Leseåret 2015 – En oppsummering

Nok et leseår er tilbakelagt, og tradisjonen tro skal det hele oppsummeres, analyseres og vurderes. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med bokåret 2015, selv om forbedringspotensialet må sies å være stort når det gjelder selve bokbloggingen. Det siste året har jobben tatt mye av tiden min. I tillegg har trening (40-årskrise), diverse oppussingsprosjekter og familien (selvfølgelig) blitt prioritert. Slik blir det også fremover, men jeg har som mål å få skrevet enda litt oftere om de bøkene og tingene som jeg brenner for.

Uansett, tallenes tale er klar:

Jeg leste 48 bøker i 2015.

I år har jeg:

• Lest 39 papirbøker, 8 e-bøker og hørt 1 lydbok.
• Lest 27 skjønnlitterære bøker og 21 sakprosabøker. Andelen sakprosa øker år for år.
• Lest 36 bøker på norsk, 8 på engelsk og 4 på tysk.
• Lest forfattere fra 7 land: Norge, Tyskland, Nederland, Storbritannia, USA, Frankrike og Østerrike.

Kort oppsummert kan man si at temaene for 2015 lesningen har vært Sagatid og Krig.

En oversikt over alle bøkene jeg leste i 2015 finner du her.


De beste sakprosabøkene jeg leste i i 2015:

1) The Lost (norsk: Forsvunnet) av Daniel Mendelsohn  

Jeg må innrømme at ikke alle bøker om andre verdenskrig griper meg like sterkt, men i sommer har jeg lest en bok jeg uten å nøle vil anbefale alle som er interessert i temaet Holocaust. I mer enn 30 år har den amerikanske skribenten Daniel Mendelssohn (1960 -) lett etter svar på hva som hendte med familiens jødiske slektninger i Polen under andre verdenskrig. Dokumentarboka «The Lost: A Search for Six of Six Million» (2006) er resultatet av denne mangeårige jakten på svar på spørsmålene som det nesten var for sent å stille.

2) Stasikinder av Ruth Hoffmann

Det er veldig synd at denne dokumentarboka ennå ikke er blitt oversatt til engelsk eller norsk, for dette er en bok som tar for seg livet i DDR sett fra barnas ståsted. Forfatteren har dybdeintervjuet folk om deres barndom og oppvekst i skyggen av det øst-tyske regimet. Felles for dem som forteller sin historie er at foreldrene deres hadde en tilknytning til Stasi (den øst-tyske etterretningstjenesten). Foreldrene kunne f.eks. være ansatte i de hemmelige tjenestene eller de var dissedenter (og dermed overvåket av Stasi). Noen hadde også foreldre som spionerte for enten den ene eller andre siden.

3) Shakespear. The World as Stage av Bill Bryson

Bill Bryson har skrevet bøker om alt mellom himmel og jord. Jeg liker ham desidert best når han skriver om andre enn seg selv. Det er også tilfellet når det gjelder biografien hans om William Shakespear. Dette er en ganske kort og konsis bok som likevel favner mye. Her får leserne en god innføring i hva man vet om Shakespear, og kanskje enda viktigere: alt man ikke vet om dramatikeren. Selv om Shakespears verker er udødelige er mye av livet hans ukjent for oss. Shakespear selv kan virke utilnærmelig men Bryson klarer å levendegjøre både ham og tiden han levde i for oss lesere


Hederlig omtale: Erika Fatland "Sovjetistan", Bjørn Westli "Fars Krig" og Erik Larson "I dyrets buk."


Den beste romanene jeg leste i 2015:


Krig og terpentin av Stefan Hertmans

Denne romanen var uten tvil årets litterære høydepunkt! En fantastisk roman som er basert på erindringene til forfatterens bestefar. Vi får høre om bestefarens barndom og oppvekst i Gent, Belgia, rundt århundreskiftet, soldattilværelsen hans under første verdenskrig og livet i mellomkrigstiden. Dette er mer enn «nok en» bok om krigens råskap. Romanen er også en hyllest til bestefarens liv og en gripende slektsroman. Boka anbefales på det sterkeste! (Se min omtale her)



Hederlig omtale: Oscar Wilde "Bildet av Dorian Gray", Hans-Ulrich Treichel "Der verlorene" (norsk: "Den bortkomne") og W.G. Sebald "Austerlitz."


Intet leseår uten klassikerne:

Hvert år forsøker jeg å lese noen av bøkene som står oppført på 1001-listen over bøker man må lese. I 2015 har jeg kunnet krysse av 9 titler på denne listen:

• Oscar Wilde: Bildet av Dorian Gray
• W. Somerset Maugham: Livets lenker (Bok 1 og 2)
• D.H. Lawrence: Sønner og elskere
• Philip Roth: Operation Shylock
• Evelyn Waugh: Brideshead revisited
• W.G. Sebald: Austerlitz
• W.G. Sebald: De utvandrede
• W.G. Sebald: Saturns ringer
• W.G. Sebald: Vertigo

Som dere ser har jeg gjort en dypdykk i forfatterskapet til den tyske forfatteren Sebald (1944-2001) i år. Jeg har lest fire av romanene hans og er fortsatt usikker på om dette er gull eller gråstein. Sebald er ikke en lett tilgjengelig forfatter. Noen ganger er teksten nesten ugjennomtrengelig, andre ganger lett som spindelvev. Jeg liker stemningen i bøkene veldig godt og nyter språket. Samtidig heftet ikke historiene seg noe særlig. Men jeg synes å huske at handlingen dreide seg rundt temaene evig tåke, engelsk landsbygd og falmede minner. Jeg anbefaler Sebalds bøker til dem som vil lese noe annet, besynderlig og unikt