torsdag 21. juni 2012

Nostalgi # 3 Tommy & Tigern

Bildet er hentet herfra

Jeg har lest en del tegneserier i min tid, men jeg har ikke kost meg så mye med noen annen tegneserie som med Bill Watersons Tommy og Tigern! Det første tegneserieheftet med de to gode kameratene kjøpte jeg i 1988, for 99,- på Mosseporten Senter, og jeg abonnerte på bladene i mange år - helt frem til Waterson la ned tegnepennen for godt. 

Når man leser Tommy og Tigern trer man inn i en 6-årings univers. Tommys fantasi er uten grenser, og sammen med den høyst levende tøytigeren Tigern er ingenting umulig: Tidsmaskiner, duplikatorer og romreiser (Romhelten Spiff!), verdensherredømme utøvd fra trehytta og sandkassa, snømenn-zombier, dinosaurer og monstre under senga, endeløse sommerdager med Supertommy, Sukkerbomber og Tommyball. For ikke å glemme hat/kjærlighetsforholdet til flinkis-jenta Marianne og angsten for Barnevakten.

Humoren i denne tegneserien går fra det spinnville og absurde over til lune og alvorlige øyeblikk. Skolen, med sine regnestykker og historieprøver, er ikke enkel for Tommy, og da er det godt å ha en fantasiverden å flykte inn i. Tegneren Waterson våger også å ta opp emner som berører oss på et annet nivå utover det rent underholdende. Vi lever med Tommy når Tigern blir borte, bortrøvet av en hund, eller når de finner et sykt ekorn som senere dør. Vi føler med Tommy og familien når de kommer hjem fra ferie og oppdager at det har vært innbrudd i huset.

Det er vanskelig å velge en favoritthistorie bland alle Tommy og Tigern-stripene, men en av mine store favorittene er episoden hvor Tigern skal klippe Tommy og ender opp med å skamklippe ham. Etter den obligatoriske slåsskampen bli de to enige om at Tommy skal gå med hatt for å skjule den mislykkede sveisen. Tommy forvandles så til detektiv, sittende i et røykfyllt kontor. Til slutt oppdager den strenge sekretæren (mammaen) selvfølgelig frisyren. Hun blir gal og nekter å tro på Tommys forklaring at det hele er Tigerns verk.

En annen av mine favoritter er historien der Tommy har samlet inn masse kuponger for å få en lue med propell fra frokostblandingsprodusenten. Vi følger Tommy gjennom den (ulidelige) ventetiden. Når lua endelig dukker opp i posten klarer Tommy å ødelegge propellen. Tommy skylder på Tigern, og det blir slåsskamp. Faren kommer heldigvis til unnsetning, men nå viser det seg at man faktisk ikke kan FLY med lua på hodet. Hele historien ender med at esken som lua kom i blir mye mer interessant.

Tommy er en liten Peter Pan-figur. Han blir aldri eldre, men forblir i sitt eget 6-årings-univers. Jeg tror nettopp det er grunnen til at det er så lett å like denne tegneserien. Personene i serien, også Tigeren, er lette å kjenne seg igjen i. Og hvem skulle ikke ønske å ha en så trofast venn som Tigern og et eget fantasi-univers å rømme inn i fra tid til annen?

Kanskje du har en favoritt blant Tommy og Tigern-historiene som du vil dele?

--------------------------------
I spalten Nostalgi mimrer jeg om bøker som gjorde inntrykk på meg som ung leser, den gang man leste uten filter. Bøkene jeg skriver om her representerer mange ulike sjangre og ganske sikkert også et stort spenn i kvalitet. Men hva er vel kvalitet? Det viktigste er at bøkene i denne spalten har vært med å påvirke meg og gjøre meg til den leseren jeg er i dag. God lesning!

4 kommentarer:

  1. Bloggen RABBABABB har samlet mine Tommy&Tiger'n favoritte på én side. Variasjoner rundt emnet "snømenn". Jeg lo så jeg grein første gangen jeg leste dem :-) Sjekk linken:

    http://rabbababb.no/sn%C3%B8mann-tommy-og-tigeren-style/

    SvarSlett
  2. Takk for linken! Her var det gjensyn med mange morsomme striper. Han er jo et geni til å bygge snømenn denne Tommy, men jeg har aldri helt funnet ut om de flotte (men morbide) snøfigurene han lager er "på ordentlig" eller kun eksisterer i fantasien hans. Ingen andre ser ut til å sette pris på snøbødlene hans...

    SvarSlett
  3. Dette var gøy! Liker også Tommy og Tigeren veldig godt. Men foretrekker kanskje å lese de på engelsk? Jeg liker veldig godt Marianne/Susie Derkins. Når vi spiller spill og lignende hender det ofte at jeg sier jeg har "barnevaktflagget" når ting ikkee går helt min vei ;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hi, hi, "barnevaktflagget" var en god unnskyldning! Jeg er også litt flinkis-jente og synes det er lett å kjenne seg igjen i Marianne (stakkars) og hennes fortvilelse over Tommy!

      Slett