Er det bare jeg som synes at dagen har fått færre timer etter at høsten satte inn for fullt? Hvor ble de lyse sommerkveldene av? De siste solstrålene på terrassen klokken 21.30? Litt hvitvin i glasset. De varme dagene (de få, vel og merke) er allerede glemt. Nå lukker man døren og holder seg inne, for klokken 17 er det jo allerede mørkt ute. Fyr på peisen. Et håndarbeid eller en god bok. Det er resepten i ganske mange måneder fremover. Man får gjøre det beste ut av det!
Jeg tar en pust i bakken mellom alle mine lese-lange-men-gode-bøker-prosjekter. En bok på bare 138 sider er ikke hverdagskost for meg, men dette er ikke hvilken som helst bok. Victoria av Knut Hamsun er en liten historie om de store tingene i livet. Om forelskelse og kjærlighet, om livet og døden. Jeg har lest Hamsun før, men ikke denne. Det var nok på tide!
Min utgave er kledd i Hamsuns alderdommelige språkdrakt. Det gjør ingenting for leseopplevelsen. Av og til er det deilig å bare lese sakte - sakte:
Ja hvad var kjærligheten? En vind som suser i roserne, nei en gul morild i blodet. Kjærligheten var en helvedeshet musikk som får selv oldingers hjærter til å danse. Den var som margeritan som åpner si på vid væg mot nattens komme, og den var som en anemonen som lukker sig for et åndepust og dør ved berøring" (side 32)
En smakebit på søndag er en ukentlig bloggutfordring hos Marit på bloggen Flukten fra virkeligheten. Her oppfordres man til å gi en liten smakebit fra boken man holder på med akkurat nå og dele den med andre blogglesere.
Alle ukens søndags-smakebiter finner du her. Kanskje du lar deg inspirere?
