Jakten på Sigurd Jorsalfare av Øystein Morten
I krypten under Akershus slottskirke ligger det kongelige mausoleumet hvor flere norske konger er stedt til hvile. I 2013 fikk forskere tillatelse til å hente ut en spesiell hodeskalle fra krypten. Denne hodeskallen skulle etter sigende tilhøre den myteomspunne sagakongen Sigurd Jorsalfare. Forskerne har foretatt en grundig analyse av kraniet, blant annet har de gjort en ny aldersdatering av skallen. Det store spørsmålet har selvfølgelig vært om dens opprinnelse faktisk kan føres tilbake til Sigurd Jorsalfares tid. Og resultatet av undersøkelsene? Ja det er det altså blitt bok av.
I dokumentarboka «Jakten på Sigurd Jorsalfare» går religionshistoriker og forfatter Øystein Morten (f.1973) opp sporene etter den sagnomsuste vikingkongen. Selv om sagalitteraturen skildrer mange episoder fra Sigurds liv i fargerike vendinger, så vet vi fortsatt lite om hvem han egentlig var som person. Det vi i korte trekk vet er at han levde i perioden 1090-1130 og at han var en av kong Magnus Berrføtts tre sønner. Sigurd var bare 18 år gammel da han dro ut på kombinert pilgrimsferd og korstog til Jerusalem (Jorsalaland), en reise som gjorde ham berømt. Tilbake i Norge regjerte han landet sammen med broren Øystein, og han fortsatte også som konge også etter at broren døde. Etter hjemkomsten fra Det hellige land antyder sagaene at noe er galt med kongen, og flere forskere har spekulert i om kongen rett og slett ble gal på sine siste dager.
Med denne boka gir Øystein Morten gir oss lettlest, men likevel grundig innføring i Sigurds Jorsalsfares dramatiske liv. Hovedtyngden av boka er viet til pilgrimsreisen og oppholdet hans i Jerusalem, men tiden før og etter denne reisen blir også gjort grundig rede for. Forfatteren veksler mye mellom fortid og nåtid i boka. Når fortiden skal gjenfortelles bruker han en rekke historiske kilder som utgangspunkt. Både sagaene, skaldekvad og utenlandske skildringer bidrar alle med sine biter til puslespillet. I nåtid har forfatteren foretatt den samme reisen som Sigurd gjorde dengang, og ved selvsyn testet sannhetsgehalten i flere av sagalitteraturens historier om ferden. I boka ser Morten også nærmere på det antatte sykdomsbildet til Sigurd og setter frem hypoteser om hva som feilte ham. Undersøkelsen av kraniet i krypten i 2013 følger også som en rød trå gjennom boka. Samlet gir dette leseren et tydeligere og ikke minst oppdatert bilde av hvem Sigurd Jorsalfare var, hva som drev ham og hva slags tid han levde i.
Det er lett å la seg smitte av entusiasmen og fortellergleden til forfatter Øyvind Morten. Det er en spennende historie han serverer oss, og dramaturgien i boka er suveren. Jeg tok meg stadig i å tenke at jakten på Sigurd Jorsalfare hadde egnet seg godt som tv-program. Fremstilt på denne måten burde sagalitteraturen være en sann gullgruve for fjernsynskanaler som National Geographic og History Channel. Samlet sett var jeg veldig begeistret for denne boka, men fremstillingen av sagakongen som psykiatrisk "case" hellet litt vel mye mot det tendensiøse. Det kan godt være at Sigurd var psykisk psyk, at han "var gal," men at en diagnose kan utledes på grunnlag av tusen år gamle kilder er jeg svært skeptisk til.
Uansett: Jeg har ikke tenkt på norske kongerekker, Snorre, Heimskringla og skaldekvad siden jeg gikk på videregående. Nå er jeg virkelig blitt inspirert til å lese mer om denne perioden i norsk historie. Det hele begynte egentlig med dokumentaren «Den svarte vikingen» av Bergsveinn Birgisson (utgitt på norsk 2013) som jeg leste før jul. Birgissons bok tar for seg den nærmest glemte historien til en av de mektigste landnåmsmenn på Island på 800-tallet, Geirmund Heljarskinn. «Jakten på Sigurd Jorsalfare» har forsterket denne gryende nysgjerrigheten på vikingetiden. Jeg ser frem til å lese Mortens andre bøker, «Magnus den gode» (utgitt 2011) og «Jakten på Olav den hellige» (utgitt 2013).
Å gå rett til kildene anbefales også, se f.eks Heimskringlas saga om Magnussønnene.
 |
| «Kong Sigurd og hans menn rir inn i Miklagard.» Tegning av Gerhard Munthe i |
Det finnes så utrolig mye spennende i norsk historie at egentlig trenger man ikke lese oppdiktede eventyr! Jeg fikk sansen for de hjemlige trakter da jeg studerte ifjor og forfjor, men har ennå ikke kommet igang med planene mine om å lese mer om vikingene og kongene våre. Har startet på Historien om Norge av Alnæs, men har ikke kommet lenger enn halvveis i det første av fem bind. Den skal garantert leses ferdig. Litt morsomt at bøkene starter med istiden de første byggeplassene på vestlandet i Norge, kun 5 minutter i bil fra hvor jeg er vokst opp :-)
SvarSlettSå spennende, Marianne! Av og til glemmer man litt hva dette landet har å by på av historie. Karsten Alnes var et godt tips! Jeg mener jeg leste noen av bindene hans da de kom ut, men kanskje de er verdt et gjensyn?
Slett