En smakebit på søndag # 18 Det vi kan stå for av Geir Lippestad

For en herlig søndag det har vært her i Oslo-traktene i dag! Jeg har nytt den deilige vår-stemningen og til og med fått litt rødfarge på nesen! Ellers har det gått i blomsterinnkjøp til terrassen, pølser og is til både store og små og litt lesing når besteforeldre har passet ungene, ustanselige, syklende på nyfeide gater. Jublende: Det er vår! 

Akkurat nå leser jeg en bok jeg lenge har sett fram til, nemlig Geir Lippestads bok Det vi kan stå for. Lippestad gjorde et sterkt inntrykk på meg under 22/7-rettssaken der han, med imponerende integritet, forsvarte Norges mest forhatte mann. Jeg var spent på om denne boka ville gi noen nye svar eller innfallsvinkler på tragedien som traff oss den sommeren for snart 2 år siden.

Jeg er nå nesten halvveis i boka, og så langt har jeg ikke kommet over noen beskrivelser som kollegene i Advokatforeningen trenger å rynke på nesen over. Lippestad er en sympatisk mann. Språket i boka glir fint, og selv om man kjenner historien godt nå, er det som om vi er sammen ,Geir og jeg, på en "debriefing" etter 22. juli. Utdraget er hentet fra side 18:

Bilde hentet fra visitOslo@Flickr

En smakebit på søndag er en ukentlig bloggutfordring hos Marit på bloggen Flukten fra virkeligheten. Her oppfordres man til å gi en liten smakebit fra boken man holder på med akkurat nå og dele den med andre blogglesere.

Alle ukens søndags-smakebiter finner du her. Kanskje du lar deg inspirere?

En smakebit på søndag # 2 1Q84 Bok 1 og 2 av Haruki Murakami

En smakebit på søndag er en ukentlig bloggutfordring hos Marit på bloggen Flukten fra virkeligheten. Her oppfordres man til å gi en liten smakebit fra boken man holder på med akkurat nå og dele den med andre blogglesere. 

Denne måneden leser mange bokbloggere Murakamis Kafka på stranden som en del av Lines lesesirkel. Det er en aldeles nydelig roman, og jeg har lest boka flere ganger, senest i fjor (se omtale her). Murakami er en mester når det gjelder å skape et univers og en stemning som, om man bare godtar premissene, virkelig fanger leserne. Den spesielle stemningen er ikke typisk bare for Kafka på stranden men også for Murakamis nyeste roman 1Q84 som er en av de bøkene jeg leser for tiden.

I 1Q84 møter vi Tengo og Aomame, bokas hovedpersoner, og vi følger livet og historiene deres i annenhvert kapittel. Tengo er mattelærer og upublisert forfatter. Aomame er, om jeg har forstått det rett, en kvinnelig leiemorder med forkjærlighet for middelaldrende menn med høyt hårfeste.

I utgangspunktet er det ingen fellesnevner mellom disse to, men på typisk Murakami-vis avdekkes det etterhvert at livene deres berører hverandre på uventet vis. "Don't let appearances fool you, there is only one reality" (s.20) sier en mystisk taxisjåfør til Aomame i begynnelsen av boka. For hvilken virkelighet er egentlig den virkelige? I romanen oppdager Aomame ganske tidlig at viktige historiske hendelser ikke er en del av hennes minner. Hvordan har hun unngått å få med seg disse nyhetene, og hvilken betydning vil disse "minnes-lukene" ha for henne?

"At some point in time, the world I knew either vanished or withdrew, and another world came to take its place. Like the switching of a track. In other words, my mind, here and now, belong to the world that was, but the world itself has already change into sonething else" (s.119)

Jeg elsker tykke bøker med en god historie! Selv om jeg bare har lest 140 av bokas drøye 600 sider, er jeg sikker på at 1Q84 blir en kjempegod leseopplevelse!

Alle ukens søndags-smakebiter finner du her. Kanskje du lar deg inspirere?

En smakebit på søndag # 50 Harold Frys utrolige pilgrimsferd

Etter en gnistrende kald uke ser det ut til at temperaturen nå har stabilisert seg på rundt 6 minus her utenfor Oslo. Nå er det peiskos og levende lys som gjelder! Julestjerner og -staker er på plass for lengst, og julegardinene kom opp i går. I løpet av uka er nok resten av julen fremme her i huset. Det er en mørk årstid vi beveger oss inn i, men jeg synes julepynten skaper ekstra kos i heimen. I kveld har jeg shoppet julegaver på nettet. Det er greit å være tidlig (?) ute. Det ser nemlig ut til at jeg må revidere et par gavelister da Amazon er tom på lager for Kindlene jeg skulle kjøpt - og så tomme før jul av alle ting!

Om det ikke skjer så mye på bloggfronten for tiden, så leser jeg fortsatt i jevnt tempo. Jeg har akkurat lest ferdig Ambjørnsens nyeste Natten drømmer om dagen (omtale kommer) og har ca 100 sider igjen av mursteinen Shantaram. Dessuten ligger fortsatt Kongo på nattbordet, gjenlånt på 5. måned fra biblioteket (godt at Internett enkelt sørger for slike ting). Det er ikke bokas skyld at det ikke går raskere fremover. Skulle jeg lest to tykke bøker samtidig hadde det blitt enda mindre blogging, for å si det slik.

På nattbordet mitt ligger Harold Frys utrolige pilgrimsferd av Rachel Joyce klar. Jeg er i modus for "lett underholdning" når det gjelder bøker, og jeg tror at historien om pensjonisten Harold vil passe meg bra. I korte trekk handler denne boka om Harold som går ut for å poste et brev til en syk venninne, men som ender med å gå Storbritannia på langs. Jeg krysser fingrene for at boka er så underholdende som jeg håper!

"For første gang i sitt liv var han skuffet over å oppdage at postkassen dukket opp før han hadde antatt. Harold prøvde å krysse veien for å unngå den, men der var den, stod og ventet på ham i enden av Fossebridge Road. Han holdt brevet til Queenie opp mot sprekken og stanset." (s.15)

En smakebit på søndag er en ukentlig bloggutfordring hos Marit på bloggen Flukten fra virkeligheten. Her oppfordres man til å gi en liten smakebit fra boken man holder på med akkurat nå og dele den med andre blogglesere.

Alle ukens søndags-smakebiter finner du her. Kanskje du lar deg inspirere?

En smakebit på søndag # 44 Victoria av Knut Hamsun

Er det bare jeg som synes at dagen har fått færre timer etter at høsten satte inn for fullt? Hvor ble de lyse sommerkveldene av? De siste solstrålene på terrassen klokken 21.30? Litt hvitvin i glasset. De varme dagene (de få, vel og merke) er allerede glemt. Nå lukker man døren og holder seg inne, for klokken 17 er det jo allerede mørkt ute. Fyr på peisen. Et håndarbeid eller en god bok. Det er resepten i ganske mange måneder fremover. Man får gjøre det beste ut av det!

Jeg tar en pust i bakken mellom alle mine lese-lange-men-gode-bøker-prosjekter. En bok på bare 138 sider er ikke hverdagskost for meg, men dette er ikke hvilken som helst bok. Victoria av Knut Hamsun er en liten historie om de store tingene i livet. Om forelskelse og kjærlighet, om livet og døden. Jeg har lest Hamsun før, men ikke denne. Det var nok på tide!

Min utgave er kledd i Hamsuns alderdommelige språkdrakt. Det gjør ingenting for leseopplevelsen. Av og til er det deilig å bare lese sakte - sakte:

Ja hvad var kjærligheten? En vind som suser i roserne, nei en gul morild i blodet. Kjærligheten var en helvedeshet musikk som får selv oldingers hjærter til å danse. Den var som margeritan som åpner si på vid væg mot nattens komme, og den var som en anemonen som lukker sig for et åndepust og dør ved berøring" (side 32)

En smakebit på søndag er en ukentlig bloggutfordring hos Marit på bloggen Flukten fra virkeligheten. Her oppfordres man til å gi en liten smakebit fra boken man holder på med akkurat nå og dele den med andre blogglesere.

Alle ukens søndags-smakebiter finner du her. Kanskje du lar deg inspirere?

En smakebit på søndag # 42 Shantaram av Gregory David Roberts

En smakebit på søndag er en ukentlig bloggutfordring hos Marit på bloggen Flukten fra virkeligheten. Her oppfordres man til å gi en liten smakebit fra boken man holder på med akkurat nå og dele den med andre blogglesere.

Nå er jeg endelig tilbake med en smakebit på søndag etter noen ukers fravær! Jeg er veldig i høst-modus om dagen. Mørket og regnet skaper ikke så mye energi og kreativitet, for å si det slik. Dessuten er mye å gjøre på jobben om dagen. Når arbeidsdagen vel er omme er det ikke alltid overskudd til bloggen. Men leser, det gjør jeg! 

Jeg er inne i en "India-stim" for øyeblikket. I forrige uke leste jeg ferdig den Bookerpris-nominerte romanen Narcopolis. Den gjorde inntrykk på meg, både språket og karakterskildringene. Jeg sliter derimot med å skrive en omtalen av boka som jeg er fornøyd med. Det er nemlig så mye som bør bli sagt om den! Omtale av boka kommer med tid og stunder.

Akkurat nå leser jeg Shantaram av Gregory David Roberts. For 30 år siden rømte forfatteren fra en 20 år lang fengsels-straff i Australia og klarte å rømme til India. Romanen er inspirert av virkelige hendelser fra Roberts liv i indisk exil. Jeg liker boka veldig godt så lang. Den er vittig skrevet og gir levende beskrivelser av Bombay, India, menneskene og kulturen. Dagens smakebit er hentet fra side 347 i boka:

"Sometimes we love with nothing more than hope. Sometimes we cry with everything except tears. In the end that's all there is: love and its duty, sorrow and its truth. In the end that's all we have - to hold tight until the dawn."

Med valget av Shantaram ble det tydelig hvordan min lille Kindle faktisk har endret noe av lesemønsteret mitt. Denne romanen kom ut i 2003, og vanligvis ville jeg ha lånt den på biblioteket. Men boka er på over 900 sider! Etter at jeg fikk Kindelen foretrekker jeg stadig oftere å kjøpe tykke bøker som engelsk e-bok. Det formatet er mer brukervennlig for meg.

Alle ukens søndags-smakebiter finner du her. Kanskje du lar deg inspirere?

En smakebit på søndag # 38 Kongo av David van Reybrouck

En smakebit på søndag er en ukentlig bloggutfordring hos Marit på bloggen Flukten fra virkeligheten. Her oppfordres man til å gi en liten smakebit fra boken man holder på med akkurat nå og dele den med andre blogglesere.

Denne uka har stått i forkjølelsens tegn. Først ungene. Så jeg. Deretter mannen. Alltid i den rekkefølgen. Jeg har måttet prioritere soving fremfor blogging, men håper at jeg i løpet av neste uke får omtalt av et par flotte bøker jeg er blitt ferdig med.

Min nattbordsbok er for tiden Kongo - historien om Afrikas Hjerte. Når noen nevner navnet Kongo er mine første tanker kolonitiden og Belgia. Moland og French. Bloddiamanter. Og deretter utrydningstruede gorillaer (takket være abonnementet mitt på National Geographic). For en liten stund siden kom jeg helt tilfeldig over en leseprøve av David van Reybrouck sin bok på jobben. Jeg ble så fengslet av språket til forfatteren at jeg måtte skynde meg å låne boka på biblioteket.

Von Reybroucks dokumentar om Kongo er av den typen som gjør leseren litt klokere. Det er akkurat slikt lesestoff jeg trenger innimellom romaner og lettbent krim. Dagens smakebit er hentet fra side 17 i boka. Forfatteren sammenligner de to byene Kinshasa, hovedstaden i den Demokratiske Republikken Kongo (tidligere Zaire), og Brazzaville, hovedstaden i Republikken Kongo. Det er mulig at boka forklarer den forvirrende navnlikheten mellom de to statene etterhvert. Hovedstedene ligger svært nærme hverandre, men bare geografisk sett:

Fra luften ligner Kinshasa på en termittdronning, oppblåst, misdannet og sitrende av liv, alltid like travel, alltid i vekst. Byen strekker seg ut på den venstre elvebredden i den skrimrende heten. På den andre siden ligger tvillingsøsteren Brazzaville, mindre, friskere, mer funklende. Der er kontorbygningene laget av speilglass. Dette er det eneste stedet i verden hvor to hovedsteder har utsikt til hverandre, men i Brazzaville ser Kinshasa bare sitt eget fattslige speilbilde.




Alle ukens søndags-smakebiter finner du her. Kanskje du lar deg inspirere?

En smakebit på søndag #34 Udødelighetens Elixir av Gabi Gleichmann

En smakebit på søndag er en ukentlig bloggutfordring hos Marit på bloggen Flukten fra virkeligheten. Her oppfordres man til å gi en liten smakebit fra boken man holder på med akkurat nå og dele den med andre blogglesere. 

I går var vi i 40-årslag til en god venn av oss, og jeg merker at ettervirkningene kommer til å prege store deler av denne søndagen. Uff og uff! Så hva er vel bedre enn et glass cola, styrkende sjokolade og "Telemarkskanalen minutt for minutt" på NRK (med lyden av) i noen stille timer før ungene skal hentes hos besteforeldre og forberedelsene til neste uke starter for fullt?

Jeg leser svært sjelden helt nye bøker. Dette er ikke noen bevisst lesestrategi men med så mange bøker der ute er det bare blitt slik. Noen ganger dukker det likevel opp leseeksemplarer på jobben som fanger interessen min. Udødelighetens Elixir av Gabi Gleichmann er en av dem. Med sine 650 sider er ikke dette noen liten bok, men så lover da også forlaget en storslagen krønike og en spennende ferd gjennom nesten 1000 år av europeisk og jødisk kultur og historie.

Romanens hovedperson, Ari Spinoza, er den jødiske Spinoza-slektens siste gjenlevende etterkommer. Nå ligger han for døden, og med sine siste krefter skriver han ned anekdoter fra slektens historie slik Grandonkelen hans fortalte dem til Ari og tvillingbroren Sasha da de var små. I boka forteller også Ari om oppveksten i Ungarn og forholdet til familien. Dagens smakebit er hente fra side 73 og 74 i boka:

"Farfar holdt en merkelig distanse til familien. Hver gang Sasha og jeg megetsigende opplyste ham om at noen av våre klassekameraters besteforeldre hadde tatt barnebarna med til det fine Gerbauds konditori, iakttok han oss med iskald taushet. Hvis vi en gang gikk rett på sak og spurte "Farfar, synes du ikke at du burde skjemme oss litt bort med lekre konditorkaker?" kunne det i høyden skje at han tørt svarte: "Søtsaker er ikke bra for tennene".

Hittil har dessverre ikke romanen innfridd forventningene jeg hadde til den på forhånd. Jeg har lest cirka 160 sider av boken, og jeg venter fortsatt på at den skal gripe meg. Jeg tar meg også i å irritere meg over at forfatteren stadig gjentar (viktige?) poeng, som om leseren ikke klarer å huske dem fra side til side. Kanskje jeg hadde for høye forventninger til bokas konsept, men jeg synes både personbeskrivelsene og historiene som fortelles blir for enkelt tegnet. På den positive siden er boka veldig lettlest med et klart og enkelt språk, og jeg har bestemt meg for å lese videre for å se om fortellingen tar seg opp. Om jeg kommer til å fullføre boka er en helt annen sak. Den som leser for se.

Alle ukens søndags-smakebiter finner du her. Kanskje du lar deg inspirere?

En smakebit på søndag #32 Korrigeringer av Jonathan Franzen

En smakebit på søndag er en ukentlig bloggutfordring hos Marit på bloggen Flukten fra virkeligheten. Her oppfordres man til å gi en liten smakebit fra boken man holder på med akkurat nå og dele den med andre blogglesere. 

Det har vært en kjempefin helg her på Østlandet! Man må bare være ute og nyte solen. Hvem vet hvor lenge sommeren varer? Hvert år når det fine august-været melder seg får jeg alltid flash-backs til semesterstartene på Blindern - for minst ti år siden. Gjensyn med venner, ølteltet på Frederikke-plassen og de få ukene hvor man kunne unne seg å slappe av på de grønne plenene og i kantina før eksamensalvoret og lesesalene tok over. Nå er man "voksen" og fire ukers fellesferie er tilbakelagt. Det betyr litt mer jobbing men forhåpentligvis ikke så mye mindre lesing.

For øyeblikket leser jeg romanen Korrigeringer av Jonathan Franzen. I boka følger vi et eldre ektepar fra Midtvesten, Alfred og Enid, og de tre voksne barna deres, Gary, Chip og Denise. Romanen gir oss innblikk i ganske dysfunksjonelle familieforhold. Barna har strevd hele livet med å distansere seg fra foreldrenes livsstil. Selv om Gary, Chip og Denise kjemper mot å bli som foreldrene fører de ubevisst videre trekkene de forakter. Jeg har lest ca 1/3 av boka nå, og mellom familiemedlemmene ligger det mye usagt og ulmer under overflaten. Søndagens smakebit, en krangel mellom faren Alfred og sønnen Gary på side 187 illustrerer dette tydelig:

"Mor og jeg kommer på besøk i to dager neste måned, og vi håper å se dere her i desember. Det er mitt ønske at alle oppfører seg høflige."
"Ikke bry oss ha som foregår på undersiden. Så lenge alle oppfører oss 'høflig'."
"Det er kjernen i min filosofi, ja!"
"Men den æ'kke min", sa Gary.
"Det er jeg klar over. Og det er derfor skal vi være hos dere i åtteoførti timer, og ikke mer."

Nice family!

Alle ukens søndags-smakebiter finner du her. Kanskje du lar deg inspirere?

En smakebit på søndag #28 Quiet av Susan Cain

En smakebit på søndag er en ukentlig bloggutfordring hos Marit på bloggen Flukten fra virkeligheten. Her oppfordres man til å gi en liten smakebit fra boken man holder på med akkurat nå og dele den med andre blogglesere. 

Jeg har ferie nå, hurra, og det er kjempegodt! Det betyr ikke at jeg får så mye mer tid til lesing, men det er herlig å ha hele bokofilia-familien samlet! Om en ukes tid drar vi til det store landet Syden, og det skal bli deilig å endelig få kjenne solen! Og ikke minst få litt avsetning på den enorme mengden med solkrem vi kjøpte inn før sommeren!

Det er ikke så ofte jeg leser populærvitenskapelige bøker, men akkurat nå holder jeg på med en kjempeinteressant bok i nettopp den sjangeren: Quiet: The Power of introverts in a world that can't stop talking av Susan Cain. Nikker du, som meg, gjenkjennende til tittelen? Da er kanskje dette også boka for deg?

I følge forskning har minst 1/3 av oss en såkalt introvert personlighetstype. Introverte personer er dem som foretrekker å lytte fremfor å snakke; å lese fremfor å feste; som selv skaper og kommer opp med nye ideer, men som ikke liker å fremheve seg selv og som foretrekker å jobbe på egenhånd fremfor i grupper. Forfatterens utgangspunkt er at mennesker med en introverte personlighetstype er en stor ressurs for (det amerikanske) samfunnet hvor den ekstroverte og utadrettede personlighetstypen har en tendens til å fremheves og dyrkes. Smakebiten er hentet fra lokasjon 293 på Kindelen:

"Introverts are drawn to the inner world of thougt and feeling, said Jung, extroverts to the external life of people and activities. Introverts focus on the meaning they make of the events swirling around them; extroverts plunge into the events themselves. Introverts recharge their batteries by being alone; extroverts need to charge when they don't socialize enough."

Boka er skrevet på et veldig lettfattelig engelsk. Så langt har den gitt interessante innblikk i forskningen på ulike personlighetstyper og eksempler på hvordan ulikhetene arter seg i praksis.

Alle ukens søndags-smakebiter finner du her. Kanskje du lar deg inspirere?

En smakebit på søndag # 25 Fyrmesterens datter av Ann Rosman

For de som er interessert i fotball må nok lesingen vike for EM-kvartfinalen mellom England og Italia i kveld. Slik er det for meg også. Men fordi vi jenter er så flinke til å gjøre flere ting samtidig skal jeg nok klare å koordinere skriving av smakebit-innlegg og TV-titting. Eller kanskje ikke - jeg har visst allerede gått glipp av flere målsjanser ser jeg.

Nå er det sommer og krim som gjelder, og akkurat nå leser jeg Fyrmesterens datter av Ann Rosman. Dette er en svensk krimroman fra Bohuslän-traktene, og jeg ble veldig nysgjerrig på denne boka etter at Monika hos Bokföring enligt Monika presenterte den i "En smakebit..." for noen uker siden. Så langt kan jeg si at det var et veldig godt boktips!

Selv om jeg har kommet et stykke på vei i boka har jeg valgt la de første setningene være denne ukas smakebit:

"Klokkene i Marstrand kirke ringte inn til søndagsgudstjeneste 10.30, men de hørtes ikke ut til Hamneskär der de to polske murerne nettopp hadde gjenopptatt arbeidet. De holdt akkurat på med å reparere den innvendige steinveggen i den gamle matkjelleren da den plutselig ga etter og raste sammen. Det var som om murverket ikke lenger orket å bære den tunge hemmeligheten som steinhuset hadde bevart så lenge. Innenfor veggen var det enda et rom som en gang hadde tilhørt fyrmesterens familie. I halvmørket der inne lå det et lik. Ansiktet var vendt mot dem, som om de var ventet."

Under restaureringen av fyret på øya Hamneskär utenfor Marstrand finner man et lik innemurt i fyrets gamle potetkjeller. Liket har ligget der i 40 år, og det blir politikvinnen Karin Adler sin oppgave å finne ut hvem denne mannen var og hva som kan ha skjedd med ham. 

En smakebit på søndag er en ukentlig bloggutfordring hos Marit på bloggen Flukten fra virkeligheten. Her oppfordres man til å gi en liten smakebit fra boken man holder på med akkurat nå og dele den med andre blogglesere.

Alle ukens søndags-smakebiter finner du her. Kanskje du lar deg inspirere?

En smakebit på søndag #24 Min Kamp 2 av Karl Ove Knausgård

Etter en ukes opphold er jeg tilbake med nok en søndags-smakebit! Vi har gått en lang og fin tur i Oslo-marka i dag, og både barn og voksne har vært ganske slitne i kveld etter denne overdosen med frisk luft. Vi hadde både sol og litt regn underveis, men heldigvis klarnet det opp etterhvert. Jeg tror sannelig vi fikk litt farge i ansiktet også (vi glemte solkremen)!

For noen uker siden leste jeg Karl Ove Knausgårds "Min Kamp 1" og ble veldig begeistret for boken. Nå er jeg igang med oppfølgeren, og jeg må innrømme at jeg ikke er helt sikker på hva jeg synes om den så langt. Boka er veldig annerledes enn nummer en, både i tema og oppbygning. To'ern starter med en beskrivelse av en familieferie fra helvetet. Knausgård er familiefar i fremmed land (Sverige), og han sliter med å tilpasse seg den moderne manns- og papparollen. I tillegg sliter han med å få til romanen han skriver på ("En tid for alt"). I denne smakebiten fra side 121 prøver kameraten Geir å oppmuntre Knausgård når det gjelder romanskrivingen:

"-Teknisk? Teknisk? Lett for deg å si, det. Du kan gestalte en tur på dass på tyve sider og få folk til å lese om det, til å bli blanke i øynene. Hvor mange tror du kan det? Hvor mange forfattere hadde ikke gjort det om de bare kunne?"


En smakebit på søndag er en ukentlig bloggutfordring hos Marit på bloggen Flukten fra virkeligheten. Her oppfordres man til å gi en liten smakebit fra boken man holder på med akkurat nå og dele den med andre blogglesere.

Alle ukens søndags-smakebiter finner du her. Kanskje du lar deg inspirere?

En smakebit på søndag #22 Før jeg brenner ned av Gaute Heivoll

En smakebit på søndag er en ukentlig bloggutfordring hos Marit på bloggen Flukten fra virkeligheten. Her oppfordres man til å gi en liten smakebit fra boken man holder på med akkurat nå og dele den med andre blogglesere.

Romanen jeg holder på med nå, Før jeg brenner ned av Gaute Heivoll, har ligget i bakhodet mitt siden den kom ut i 2010. Det må ha vært en omtale eller avisartikkel som gjorde at den fanget interessen min dengang, men fordi tvillingene mine kom til verden det året så ble denne, som så mange andre bøker, satt på vent på ubestemt tid. Nå har boka derimot rykket fremst i lesekøen, og jeg fryder meg over en god leseropplevelse så langt!

I 1978, det året forfatteren ble født, herjet en pyroman i Heivolls hjembygd. Heivoll har levd med historiene om brannene hele sitt liv, og tretti år senere drar han tilbake i bygda for å skrive om det som skjedde dengang. Det er en svært dramatisk historie som blir fortalt, noe smakebiten fra side 13 i boka gir et hint om:

"Hun fant fram telefonen, løftet røret og slo nummeret til Ingemann på Skinnsnes, det nummeret som hun etter de siste døgnenes hendelser hadde skrevet med svart tursj på en lapp. Hun tenkte på hva hun skulle si mens fingeren dreide rundt på skiva. Dette er Johanna Vatneli. Huset vårt brenner." 

 
Jeg er godt i gang med boka, og jeg liker språket til Heivoll veldig godt. I tillegg har han en fin fortellerstemme og et godt grep om både historien og leseren. Jeg gleder meg til fortsettelsen!

Alle ukens søndags-smakebiter finner du her. Kanskje du lar deg inspirere?

En smakebit på søndag # 21 Lucifers evangelium av Tom Egeland

En smakebit på søndag er en ukentlig bloggutfordring hos Marit på bloggen Flukten fra virkeligheten. Her oppfordres man til å gi en liten smakebit fra boken man holder på med akkurat nå og dele den med andre

Jeg holder på med flere leseprosjekter om dagen, men nå i solen er det krim som gjelder. For noen uker siden leste jeg ferdig "Nostradamus' testamente" av Tom Egeland. Her kan du lese en smakebit fra den boken, og her kan du lese hele omtalen.

Akkurat nå leser jeg Lucifers evangelium av samme forfatter. Dette er Egelands tredje spenningsroman med arkeolog Bjørn Beltø i hovedrollen, og denne historien tar utgangspunkt i et hittil ukjent manuskript som hovedpersonen smugler med seg fra Kiev til Oslo. Beltø har ingen anelse om hva slags dokument dette er, men da alle som har vært i kontakt med dokumentet (og flere til) blir ofre for hensynsløse mord, forstår han at det er noen der ute som er villige til å strekke seg svært langt for å få tak i manuskriptet.

Både tema (manuskript med koder som må løses ) og handling (hemmelige brorskap, rituelle drap, vakre damer) i Lucifers testamente ligner mye på det man kan lese om i "Nostradamus' testamente". Men varmen gjør en tilgivende, og jeg fortsetter å lese. Ukens smakebit er hentet fra side 41 i boka:

"De ventet på  meg da jeg vaklet ut av bygården. Jeg la ikke merke til dem. Men de var der. De må ha stått i menneskemylderet utenfor politiets sperringer. Og ventet. På meg. Jeg ble først oppmerksom på dem da jeg skulle ut av drosjen utenfor universitetet. Jeg måtte innom for å hente noen bøker. Idet taxien svingte inn til siden og stanset, og jeg tok frem lommeboken for å betale, spurte taxisjåføren: I trøbbel eller?"

Alle ukens søndags-smakebiter finner du her. Kanskje du lar deg inspirere?

En smakebit på søndag # 20 Min Kamp 1 av Karl Ove Knausgård

En smakebit på søndag er en ukentlig bloggutfordring hos Marit på bloggen Flukten fra virkeligheten. Her oppfordres man til å gi en liten smakebit fra boken man holder på med akkurat nå og dele den med andre blogglesere.

Endelig er det min tur til "å Knause", dette nyordet som ble laget for å beskrive nordmenns lesing av Knausgårds "Min Kamp"-bøker de siste årene. Jeg leste to første romanene til Knausgård, "Ute av verden" og "En tid for alt" for noen år siden, og jeg gledet meg virkelig over det flotte språket i bøkene hans! Så langt i lesningen av Min Kamp 1 innfrir forfatteren alle mine forventninger.

Dagens smakebit er hentet fra side 266 i boka. Karl Ove og broren hans har nettopp fått beskjed om at faren deres er død. Det setter igang en lang rekke tanker hos forfatteren:

"Følelsen av den store historien hadde forsvunnet. Vi var ikke to sønner, vi var Yngve og Karl Ove, vi skulle ikke hjem, men til Kristiansand, det var ikke en far vi skulle begrave, men pappa."

Jeg har ingen konkret plan for lesningen av "Min kamp"-bøkene, om jeg skal lese noen eller alle, men halvveis ut i bok nummer 1 vet jeg at jeg også kommer til å lese nummer 2.

Alle ukens søndags-smakebiter finner du her. Kanskje du lar deg inspirere?

En smakebit på søndag #18 Nostradamus' testamente av Tom Egeland

En smakebit på søndag er en ukentlig bloggutfordring hos Marit på bloggen Flukten fra virkeligheten. Her oppfordres man til å gi en liten smakebit fra boken man holder på med akkurat nå og dele den med andre blogglesere.

For øyeblikket parallell-leses det over en lav sko, og det blir derfor flere smakebiter enn anmeldelser for tiden. Akkurat nå holder jeg på med Nostradamus' testamente av Tom Egeland. Denne boken er virkelig i vinden om dagen, og jeg prøver febrilsk å unngå å lese bokanmeldelsene i avisene og på blogger.

Dette er Tom Egelands fjerde spenningsroman med arkeolog Bjørn Beltø i hovedrollen, og boken følger en velkjent oppskrift: Gamle dokumenter med beskjeder fra fortiden. Hemmelige brorskap og rituelle drap. Obskure religiøse ordner og munker med egen agenda. Kodede beskjeder og en kamp mot klokken for å løse disse. Italia, Roma og Vatikanet. En anti-helt som ufrivillig blir trukket inn i historen og må oppklare saken før det er for sent. Vakre damer og (mulig?) kjærlighet.

Hørt det hele før? Tja, ikke umulig. Denne ukens smakebit er hentet fra side 90 i boken. Hovedpersonen er nettopp blitt trukket inn i saken med Nostradamus' testamente:

"Paktens ark? Steintavlene med de ti bud? De vises bok. Delfi-amuletten? Djevelens bibliotek? Ho ho ho. Nei, tusen takk! Ikke noe for meg. Takk som spør: Opp gjennom årene har jeg ufrivillig havnet midt oppi litt for mange viderverdigheter. Ett sted går grensen. Som når uniformerte gjerningsmenn bevepnet med maskinpistoler ankommer i helikopter. Når profesjonelle kidnappere iverksetter en militær kommandoaksjon for å hente en professor med middelaldermanuskipter som spesiale. Da er jeg den siste til å spille helt. Ikke min sak."

Tja, det skal du ikke være så sikker på, Bjørn Beltø...

Alle ukens søndags-smakebiter finner du her. Kanskje du lar deg inspirere?

En smakebit på søndag #17 Uro av Finn Skårderud

En smakebit på søndag er en ukentlig bloggutfordring hos Marit på bloggen Flukten fra virkeligheten. Her oppfordres man til å gi en liten smakebit fra boken man holder på med akkurat nå og dele den med andre blogglesere.

Finn Skårderud er en av Norges mest kjente psykiatere og for tiden fast kommentator i NRK i forbindelse med 22.07-rettsaken. Denne uken hadde han en interessant kronikk i Aftenposten; "Narcissus på Utøya", hvor han setter det psykiatriske begrepet narsissisme inn en historisk sammenheng. Etter å ha lest artikkelen gikk jeg bort til bokhyllen og fant frem boka hans Uro: en reise i det moderne selvet. Det er nok 10 år siden jeg leste boka sist (førsteopplaget kom i 1998), og jeg hadde egentlig bare tenkt å bla raskt gjennom den og lese litt her og litt der. Men dere vet hvordan der er.  Andre leseprosjekt har i stedet måttet vike, og i løpet av helgen har jeg lest cirka 1/3 av boka.

Temaene Skårderud tar opp i boka inviterer til ettertanke og refleksjon der han forflytter seg på kryss og tvers i det moderne menneskets urolige sinn. Ukens smakebit er hentet fra kapittelet "Mannen uten egenskaper". Her beskriver Skårderud en mann som føler at han mangler all orginalitet. Mannen synes at alt han sier og tenker er kopiert fra andre, med ett unntak:

"Med litteratur var det helt annerledes. Der hadde han flere ganger hatt en sterk opplevelse av å "komme hjem". En utenforstående kunne mene at dette bare var ord som hadde klumpet seg sammen. For S. var denne ordklumpen selve meningen. I det litterære språket hadde han flere ganger møtt selve livsfølelsen, fordi setningene ga gjenkjennelse. Han leste ikke for å bli underholdt, men for kjenne liv."

Uro er absolutt ingen "nattbordsbok", og den krever mye av meg som leser! Likevel fortsetter jeg å lese, for boka er godt skrevet og temaene forfatteren tar opp like spennende og aktuelle i dag som da boka kom ut.

Alle ukens søndags-smakebiter finner du her. Kanskje du lar deg inspirere?

En smakebit på søndag # 16 Sumobrødre av Morten Ramsland

En smakebit på søndag er en ukentlig bloggutfordring hos Marit på bloggen Flukten fra virkeligheten. Her oppfordres man til å gi en liten smakebit fra boken man holder på med akkurat nå og dele den med andre blogglesere.

Nå er den danske forfatteren Morten Ramsland endelig tilbake med ny roman! For seks år siden kom forfatteren ut med en av mine favorittbøker, "Hundehode", en fantasifull, morsom og burlesk familiekrønike fra 1900-tallets Bergen. Siden det har jeg ventet på mer, og den nye boka Sumobrødre ser ut til å innfri de høye forventningene jeg hadde på forhånd.

Lars er 11 år og vokser opp i boligområdet Paradishagen. Til tross for navnet er stedet langt fra noe paradis. I nabolaget hersker en streng hakkeorden. Lars og kameratene herser med de mindre barna og lever selv i stadig frykt for juling av de større barna. Gjennom små, korte kapitler gir Ramsand oss innblikk i Lars sitt univers. Dette universet spinner både rundt kameratgjengen og Lars sin familie. Både vi og barna i boken aner at de voksne har sine hemmeligheter, og etterhvert begynner også noen av disse hemmelighetene å komme til syne.

Søndagens smakebit er hentet fra begynnelsen av kapittelet med det spenstige navnet "Stygg mann i grønn stasjonsvogn" (s.73):

 "Han stod nede i veien med bilen sin. Det var en grønn stasjonsvogn uten baksete, og den var full av skrot: gamle pappesker, jernstenger, rustne spiker og skruer, hageavfall. Først trodde jeg det var en tilfeldig gammel mann som satt og hvilte i bilen sin, men det var det ikke. Det var han."




Ramsland skriver kjempegodt, som alltid. Med varsom penn, og med både humor og varme, skildrer han Lars sin verden hvor mye ikke er slik det ser ut som ved første øyekast. Det er veldig bra lesning så langt!

Alle ukens søndags-smakebiter finner du her. Kanskje du lar deg inspirere?

En smakebit på søndag #15 Ett skritt etter av Henning Mankell

En smakebit på søndag er en ukentlig bloggutfordring hos Marit på bloggen Flukten fra virkeligheten. Her oppfordres man til å gi en liten smakebit fra boken man holder på med akkurat nå og dele den med andre blogglesere.

Jeg fikk ikke lest noen krim-bøker i påsken, men prøver nå å kompensere med en gammel godbit som jeg snappet med meg ved forrige bibliotekbesøk. I boka Ett skritt etter av Henning Mankell forvinner tre ungdommer på midtsommeraften. Litt senere blir en av Kurt Wallanders politikolleger funnet drept. Når de tre ungdommene dukker opp igjen, er også de myrdet. Finnes det en sammenheng mellom den døde politimannen og de myrdede ungdommene?

"Først forstod hun ikke hva det var. Så innså hun med forferdelse at det var mannen hennes som ropte om hjelp. Hun hadde akkurat reist seg opp fra pleddet da han kom springende. Hun kunne ikke vite hva som hadde skjedd. Ikke hva han hadde sett heller. Men han var helt hvit i ansiktet. Han kom snublende bort til pleddet og prøvde å si noe. Så besvimte han."

Jeg er kommet halvveis i boka og synes den er veldig spennende. Jeg er helt sikker på at jeg har lest den før, men da jeg verken gjenkjenner plottet eller husker slutten så gleder jeg meg til fortsettelsen!

Alle ukens søndags-smakebiter finner du her. Kanskje du lar deg inspirere?