søndag 18. august 2013

The good doctor av Damon Galgut


For tiden lar jeg meg fascinere av stemmene fra «det hvite Afrika». Mens jeg i fjor leste bøker med handling fra India er det i år litteratur fra Sør-Afrika som gjelder. Landets voldelige og kontrastfylte historie er vanskelig å gripe, og nok en gang søker jeg til bøkenes verden i et forsøk på å forstå. Det som trekker meg mot denne delen av verden er arven fra koloni-tiden og skillelinjene som fortsatt eksisterer i landet, dobbeltheten, brutaliteten og skammen. Alltid skammen. Den som J.M Coetzee så mesterlig beskriver i sin selvbiografiske roman Barndom. Dagens sør-afrikanske forfattere forteller historier om levde liv, langt fra Karen Blixens kenyanske farm og mine egne sør-afrikanske ferieminner. Det er til tider både opprivende og svært provoserende lesning.

For en stund tilbake ble jeg ble tipset om forfatteren Damon Galgut av Clementine, norske bokbloggeres ukronede Bookerpris-dronning. Sør-afrikanske Galgut (f. 1963) er blitt shortlistet til Bookerprisen to ganger, først for romanen The good doctor (2003) som var hans internasjonale gjennombrudd og senere for boka In a strange room (2010). I likhet med sine nobelprisvinnende landsmenn Gordimer og Coetzee gir han leserne et autentisk innblikk i hva det vil si å være sør-afrikaner - på godt og på vondt.

The good doctor er historien om et usannsynlig vennskap mellom to svært ulike menn. Frank Eloff og Lawrence Walker arbeider begge som leger på et avsidesliggende sykehus i den sørafrikanske provinsen. Det hviler et spøkelsesaktig skjær over dette sykehuset i ingenmannsland. Det mangler både pasienter, ansatte og ressurser. Den nyankomne Lawrence har et sterkt ønske om forandring, og planene hans om å etablere klinikker i de omkringliggende landsbyene blir møtt med entusiasme. Frank er den eneste som er skeptisk til den nye kollegaens ideer, noe som setter forholdet mellom de to mennene på prøve.

Forfatter Damon Galgut

Galguts roman er på bare drøye 200 sider men rommer et helt lands tro og tvil på fremtiden. De to hovedpersonene, Frank og Lawrence, speiler dette. Lawrence er den litt naive idealisten som frivillig søker seg til sykehuset som ligger i et av Sør-Afrikas homelands, reservater som apharteid-regimet opprettet for sine svarte innbyggere. Han har en sterkt tro på at forandring er mulig og at skillelinjene i samfunnet nå har opphørt: "You mean politics (...) But that's all past now. It doesn't matter any more." Frank er realisten, eldre og mer kynisk i forhold til omgivelsene enn kollegaen: "The past has only just happen. It's not past yet." I løpet av romanen får Frank rett i at menneskene endrer seg saktere enn politikken. Likevel er det mye han ikke forstår. Blant annet har han vanskelig for å ta inn over seg situasjonen til den svarte befolkningen. I løpet av historien innleder han et forhold til en svart kvinne, men må gi det opp på grunn av kulturforskjellene: "I was only here to learn again how much I didn't know and would never understand."

Jeg satt igjen med en litt ambivalent følelse etter å ha lest Galguts roman. På den ene siden synes jeg Galgut lykkes med å vise utfordringene det nye Sør-Afrika står ovenfor. Det hele er svært troverdig. Selv om apartheid-regimet er avskaffet er skillelinjene i samfunnet fortsatt tydelige, både de geografiske, økonomiske og ikke minst når det kommer til rase. Innlærte handlingsmønstre er vanskelige å endre, noe Frank er et godt eksempel på. Jeg synes dessuten at forfatteren beskriver de til dels skjøre relasjonene mellom menneskene i boka svært godt. Det er vond lesning og gjør The good doctor til en roman som sitter lenge i kroppen.

På den andre siden, og det er her det ambivalente kommer inn, følte jeg at kulturforskjellene kom litt i veien for leseopplevelsen. Det er nok bare meg, men jeg syntes det var vanskelig å identifisere meg med noen som er så farget av sitt lands kultur og historie som det hovedpersonene i denne boka er. Denne kulturen og historien ligger som et premiss for Galguts fortelling, og jeg savnet å få med meg alle nyansene. Men for all del, dette er en bok som er verdt å få med seg! Jeg håper bare at følelsen av motløshet og maktesløshet som jeg satt igjen da boka var ferdig ikke gjenspeiler hva Sør Afrika har i vente.


10 kommentarer:

  1. Dette var jo et supert tips! Jeg henger litt etter med anbefalingene til Clementine, så denne hadde jeg ikke notert meg ennå. Skal absolutt lese den.

    Sikkert et idiotisk spørsmål, men tror du det hadde noe å si for din opplevelse av boka, at du er hvit?

    SvarSlett
  2. Det er absolutt ikke noe idiotisk spørsmål! :)

    Jeg tror nok snarere leseopplevelsen ble styrt av at jeg er norsk, oppvokst som jeg er i ett av verdens beste og rikeste land. Kulturforskjellene er store, uansett om man er sort eller hvit, tror jeg. Og det er nettopp isse kulturforskjellene som er så spennende å utforske gjennom litteraturen.

    Jeg glemte å skrive at Galguts roman ikke går så mye i dypet når det gjelder følelser. Det blir opp til leserne å tolke ut i fra det personene sier og gjør - altså det ytre.

    SvarSlett
  3. Hmmm, jeg er nå ikke helt sikker på hvordan jeg skal forklare meg(?)
    Lurer på en måte hvor stor innvirkning det har at du også har besøkt Sør-Afrika?
    Tror du på en måte at din opplevelse kun er kulturelt betinget?
    Jeg tipper vi har ganske lik bakgrunn (hva angår kultur), derfor lurer jeg litt på noe sånt som..tror du jeg vil oppleve boka annerledes som "gul"?
    Uff, dette ble veldig klønete...

    SvarSlett
    Svar
    1. Hmm...jeg er ikke helt sikker på om jeg svarer deg rett nå ;) MEN jeg prøver. Jeg er litt usikker på om hudfarge preget leseopplevelsen. Jeg tenkte mer på at dersom jeg hadde vært sør-afrikaner (svart eller hvit) så hadde jeg skjønt enda bedre hvilke demoner de hvite legene Frank og Lawrence kjemper med. Det er mye som ikke sies i denne boka - det er opp til leserne å skjønne hva - om du skjønner???

      The good doctor må være en flott lesesirkelbok. Her er det mye å snakke om!

      Slett
    2. Grøss og gru...tusen takk for svar på en særdeles tåpelig kommentar ;-) I det jeg trykka publiser så jeg at det jeg hadde skrevet ikke ble helt sånn jeg hadde tenkt. Fikk ikke til å slette kommentaren. Så nå har jeg kviet meg for å kikke innom bloggen din i flere dager...

      Bare se bort fra det jeg skreiv. Får ikke til å forklare hva jeg egentlig mente, dessuten var det ikke sååååå viktig heller ;-)
      Men dette er uansett som du sier en veldig bra bok for lesesirkler. Har bestilt meg et eks.

      Slett
    3. Du er herlig! Jeg ler så jeg holder på å falle ut av sofaen :) Jeg syntes du stilte et utfordrende spørsmål, jeg, som ikke var lett å besvare. Det var godt at du turde å stikke innom bloggen igjen, og kult at du har bestilt et eksemplar av boka også!

      Slett
  4. Fantastisk god omtale. Du tar virkelig boken helt på kornet!

    Den maktesløsheten og motløsheten du beskriver er akkurat det jeg også opplevde etter å ha lest boken. Den er på en måte mer lavmælt enn andre av bøkene jeg har lest fra Sør-Afrika, og likevel er det den som kanskje har gjort sterkest inntrykk. Nettopp av grunnene du gir. Jeg syns plasseringen av boken var god, og den lærte meg mye. Som du helt korrekt påpeker er det vaeldig vanskelig å vite hvordan vi er farget av vår egen kultur i møtet med en slik bok. Kanskje vi identifiserer oss med den "gode doktoren"? Men man må også godta premissene Galgut legger til grunn. Det er et interessant tankekors. En mørk bok, og personlig liker jeg fortellerstilen mye bedre enn Coetzee som blir for kald og macho for meg - - selv om han natuligvis skriver glimrende.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det høres ut som om vi har hatt mye av den samme leseopplevelsen, Clementine. Takk for at du delte!

      Jeg tror du har helt rett i at det er lett å identifisere seg med "den gode doktoren". Man håper på en "happy ending", at han skal lykkes med prosjektene sine. Fra mitt (kulturelle?) ståsted er det lett å kjenne frustrasjon over Franks manglende vilje til endring. Han virker tilsynelatende tilfreds med å vente og se situasjonen an...
      Likevel er kanskje Franks nøkternhet en mer troverdig strategi i møtet med det nye Sør-Afrika. Jeg er i alle fall enig med deg at dette er en mørk bok med mange lag!

      Slett
  5. Denne skal jeg definitivt lese!

    Interessant dette du sier om at manglende kulturell erfaring kan være et "hinder". Merkelig nok gjør det at jeg føler meg ennå mer fristet til boka, det gir et inntrykk av at boka er skrevet for Sør-Afrikanere. Ofte opplever jeg at bøker fra mer eksotiske land, kun er skrevet for oss her i vesten (eks, alle de hundrevis av kinesiske bøker som er skrevet av eksilforfattere og omhandler kulturrevolusjonen) og ofte lider under at de prøver å overforklare den historiske sammenhengen. Hvis det ga noe mening.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg synes du setter fingeren på noe veldig viktig! Og interessant! Jeg tror absolutt du har rett i at en del bøker fra "eksotiske" land skrives for et annet "marked." Det er klart at det farger historiene som fortelles. Dette er selvfølgelig ikke alltid noe negativt, da det kanskje gjør bøkene lettere tilgjengelige for flere lesere. Samtidig er det spennende å lese noe mer, hva skal vi kalle det, autentisk?

      Jeg kan absolutt anbefale deg Galguts bok. Teksten er ikke vanskelig tilgjengelig, men det er nettopp forfatterens mange "understatements" som gjør The good doctor så spennende! :)

      Slett