"[…] the protagonists of 1914 were sleepwalkers, watchful but unseeing, haunted by dreams, yet blind to the reality of the horror they were about to bring into the world."
I år er det 100 år siden første verdenskrig brøt ut, noe som ikke går ubemerket hen her på bloggen min. Jeg har nemlig som mål å lese bøker som på en eller annen måte relaterer seg til krigsårene 1914-1918. Jeg hadde egentlig tenkt å se nærmere på denne perioden utelukkende gjennom skjønnlitterære tekster. Ganske raskt innså jeg at jeg måtte ta med sakprosa på leselisten. Det jeg husket om temaet fra historietimene på skolen var nemlig litt vagt. Under press kunne jeg hente frem stikkord som Skuddene i Sarajevo, ikke-angrepsplaner, ententer og allianser, vestfronten og skyttergravskrig fra hukommelsen. Men hvordan hang det hele sammen? Jeg trengte uten tvil en oppfriskning av historiske fakta for at leseprosjektet skulle bli komplett.
De siste månedene har jeg derfor lest sakprosaboken
The Sleepwalkers. How Europe went to war in 1914 av den australske historikeren Christopher Clark. Clark er professor i moderne historie ved Universitetet i Cambridge (UK) og har skrevet flere bøker med nyere europeisk historie som tema. Da
The Sleepwalkers... kom ut i 2012 ble den raskt en internasjonal bestselger. Jeg valgte meg Clarks bok både på grunn av de gode omtalene boka har fått i internasjonal presse og fordi den begynner i riktig ende av mitt prosjekt.
The Sleepwalkers… er, kort oppsummert, en grundig analyse av hvordan første verdenskrig faktisk kom i stand. I boka ser forfatteren nærmere på resonnementene til de europeiske stormaktene for å gå til krig, og han setter vurderingene og handlingene deres inn i en bredere historisk og politisk sammenheng.
Da det østerriksk-ungarske kronprinsparet ble skutt og drept i Sarajevo juli 1914 uløste dette en internasjonal krise av dimensjoner. På kontinentet ble sovende allianser og gammelt fiendskap vekket til live. I det multietniske Østerrike-Ungarn, og da særlig på det evig urolige Balkan, hadde man over lang tid sett en ulmende nasjonalisme. Disse strømningene kom enda tydeligere til overflaten etter attentatet. I løpet av få sommeruker var alle de europeiske stormaktene, Frankrike, England, Russland, Tyskland, Italia og Østerrike-Ungarn, trukket inn i et komplekst og sjansefylt maktspill, fylt av provokasjoner og heftige ordskifter. At drapet på de keiserlige tronarvingene skulle resultere i den blodigste krigen på europeisk jord var likevel ikke gitt på forhånd.
Clark argumenterer for at juli-krisen var en katalysator, snarere enn en direkte årsak til krigsutbruddet. I boka viser forfatteren hvordan det allerede før 1914 var etablert en rekke strukturer, særlig geopolitiske, som styrte aktørenes handlingsvalg. Kolonikappløpet bidro til å øke spenningsforholdet mellom de europeiske stormaktene, og statenes imperialistiske ambisjoner førte til tilspissede konflikter både i Afrika, Kina, Persia, Tibet og Afghanistan. Spesielt
Tangierkrisen (1905) og
Agadirkrisen (1911) la stort press på forholdet mellom Tyskland, Frankrike og England. De to Balkankrigene (1912-1913) bidro også til å ytterligere forsterke de to kontinentale alliansene,
Trippelententen og
Trippelalliansen.
Det som gjør Clarks analyse spesielt interessant er at forfatteren ikke peker ut syndebukker. På skolen lærte vi at første verdenskrig hovedsakelig kom i stand som en følge av tysk aggresjon og militarisme. Clark utfordrer og nyanserer dette synet. I stedet for å fordele skyld argumenterer forfatteren for at krisen i 1914 må betraktes som en moderne politisk hendelse som involverte mange aktører med sterke egeninteresser. Utfallet av krisen, altså krigen, skyldtes ikke nødvendigvis aggressiviteten til én nasjon. Forfatterens poeng er at krigsutbruddet heller bør betraktes som et resultat av interne forhold og prosesser hos den enkelte europeiske stormakt.
For fullt ut å forstå årsakene til første verdenskrig er det derfor ikke tilstrekkelig å bare se på utenrikspolitiske forhold, sier Clark. Innenrikspolitiske faktorer hadde svært mye å si for utfallet. På den ene siden var det stadige gnisninger mellom politikere og det militære om politikk, penger og prioriteringer. Dette la forholdene til rette for de stemmene som ønsket en krig. På den annen side, og dette syntes jeg var veldig interessant, hadde mange av de involverte aktørene god kjennskap til hverandre fra tidligere konflikter i inn- og utland. Da snakker vi ikke bare om kong George V (Storbritannia), Keiser Wilhelm II (Tyskland) og Tsar Nikolai II (Russland) som var både statsoverhoder og fettere. Clark viser med mange eksempler hvordan retorikken til politikere, diplomater og militære var farget av mistillit og gamle antipatier. Denne type argumentasjon skulle vise seg å være svært avgjørende for stormaktenes endelige beslutning om å gå til krig.
Jeg er glad for å ha lest Christopher Clarks bok selv om den var litt av et langtidsprosjekt!
The Sleepwalkers… ga meg både en solid repetisjon av historiepensum og mye ny kunnskap om årsakene til første verdenskrig. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg til tider opplevde boka som i overkant faglig «tung». Samtidig er det nettopp presisjonsnivået, den store detaljrikdommen og den grundige analysen som er bokas store styrke. Clark gir med denne boka et unikt og spennende innblikk i det komplekse diplomatiske spillet som fulgte av juli-krisen. Jeg er ikke i tvil om at Clarks bok vil bli stående som et viktig referanseverk når senere historier om første verdenskrig skal fortelles.
