Berlin noir-triologien av Philip Kerr

De siste to månedene har jeg vært helt oppslukt av krimbøkene til den skotske forfatteren Philip Kerr. I rask rekkefølge har jeg lest de tre delene i romantrilogien hans; «Marsfioler», «Den bleke forbryter» og «Et tysk rekviem.» Samlet har disse bøkene gitt opphav til en helt ny krimsjanger: Berlin noir. Store deler av handlingen i Kerrs triologi utspiller seg nemlig i den tyske hovedstaden i årene før og etter andre verdenskrig. Hovedpersonen i bøkene er den hardbarkede privatdetektiven Bernhard (Bernie) Günther, en uredd og antiautoritær type. Günther jobbet som kriminaletterforsker ved Berlin-politiet i flere år, men han hoppet av politikarrieren da nazistene tok makten i 1933. Siden har han arbeidet som detektiv med forsvunne personer som spesialfelt.

De tre krimromanene som utgjør triologien kan i utgangspunktet leses uavhengig av hverandre. Men fordi handlingen i bøkene foregår kronologisk kan det nok være en fordel å begynne med første bok.

Her er en kort oppsummering av handlingen i de tre bøkene:

Bok 1: Marsfioler
Året er 1936, og Berlin forbereder seg til sommerolympiaden. Bak hovedstadens pyntede fasader holder Hitler-regimet befolkningen i et jerngrep. Politisk motivert vold og antisemittisme er en del av hverdagen. Bernie Günther får i oppdrag å oppspore et verdifullt smykke som er forsvunnet i forbindelse med en mordbrann i byen. Han får streng beskjed om å holde seg unna selve drapsetterforskningen. Dette viser seg raskt å bli vanskelig. Sporene etter smykketyvene og drapsmennene krysser hverandre, og snart er noen av de mektigste mennene i Nazi-Tyskland involvert i etterforskningen. Se denne linken for min tidligere omtale av «Marsfioler.»

Bok 2: Den bleke forbryter
Høsten 1938 går en seriemorder løs i Berlins gater. En rekke unge jenter forsvinner for senere å bli funnet drept på bestialsk vis. Günther, som sluttet i Berlin-politiet fem år tidligere, blir beordret tilbake i tjenesten. Fra en dag til en annen er han blitt etterforskningsleder i en svært komplisert kriminalsak som for all del må holdes hemmelig for byens innbyggere. I jakten på den brutale seriemorderen kommer Günther og teamet hans på sporet av en konspirasjon med forgreininger langt inn i maktens innerste sirkler. Løsningen i saken er så utenkelig at ingen i sin villeste fantasi ville trodd det var mulig - aller minst Günther selv.

Bok 3: Et tysk rekviem
To år etter at Tyskland har tapt krigen møter vi Günther i et Berlin i ruiner. Han jobber igjen som privatdetektiv i hovedstaden, men det er harde tider, både økonomisk og privat. Når en av Günthers tidligere kolleger fra Berlin-politiet blir fengslet i Wien, beskyldt for å ha tatt livet av en amerikansk militær, blir vår mann bedt om å gå saken nærmere etter i sømmene. Han reiser til Østerrike og oppdager snart at dette er en sak med tydelige politiske over- og undertoner. Spillet mellom stormaktene er allerede i gang, og Günthers store utfordring er hvem av partene han egentlig kan stole på i denne saken.



Et spennende trekk ved Berlin noir-triologien er hvordan forfatteren leker med ulike krimsjangere i  bøkene sine. «Marsfioler» er en hardkokt krimfortelling som, i tillegg til å fokusere på Günthers jobb som detektiv, også beskriver de rådende samfunnsforholdene på en intens og overbevisende måte. «Den bleke forbryter» er mer av en politiroman: Günther tvinges tilbake i Berlin-politiet for å etterforske en serie grusomme drap, og store deler av handlingen spinner rundt oppklaringen av saken. Den siste boka i triologien, «Et tysk rekviem», har derimot et utpreget thrilleraspekt ved seg. Günter er en ettertraktet mann blant de allierte, som alle ønsker å verve ham som agent. På den måten kan man si at boka er et morsomt frampek til senere agentromaner. Jeg tenker da spesielt på John Le Carrés ikoniske spionbøker som tar opp forholdet mellom øst og vest et drøyt ti-år senere .

Et annet interessant aspekt ved bøkene er hvordan forfatteren lar virkelige personer med tilknytning til nazitiden dukke opp i handlingen. I bok 1 og 2 er Reinhard Heydrich og Heinrich Himmler en del av persongalleriet. I den siste boken spiller Heinrich Müller, lederen av Gestapo, en viktig rolle. Denne Müller er en svært interessant figur. Han er en av de få nazi-toppene som aldri ble arrestert eller ble bekreftet død etter krigen. Han ble sist sett da han forlot Førerbunkeren i Berlin 1. mai 1945. Jeg syntes «gjenoppstandelsen» hans i «Et tysk rekviem» var en spenstig og originalt vri på en allerede dramatisk historie. I noen sammenhenger kan det bli både klisjeaktig og feil å bruke virkelige personer som statister i en bok. I Kerrs tilfelle synes jeg dette fungerer veldig godt.

Forfatter Philip Kerr (Kilde: Wikipedia)

Den kanskje aller viktigste grunnen til at jeg er blitt så begeistret av Kerrs bøker er den overbevisende tidskoloritten i dem. Jeg er veldig interessert i tysk før- og etterkrigshistorie, og gjennom Günthers blikk og tanker får vi lesere en følelse av hvordan det kunne arte seg å leve i denne tidsepoken. «Marsfioler» formidler noe av den truende og klaustrofobisk stemningen som må ha rådet i Berlin kort tid etter at nazistene tok makten; jøder som pantsetter smykkene sine for å ha råd til å reise ut av landet, mennesker som går under jorden eller fengsles fordi de er uønsket av regimet, vilkårlig vold, politiske massemønstringer og nasjonalsosialistisk propaganda.

I «Den bleke Morder» følger vi Günther i noen hektiske måneder høsten i 1938 i jakten på en ukjent seriemorder. Det er et kappløp med tiden. Ikke bare må politiet fange en brutal drapsmann før han høster flere ofre; handlingen i boka følger også opptakten til Krystallnatten den 9. november samme år. Under lesningen tok jeg meg hele veien i å håpe, forgjeves, at Günther ville klare å avverge denne historiske katastrofen. «Et tysk rekviem,» på sin side, skildrer den vanskelig hverdagen i Berlin få år etter andre verdenskrig. Gjenoppbyggingen har knapt nok startet, det er knapphet på alt, og voldtekter og drap er dagligdags. Byen (og landet forøvrig) er delt mellom de fire okkupasjonsmaktene, og de alliertes nærvær i hovedstaden er svært påtagelig. Gnisningene mellom vestmaktene og Sovjetunionen er allerede tydelige. Når boka slutter aner vi konturene av det som senere skal betegnes som en av de største krisene under den kalde krigen, Berlinblokkaden (1948-49).

Så hva venter du på? Dette er krim som er høyt hevet over mye av det middelmådige som skrives innen sjangeren! Jeg har lånt de omtalte bøkene på biblioteket, men det er verdt å merke seg at hele Berlin noir-triologien er kommet i en norsk samleutgave i år. Ikke la sjansen gå fra deg til en få en annerledes og original krimopplevelse!

Så langt er det bare de tre delene i Kerrs Berlin noir-triologi som er oversatt til norsk, men følgende titler i serien om Bernie Günther foreligger på engelsk:
· The One from the other (2006)  · A Quiet flame (2008)  · If the Dead Rise Not (2009)  · Field Gray (2010)  · Prague Fatale (2011)  · A Man Without Breath (2013)