den siste boken spiller Heinrich Müller, lederen av Gestapo, en viktig rolle. Denne Müller er en svært interessant figur. Han er en av de få nazi-toppene som aldri ble arrestert eller ble bekreftet død etter krigen. Han ble sist sett da han forlot Førerbunkeren i Berlin 1. mai 1945. Jeg syntes «gjenoppstandelsen» hans i «Et tysk rekviem» var en spenstig og originalt vri på en allerede dramatisk historie. I noen sammenhenger kan det bli både klisjeaktig og feil å bruke virkelige personer som statister i en bok. I Kerrs tilfelle synes jeg dette fungerer veldig godt.

Forfatter Philip Kerr (Kilde: Wikipedia)

Den kanskje aller viktigste grunnen til at jeg er blitt så begeistret av Kerrs bøker er den overbevisende tidskoloritten i dem. Jeg er veldig interessert i tysk før- og etterkrigshistorie, og gjennom Günthers blikk og tanker får vi lesere en følelse av hvordan det kunne arte seg å leve i denne tidsepoken. «Marsfioler» formidler noe av den truende og klaustrofobisk stemningen som må ha rådet i Berlin kort tid etter at nazistene tok makten; jøder som pantsetter smykkene sine for å ha råd til å reise ut av landet, mennesker som går under jorden eller fengsles fordi de er uønsket av regimet, vilkårlig vold, politiske massemønstringer og nasjonalsosialistisk propaganda.

I «Den bleke Morder» følger vi Günther i noen hektiske måneder høsten i 1938 i jakten på en ukjent seriemorder. Det er et kappløp med tiden. Ikke bare må politiet fange en brutal drapsmann før han høster flere ofre; handlingen i boka følger også opptakten til Krystallnatten den 9. november samme år. Under lesningen tok jeg meg hele veien i å håpe, forgjeves, at Günther ville klare å avverge denne historiske katastrofen. «Et tysk rekviem,» på sin side, skildrer den vanskelig hverdagen i Berlin få år etter andre verdenskrig. Gjenoppbyggingen har knapt nok startet, det er knapphet på alt, og voldtekter og drap er dagligdags. Byen (og landet forøvrig) er delt mellom de fire okkupasjonsmaktene, og de alliertes nærvær i hovedstaden er svært påtagelig. Gnisningene mellom vestmaktene og Sovjetunionen er allerede tydelige. Når boka slutter aner vi konturene av det som senere skal betegnes som en av de største krisene under den kalde krigen, Berlinblokkaden (1948-49).

Så hva venter du på? Dette er krim som er høyt hevet over mye av det middelmådige som skrives innen sjangeren! Jeg har lånt de omtalte bøkene på biblioteket, men det er verdt å merke seg at hele Berlin noir-triologien er kommet i en norsk samleutgave i år. Ikke la sjansen gå fra deg til en få en annerledes og original krimopplevelse!

Så langt er det bare de tre delene i Kerrs Berlin noir-triologi som er oversatt til norsk, men følgende titler i serien om Bernie Günther foreligger på engelsk:
· The One from the other (2006)  · A Quiet flame (2008)  · If the Dead Rise Not (2009)  · Field Gray (2010)  · Prague Fatale (2011)  · A Man Without Breath (2013)

På dokukjøret - Lest i januar (2015)

Et av de viktigste nyttårsforsettene mine for 2015 er å se mindre på TV. I fjor brukte jeg alt for mange kveldstimer i koma foran fjernsynet. I år skal jeg trene mer og lese flere bøker. Ingen flere hjernedøde TV-program på meg altså, bare intelektuell stimuli og fysisk fostring.

Januar er vel overstått, og jeg er i rute i henhold til lese- og treningsplaner. 5 bøker er fordøyd denne måneden, noe jeg er veldig fornøyd med. Jeg har også et mål om å blogge mer i tiden fremover. Et samleinnlegg over månedens leste bøker er tenkt å bli et fast innslag på denne bloggen.

I januar har jeg lest:

• 4 sakprosabøker og 1 krimroman.  
• 4 papirbøker og hørt en lydbok
• 3 kvinner og 2 menn
• Forfattere fra 3 land: Norge, Tyskland og Storbritannia
• 4 av bøkene på norsk og 1 bok på tysk.

Tema: Andre verdenskrig , DDR, naturvitenskap og sørøst-Asia.

Litt om bøkene:

1) Sovjetistan av Erika Fatland (Norsk sakprosa - utgitt 2014)
En svært god og lesverdig bok om forfatterens reiser i fem tidligerer Sovjet-republikker. Denne dokumentaren var en av mine høyt nominerte kandidater til Bokbloggerprisens "åpen klasse" for 2014.

2) Stasikinder (Stasibarn) av Ruth Hoffmann (Tysk sakprosa - utgitt 2013)
Månedens desidert sterkeste og beste leseopplevelse. Gjennom dybdeintervujer kommer barn av tidligere STASI-medarbeidere, spioner og avhoppere til orde med sine historier.

3) Morfar, Hitler og Jeg av Ida Jackson (Norsk sakprosa - utgitt 2013 - lydbok)
Forfatterens morfar var medlem i Waffen SS under andre verdenskrig og redaktør i den norske propagandaavisen Germaneren. I denne dokumentarbiografien avdekker Jackson morfarens bakgrunn og krigsopplevelser samtidig som hun trekker paralleller til egne erfaringer i vår tid.

4) Det som ble Norge (Norsk sakprosa - utgitt 2013)
En populærvitenskapelig dypdykk i Norges fjerne forhistorie - for de som vil ha de store linjene. I løpet av knappe 250 sider tar forfatteren med leseren hele 2902 millioner år tilbake i tid (se omtale).

5) Et tysk rekviem av Philip Kerr (Kriminalroman - utgitt på engelsk første gang 1991)
Dette er siste del i forfatterens Berlin noir-triologi hvor den tyske privatdetektiven Bernhard (Bernie) Günther spiller hovedrollen. Handlingen utspiller seg i et Berlin i ruiner etter at Tyskland har tapt krigen. Året er 1947, og Günther blir innvolvert i de alliertes rivalisering om makt og innflytelse i Europa. En krimbok av beste merke, omtale kommer.

Marsfioler av Philip Kerr

Original krim med handling fra nazitidens Tyskland

Det er ikke mange innlegg siden jeg akket og oiet meg over middelmådig krim og hevdet at denne sjangeren ikke lenger appellerte til meg. Dette er selvfølgelig en sannhet med modifikasjoner. I 2014 har jeg faktisk lest flere krimbøker som både har hatt originale plot og spennende handling, bøker jeg uten å nøle vil anbefale videre. En av disse bøkene er «Marsfioler» (utgitt på engelsk i 1989) av den skotske forfatteren Philip Kerr (1956 -). Som forfatter er nok Kerr mer kjent internasjonalt enn her i hjemme. Til nå har han i alle fall vært et ukjent navn for meg. Kerr skriver både krim- og barnebøker, og som krimforfatter har han vunnet flere priser (se link). I 2009 vant han RBA International Prize for Crime Writing (link), en ære han deler med kjente navn som Michael Connely, Patricia Cornwell og Harlan Coben.

Romanen «Marsfioler» utgjør første del av Kerrs såkalte «Berlin Noir» -triologi, som igjen er den første av i alt 7 bøker med privatdetektiven Bernhard (Bernie) Günther i hovedrollen. Handlingen i boka utspiller seg i Berlin rett før andre verdenskrig. Året er 1936, og byen forbereder seg til sommerolympiaden. Bak hovedstadens pyntede fasader er derimot alt ikke like vakkert. Dette er en tid hvor mange mennesker forsvinner i Tyskland. Noen går under jorden eller rømmer til utlandet, mens andre blir fengslet og sendt til konsentrasjonsleire fordi regimet betrakter dem som uønskede elementer.

I dette politiske klimaet virker Bernie Günther som privatdetektiv. Hans spesialitet er å oppspore forsvunne mennesker på vegne av slektningene deres. Günther har lang erfaring fra politiarbeid. I 11 år jobbet han som etterforsker i Berlin-politiet men sluttet da nazistene overtok makten i 1933. I boka får han i oppdrag å oppspore et verdifullt diamantsmykke som er blitt stjålet i forbindelse med en mordbrann i Berlin. Eieren av smykket, en stålmillionær, mistet datteren og svigersønnen i brannen. Etterforskningen viste at de to var blitt skutt før huset ble tent på. Günther får streng beskjed å holde seg unna selve drapsetterforskningen. Hans oppgave er å finne det forsvunne smykket uten at Gestapo får kjennskap til det. Dette viser seg raskt å bli vanskelig. Sporene etter smykketyvene og drapsmennene krysser hverandre, og snart er noen av de mektigste mennene i Nazi-Tyskland involvert i etterforskningen.

Både Heinrich Himmler og Reinhard Heydrich opptrer i boka

I boka maner forfatteren frem et bilde av Berlin anno 1936 som jeg opplever som svært troverdig. Jakten på det stjålne smykket foregår over hele byen, og gjennom Günters øyne og tanker får leserne et innblikk i hvordan livet i den tyske hovedstaden artet seg bare få år før andre verdenskrig brøt ut. Vi befinner oss i en pulserende storby hvor nazistenes nærvær er svært merkbart. Hitlers regime holder befolkningen i et jerngrep, og politisk motivert vold og antisemittisme er en del av hverdagen. Dette ser Günther, og han får ikke minst oppleve dette på kroppen selv.

Som romankarakter ligner vår helt på mange av politietterforskerne jeg har møtt i andre krimbøker. Han har få nære venner, han drikker og røyker for mye og han har vanskelig med å få forhold til å fungere. Likevel er det mange grunner til at jeg liker ham godt. Først og fremst er han en ekte Berliner; røff, selvsikker og med en ironisk innstilling til det som skjer rundt ham. For lesere med sans for slikt er Günthers betraktninger kostelig lesing. Han er også noe så uvanlig som en mann av ære. Når ting står på spill går han ikke på akkord med sine verdier. Han følger sitt moralske kompass og tar de rette valgene.

Sist men ikke minst er Günther en utpreget anti-autoritær person i en tid hvor en slik egenskap kan koste en mann livet. Hans holdning til regimet er likevel pragmatisk: han tilpasser seg de rådende forholdende og er påpasselig med å ikke kritisere myndighetene åpent. For oss lesere er det ingen tvil om at han forakter nazistene. Bokas tittel, «Marsfioler» (tysk: Märzveilchen) henspiller også på dette. «Marsfioler» er i utgangspunktet en nedsettende merkelapp som Hitlers tidligste støttespillere satte på nye medlemmer av NSDAP (Hitlers parti). «Gammelnazistene» mente at de som ble medlemmer først etter partiets maktovertagelsen i 1933 kun ble medlemmer for egen vinnings skyld. For Günther er alle som støtter Hitler "marsfioler," uavhengig av når innmeldingen skjedde.

Forfatter Philip Kerr (Kilde: Wikipedia)

Etter min mening er Kerrs bok en kriminalroman som skiller seg fra andre bøker i samme sjanger. Det vi får servert er i utgangspunktet en klassisk detektivhistorie i tradisjonen til Raymond Chandler og hans detektiv Philip Marlow. Historien er handlingsdrevet og har på mange måter et karikert persongalleri. Vi møter den rike finansmannen, den vakre skuespillerinnen, den hardkokte detektiven og de grove kriminelle osv. Likevel synes jeg at boka er både original og annerledes, ikke minst på grunn av den historiske settingen som handlingen utspiller seg i. Jeg er mer enn gjennomsnittlig interessert i europeisk historie, og romanen har en overbevisende tidskoloritt. I tillegg er boka velskrevet og spennende.

Selv om handlingen i boka altså er lagt til Tyskland og hovedpersonen er tysk, så er humoren i boka umiskjennelig britisk. Under lesningen spurte jeg meg selv om en tysker kunne ha skrevet noe som dette. Tyskerne er utvilsomt verdensmestere når det gjelder å bearbeide fortiden i ord og handling, noe som spesielt gjelder for andre verdenskrig. De har til og med et eget tysk ord for dette, begrepet «Vergangenheitsbewältigung.» Vi har jo sett at tyskerne også kan spøke med fortiden. Senest i 2012 utkom Timur Lenks satiriske roman «Han er her igjen» (fra 2012). Her våkner Hitler opp i et nåtidig Tyskland etter å ha sovet en tornerosesøvn i 60 år. Likevel kan man nok si at Kerr lykkes så godt med sin historien nettopp fordi den er skrevet med en viss distanse.

Jeg kommer absolutt til å lese flere av Kerrs bøker om Bernie Günther!